Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Rapport/avhandling – Urbant skogbruk. Forvaltning av skog i by- og tettstedkommuner
Vegard Gundersen
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Skog er den vanligste naturtypen i folks nærmiljø i Norge. Skogen er sterkt påvirket av skogbrukspraksis siste 50-100 år. På 1970- og 1980-tallet ble det utarbeidet retningslinjer for tilpasninger av skogsdriften i rekreasjonsområder. Anbefalingene gikk ut på en større differensiering i skogskjøtselen. Tilpasninger av skogsdriften ble da gjennomført i noen større byer, men hadde utover dette lav prioritet i lokale planer i de vel 900 andre norske byer og tettsteder. Siden 1990-tallet har det blitt større fokus på naturvern og biologisk mangfold. I dag bor om lag 80 % av den norske befolkning i byer og tettsteder. Urbane skoger beliggende inne i eller i nærheten av byer og tettsteder i Norge, utgjør i underkant av 2 % av skogarealet. Bruk av skog i fritiden betegnes som skogbesøk, og nasjonale brukerundersøkelser antyder at det årlig gjennomføres om lag 100-200 millioner skogbesøk. Rapporten understreker betydningen av sosiale verdier i urbane skoger, der folkehelse, oppvekstmiljø, og skogens estetiske kvaliteter er viktigst. Dette er samfunnsverdier som langt overstiger direkte salgbare produkter fra skogen, men samtidig er dette verdier som i liten grad er realiserbare for skogeiere. Rapporten angir et behov for å utvikle forvaltningsmodeller og planer med større fokus på menneskets adferd og naturopplevelser. Jeg skisserer noen alternative spor å følge, knyttet til et bedre planverktøy og metoder for mer lokaltilpasset skogskjøtsel. Forvaltningen av urbane skoger synes også å stå seg på større grad av tverrfaglig samarbeid og involvering av lokalsamfunnet. Det foreslås en firedelt forvaltningsmodell beregnet for urbane skoger med kategoriene A. Generelle hensyn, B. Spesielle hensyn, C. Verneområder og D. Serviceskog.
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Det norske kulturlandskapet er i rask endring. Årlig legges ned over 3000 bruk. Dette har store konsekvenser for verdiene i kulturlandskapet. Skal kulturlandskapets verdier debatteres, må det tenkes helhetlig.Kulturlandskapet er møtepunktet mellom natur og kultur, og rommer derfor tverrfaglige verdier. Kulturlandskapet er en direkte konsekvens av jordbruket, vår historie, lokale tradisjoner og mye annet.
Sammendrag
Artikkelen drøfter saltinnhold i ulike bygningsdeler i Bryggen i Bergen, saltets opphav og betydning i forhold til bevaring av trevirket. Ulike nedbrytningsorganismer i saltholdig tømmer er også vurdert.
Forfattere
Kåre Hobbelstad Terje Gobakken Johan SwärdSammendrag
Landsskogtakseringen ble etablert i 1919, og siden den gang har Norges skogareal blitt taksert mer eller mindre fullstendig 8 ganger. I denne rapporten er Landsskogtakseringens registreringer som er relevante i forhold til Levende Skog standarder, analysert. Følgende 5 områder er belyst: 1) Biologisk viktige områder, 2) Gamle grove trær og død ved, 3) Hogstformer, 4) Myr og sumpskog og 5) Vannbeskyttelse Resultatene viser at andelen gammel skog har øket fra første taksering og fram til i dag. Det samme gjelder andelen død ved som i 7. takst var på 67 mill. m3. I 5-årsperioden fra 7. til 8. takst var det en tilvekst i død ved på 2,2 mill. m3 pr. år. Ellers viser resultatene at det stort sett er tatt hensyn til gjensetting av livsløpstrær ved foryngelseshogst, og det er stort sett satt igjen kantsoner mot myr, vann, elver og bekker ved hogst.
Forfattere
Nils Lexerød Tron EidSammendrag
Hovedmålsettingen med det foreliggende arbeidet har vært å kvantifisere potensielt areal for selektive hogster i barskog i Norge. Kvantifiseringen er gjort med utgangspunkt i en indeks som beskriver et areals egnethet for selektive hogster. Indeksen rangerer ulike arealer i forhold til hverandre basert på objektivt registrerte størrelser som beskriver diameterspredning, tilvekstpotensial, stabilitet og foryngelsesforhold. Med egnethet menes det biologiske utgangspunktet for at selektive hogster skal bli vellykket. At indeksen klassifiserer et skogareal som biologisk egnet for selektive hogster betyr nødvendigvis ikke at selektiv hogst er den mest lønnsomme behandlingen av arealet. Hvilken hogstform som til en hver tid er den økonomisk optimale vil en bare kunne få svar på gjennom kalkyler der en i tillegg til de biologiske forutsetningene tar hensyn til blant annet tømmerpris og kostnader knyttet til drift, skogkultur og kapital. Indeksen tar ikke hensyn til hvordan lokale faktorer som driftsforhold, klima, topografi, omkringstående skog og beitepress fra hjortedyr påvirker egnetheten for selektive hogster. Anslagene for potensielt areal er derfor bruttotall, og det må regnes med fratrekk i potensielt egnede arealer på grunn av slike lokale forhold. Landsskogtakseringens permanente prøveflater ble benyttet for å kvantifisere andelen av det produktive barskogarealet i hogstklasse III-V som egner seg for selektive hogster. Selektive hogster ble ikke vurdert som aktuell behandling på arealer med lauv- og blandingsskog, samt på arealer som ble ansett som driftsteknisk umulige med hjulgående kjøretøy. Det resterende arealet ble, med utgangspunkt i beregnede indeksverdier, klassifisert i kategoriene egnet, sannsynligvis egnet, sannsynligvis ikke egnet og ikke egnet for selektive hogster. Selektive hogster ble ikke vurdert som aktuell behandling på 60,3 % av det analyserte arealet. Tilsvarende tall for Hedmark og Oppland var henholdsvis 45,8 og 56,2 %. Totalt ble 6,2 % og 9,5 % av arealet i hogstklasse III-V klassifisert som henholdsvis egnet og sannsynligvis egnet for selektive hogster. For Hedmark og Oppland ble henholdsvis 4,1 og 6,2 % klassifisert som egnet, mens henholdsvis 11,5 % og 13,8 % ble vurdert som sannsynligvis egnet.
Forfattere
Tonje Økland Vegar Bakkestuen Rune Halvorsen Økland Odd EilertsenSammendrag
Question: Does the understorey vegetation of Norwegian boreal forests change in relation to broad-scale, long-term changes? Location: Norway. Methods: Permanently marked 1-m2 vegetation plots from 17 monitoring reference areas in forests dominated by Picea abies (11 areas, 620 plots) and Betula spp. (six areas, 300 plots) were analysed twice, at the start in 1988-1997 and 5 yr later (1993-2002). Species subplot frequency data were analysed separately for each area by univariate and multivariate statistical methods; 5-yr changes in single species abundances, species number per plot and species composition were tested. Results: Two distinct patterns of change were found: Abundance of several vascular plant species decreased in SE Norwegian Picea forests, most noticeably of species with a preference for richer soils, such as Oxalis acetosella. Abundance of many bryophyte species as well as bryophyte species number per plot increased in forests of both types over most of Norway. Conclusions: The pattern of vascular plant changes is probably a time-delayed response of long-lived, mainly clonal, populations to acidified soils resulting from deposition of long-distance airborne pollutants. The pattern bryophyte changes, with reference to the close link between climatic conditions for growth and abundance changes for Hylocomium splendens established in previous demographic studies, is related to climatic conditions favourable for bryophyte growth. We conclude that many forest understorey plants are sensitive indicators of environmental change, and that the concept used for intensive monitoring of Norwegian forests enables early detection of changes in vegetation brought about by broadscale, regional, impact factors.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
With wood, the moisture content is an intrinsic volatile property - constantly changing in accordance to the environment. For the efficient use of timber, knowledge about the MC is increasingly being requested, and the sawmill being required to reveal such information. This paper presents an algorithm for estimating, on a weekly basis, the running MC and MC variation of a timber lot. Input variables are the MC of the lot when leaving the kiln, storage condition and running weather observations. The model, described in mathematical terms, is valid for timber stored on stickers, i.e. under homogeneous air circulation, and meant for implementation in the sawmill’s MPS.
Forfattere
Erlend Ystrøm Haartveit R.A. Kozak T.C. ManessSammendrag
In this paper, we review the development of supply chain management (SCM) and identify a number of considerations for applying these techniques to the forest products industry. A review of the literature found that SCM initiatives were primarily customer focused, where a significant amount of market pull exists. However, the forest products industry is characterized by sales of commodity products with push marketing. Successful implementation of SCM in these types of supply chains were found to focus on efficiencies through: 1) increasing throughput and 2) reducing inventories. Potential for efficiency improvements are larger when a holistic perspective is applied, integrating processes across companies in the supply chain. Two supply chain mapping methods were identified from the literature as key techniques for use in the forest products industry, and these were applied to three case companies in the western Canadian province of British Columbia. In general, it was found to be especially challenging to apply these techniques (and SCM in general) to commodity-based supply chains because of uncertainty in raw material supply, the relatively long lead times in production, and production processes that generate a relatively high percentage of consequence products. However, the mapping processes yielded some promising results with respect to creating an overview of supply chain structures, time consumption, and inventories. One major benefit derived from applying these methods would be improved communications between actors, customers, and suppliers along the supply chain. The authors suggest that SCM mapping tools be modified to improve their performance in analyzing supply chains for the forest products industry.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
EMC is traditionally analysed using small, clear wood specimens. However, some discrepancy was observed in full-size boards in a sawmill. In this experiment specimens of varying length from 10 to 120 mm clear wood and from 120 to 900 mm natural quality were tested. Commercial spruce boards were used. After kiln drying and proper conditionning, the samples were kept in a constant climate (40 °C, 65% RH) for half a year, until apparent equilibrium was reached. The EMC was observed by the dry weight method separately for adsorption and desorption. The EMC (average for ad- and desorption) was found to increase proportionally to the natural logarithm of the specimen length. Further, clear wood showed sifgnificantly higher EMC than natural quality. While for desorption the EMC was hardly influenced by length, desorption was highly length dependent. The difference in EMC (desorption) between a full-length board and a 10-mm clear specimen was estimated to 0.013 (fraction of dry wood). Accordingly, the hysteresis A:D ratio decreased from 0.96 for the shortest specimens to 0.88 for the longest. The results verify and extend earlier findings and are important for understanding and estimating the wood-moisture interaction of kiln dried timber, particulary for high drying quality specifications. However, the difficulty of deciding the EMC for large specimens should not be underestimated.
Sammendrag
Pathogen colonization and transcript levels of three host chitinases,putatively representing classes I, II, and IV, were monitored with real-time PCR after wounding and bark infection by Heterobasidion annosum in 32-year-old trees of Norway spruce (Picea abies) with low (clone 409) or high (clone 589) resistance to this pathogen. Three days after inoculation, comparable colonization levels were observed in both clones in the area immediately adjacent to inoculation. At 14 days after infection, pathogen colonization was restricted to the area immediately adjacent to the site of inoculation for clone 589 but had progressed further into the host tissue in clone 409. Transcript levels of the class II and IV chitinases increased after wounding or inoculation, but the transcript level of the class I chitinase declined after these treatments. Transcript levels of the class II and class IV chitinases were higher in areas immediately adjacent to the inoculation site in clone 589 than in similar sites in clone 409 3 days after inoculation. This difference was even more pronounced 2 to 6 mm away from the inoculation point, where no infection was yet established, and suggests that the clones differ in the rate of chitinase-related signal perception or transduction. At 14 days after inoculation, these transcript levels were higher in clone 409 than in clone 589, suggesting that the massive upregulation of class II and IV chitinases after the establishment of infection comes too late to reduce or prevent pathogen colonization.