Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti Bakken Kristin KaspersenSammendrag
We have developed an image analysis system for mapping white clover pastures. The information from digital colour photographs is processed by a software, Trifolium.exe, specially designed for the purpose. The software estimates the coverage of clover, weeds and bare ground, and the unidentified rest of the total area is regarded as covered by grass. To evaluate the reliability of the estimates of clover content the clover on paper out-prints of non-processed images were marked manually and analysed by a photo scanner and a commercially available software. The outputs from Trifolium.exe and the estimates from scanned manual markings were highly correlated (r2= 0.81). A sensitivity test was conducted to quantify the impact of changes of six user-adjustable parameters of Trifolium.exe. The software output of clover coverage was sensitive for changes in three of them, soil coverage for changes in one of them, and weed coverage for changes in all of them. The fact that the digital image acquisition and analysis produce nearly continuous and exactly positioned data, implies further that it is a very appropriate tool for analyses of spatial dynamics in grass-clover pastures.
Forfattere
Jens Rohloff Rolf Nestby Johannes A. Folkestad Tor-Henning IversenSammendrag
Dyrking av dryppvatnet jordbær (Fragaria ananassa Duch.) under regntak ble undersøkt i tre forsøksfelt i Midt-Norge, ved Steinkjer (1999), Lensvik, Agdenes (2000) og ved Plantebiosenteret, Trondheim (2001-2002). Hovedmålet var å undersøke hvilket potensial regntak har for å unngå en massiv infeksjon av gråskimmel (Botrytis cinerea) på jordbærfruklten, som ofte skjer som en effekt av mye regn under sesongen midtsommers. Som en del av det treårige prosjektet ble det i det første året undersøkt parametre på smakskvalitet som løselig tørrstoff, pH og titrerbar syre. I tillegg ble innholdet av flyktige aromastoffer undersøkt med "headspace solide-phase microextractin" (HS-SPME) og gasskromatografi koblet med massespektrometri (GC-MS). Lysintensiteten (PAR) ble dramatisk redusert under regntaket ved overskyet og solfylt vær henholdsvis med 21% og 50% i Lensvik og 26% og 47% ved Plantebiosenteret. Imidlertid var parametrene for temperatur og luftfuktighet uendret. Innholdet av løselig tørrstoff og titrerbar syre for jordbær dyrket under regntak var litt redusert men forskjellene var ikke signifikante. HS-SPME studiet viste at biosyntesen av flyktige aromastoffer i jordbær som hørte til den kjemiske gruppen estere, ble litt redusert under regntak. Optimale klimatiske forhold i sommeren 2002 førte til danning av jordbær rik på karakteristiske flyktige stoffer (Plantebiosenteret). Detaljerte aromaprofiler fra hele sesongen, bekreftet variasjonen av noen stoffer med inflytelse på aroma, med avtagende nivåer av aldehyder (hexanal, (E)-2-hexanal) og økende konsentrasjoner med estere (metyl acetat, etyl butanoat, hexyl butanoat, etyl hexanoat) og mesifurane, et av de karakteristiske aromastoffene i jordbær. I kontrast til dette ble de summerte nivåene av esterifiserte aromakomponenter nesten ikke endret under regntak. Konklusjonen er at jordbærsmak og aromasammensetting og derved den omsettbare fruktkvalitet, ble bare ubetydelig påvirket av dyrking under regntak som en effekt av endrede dyrkingsforhold.
Forfattere
Steinar Dragland Gunhild BørtnesSammendrag
Dette er en oversikt over utviklingen i norsk økonomisk urteproduksjon fra 1992 til 2004. Den omfatter organisering, forskning og veiledning, og omtaler produksjon på friland og i veksthus. Foredlingsmetoder og ulike urteprodukt er omtalt, og i tillegg er det gitt opplysninger om aktuelle salgsopplegg. Oversikten har også et kapittel om framtidsmuligheter i norsk urteproduksjon.
Forfattere
Karen Refsgaard Marta Ebbesvik Thor Johannes Rogneby Berit Rogstad Kjell StavenSammendrag
ØkologiPlan er et nytt økonomisk planleggingsverktøy for økologisk korn- og kjermebelgvekstdyrking. Det er utviklet nye prinsipper for dekningsbidragskalkyler som er tilpasset økologisk landbruk, bl.a. med bakgrunn i at økologisk landbruk er avhengig av flerårig vekstskifteplanlegging og har større avlingsvariasjon mellom år.
Forfattere
Thor Johannes Rogneby Hanne HombSammendrag
I 2001 ble "Vekstskifteforsøk med mye korn" startet opp som en del av prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking". Artikkelen presenterer forsøksserien og avlingsresultater fra de tre første årene. Vektskifteforsøket viser at ettårig kløvereng er å anbefale som grønngjødsling framfor vårsådd grønngjødsling. For den ettårige kløverenga bør havre velges som dekkvekst fremfor bygg, om det er liten næringstilgang. Det er registrert til dels store avlingsvariasjoner i vekstskifteforsøkene. for å kunne redusere denne variasjonen må en kunne kontrollere næringstilgangen, ugraset og jordstrukturen.
Sammendrag
I løpet av de siste årene har hybridrugsorter erstattet populasjonsrugen Danko på store deler av rugarealene i Norge. Samtidig har rugdyrkingen gått fra å være en mer ekstensiv produksjon til å bli en mer intensiv kornproduksjon. I tillegg til at rugen er utsatt for soppangrep om vinteren, og vekstfølgesjukdommer som rotdreper, er den mottakelig for en rekke sjukdommer på bladene, slik som mjøldogg, gråøyeflekk og septoria. I 2002 ble det startet en forsøksserie for å undersøke viktigheten av å bekjempe sjukdommer ved intensiv dyrking av hybridrug. Resultatene for to års forsøk viser at en i middel har fått lønnsomme avlingsutslag både for en tidlig (BBCH 31-32) og en noe seinere behandling (BBCH 37-39) i hybridrug. Avlingsutslaget for behandling er imidlertid noe mindre for hybridrug enn for høsthvete. I åkre hvor en forventer høyt avlingnivå er sopbekjempelse i hybridrug aktuelt. Dette forsterkes ytteligere i ensidige kornomløp med mye høstkorn og ved værforhold som er gunstig for soppangrep.
Sammendrag
Artikkelen beskriver resultater fra andre års forsøk med soppsprøytingsfelt ved siden av verdiprøvingsfeltene i vår- og høsthvete. Det har vært kraftige angrep av hveteaksprikk de to siste årene både i vår- og høsthvete, mens mjøldoggangrepene har vært mer beskjedne. Forskjellen i respons på beskyttelse mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor først og femst forskjell i angrep av av hveteaksprikk. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold.
Sammendrag
I artikkelen presenteres resultater fra forsøk med ulike strategier for soppbekjempelse i bygg, høst- og vårhvete. Resultatene fra strategiforsøkene i bygg viser at behandling før BBCH 35 er viktig hvis det blir registrert angrep av grå øyeflekk tidlig. Mjøldogg i bygg og byggbrunflekk gjør større skade på et seinere stadium. Finnes det ikke grå øyeflekk har det ingen hensikt å sprøyte tidlig. Stereo ble ikke prøvd på BBCH 59, men trolig ville en halv dose Stereo på BBC 45 + BBCH 59 vært like hunstig som behandling på BBCH 32 + BBCH 45. Forsøkene med bekjempingsstrategier i vår- og høsthvete har bare gått ett år og skal fortsette i 2004. Resultatene fra forsøkene i 2003 viser at i vårhvete vil en behandling med en strobilurinblanding i perioden fra begynnende skyting til full skyting gi god beskyttelse mot hveteaksprikk. I gjennomsnitt for feltene i vårhvete i 2003 var lønnsomheten ved to ganger behandling beskjeden i forhold til en gang behandling. I forsøkene i høsthvete i 2003 hadde en tidlig behandling med Stereo god effek på mjøldogg og på oppsmittingen av hveteakspikk senere i sesongen. Ved behandling rundt skyting hadde Stratego bedre virkning ann Stereo.Det beste økonomiske resultatet fikk en ved 3 ganger behandling med 1/2 dose i forsøkene i høsthvete i 2003.
Sammendrag
Artikkelen gir en presentasjon av siste års resultater med prøving av ulike midler mot overvintringssopp i høstkorn. Sammendrag for flere år blir også presentert. Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke bør kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2003 ble det også gitt dispensasjon for bruk av Amistar.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra fire feltforsøk med kontaktgjødsling til bygg og hvete. Forsøkene lå på Apelsvoll sommeren 2003. Forsøkene bekrefter tidligere resultater fra kontaktgjødslingsforsøk. Kom det rikelig med regn i spiringsfasen observerte en ingen forskjell i spiring mellom tradisjonell radgjødsling og kontaktgjødsling når gjødsla ble gitt i form av 21-4-10. Kontaktgjødsling med Kalksalpeter" ga heller ikke synlig forsinket spiring, men ga en avlingsnedgang og forsinket modning i både bygg og hvete. Kom det ikke nedbør mellom såing og spiring (sein såing), bserverte en forsinket spiring ved kontaktgjødsling. Forsinket spiring førte ikke til avlingsnedgang, noe som kan skyldes gode buskingsforhold. For leddet som fikk kontaktgjødsel med Kalksalpeter" var spiringsproblemene større enn ved tilsvarende mengde N i 21-4-10, og en fikk avlingsnedgang og utsatt modning. Noe av avlingsnedgangen kan skyldes mangel andre næringsstoffer som P og K