Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. Volden T.E Sveistrup S.M. EilertsenSammendrag
Vinterskader i eng er en samling av 10 infoblad om vinterskader; årsaker, forebyggende og akuttiltak, bygging og bruk av tele- og snømåler, momentsamling og skjema for utarbeidelse av prognose om skaderisiko. I infobladene er resultater samlet som er framkommet gjennom det pågående forskingsprogrammet "Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge", og gjennom tidligere ervervet kunnskap på fagfeltet. Målet med samlingen er at gårdbrukere i større grad skal kunne forebygge og redusere overvintringsskader i framtida. Tittel på de enkelte infoblad: 1. Herding og vinterhardførhet, 2. Frost-, is- og vasskader, 3. Soppskader, 4. Drift og overvintring, 1-høstetid, stubbhøyde, gjødsling, 5. Drift og overvintring, 2-maskinbruk og kjøreskader, 6. Tiltak ved skade- reparasjon eller fornying?, 7. Grønnfôrvekster "viktige i skadeår, 8. Kulturtekniske tiltak, 9. Snø-, tele- og ismålinger, 10. Prognose for overvintring.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti BakkenSammendrag
Fôrforsyninga til eit simulert mjølkeproduksjonsbruk frå eit seksårig vekstskifte under omlegging til økologisk drift er evaluert. Vekstskiftet som bestod av bygg i attlegg av eng, treårig eng, kålrot og havre, vart tilført husdyrgjødsel i mengder tilsvarande 0,1 ku per dekar. Energi- (FEm) og proteinforsyning (AAT og PBV) vart evaluert på bakgrunn av gjeldande regelverk frå DEBIO med krav om at minimum 70% av energiforsyninga skal være basert på grovfôr. I fem av seks år vart det produsert nok gras/kløver og kålrot i vekstskiftet til å dekke grovfôrbehovet, gitt eit ytingsnivå à 5000 kg mjølk per ku per år. Avlingane av korn var alle år for små til å dekke det resterande energibehovet, men noko høgare avlingar mot slutten av perioden reduserte energiunderskottet frå 10-15% til 5% siste året. Eit lågt proteininnhald, både i grovfôr og korn gjorde at proteinunderskottet var større enn energiunderskottet. For å auke bærekrafta til det økologiske mjølkeproduksjonsbruket må ein redusere dyretalet (kyr per dekar) og/eller ytingsnivået. Endringar i vekstskiftet og i disponeringa av husdyrgjødsla kunne truleg også hatt positiv innverknad på sjølvforsyningsgraden av energi og protein på mjølkeproduksjonsbruket.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Forsøk i midtre og indre Sogn syner at 1,5 tonn fast småfegjødsel spreidd sist i oktober, midt i april eller ca 10. mai på eng har hatt lik verknad på avlingsmengde, proteininnhald og mineralinnhald. Dobbel mengde fast småfegjødsel har gitt noko avlingsauke i høve moderat mengde, men utnyttinga av næringsstoffa blir mykje dårlegare ved stor mengde. Resultata frå forsøka tilseier at ein oppnår høgare verknad enn 2,5 kg nitrogen pr. tonn sauegjødsel, som det ofte er vanleg å rekne med ved utarbeiding av gjødslingsplan.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Artikkelen drøftar kvaliteten av ulike plantetypar. Verdien av friske og gode planter i jordbærproduksjonen er dokumentert gjennom fleire forsøksresultat. Rett behandling av plantene ved produksjon, mottak og planting er understreka.
Sammendrag
Artikkelen presenterer resultater fra to års forsøk med Moddus sammenlignet med andre vekstregulatorer i høstkornartene, og siste års resulater med lave doser Moddus i havre. Forsøkene kan sammenfattes slik: Der en erfaringmessig er svært utsatt for legde, vil CCC på 3 - 5 bladstadiet være en god forsikring mot legde i høsthvete. Dersom åkeren i enkelte år blir svært kraftig, vil en behandling med Cerone eller Moddus være aktuell aleine eller i tillegg til CCC-behandlingen. I høstrug bør en behandle med CCC på 3 "5 bladstadiet bortsett fra ved ekstensiv dyrking/dyrking på svært lett jord. I mange år bør behandlingen følges opp med Cerone eller Moddus for å sikre matkvaliteten. Kraftige rughveteåkre bør behandles med Moddus. Moddus er ikke godkjent brukt i havre. Største tillatte dose av Moddus (50 ml i bygg, hvete og rughvete, 70 ml i rug) bør normalt ikke brukes.
Sammendrag
En god behovstilpasset plantevernstrategi tilsier at en setter inn bekjempelse av en skadegjører til mest mulig riktig tidspunkt for den enkelte skadegjører. Dette gir best mulighet til å bruke reduserte doser, og dermed redusere bruken av plantevernmidler i planteproduksjonen. Ved tidlige angrep av grå øyeflekk og værforhold som tilsier stor risiko for videre spredning, kan det være aktuelt å kombinere sopp- og ugrasbekjempelse. Resultatene av denne forsøksserien viser at dette ikke gir noen store negative konsekvenser for virkningen mot sopp eller ugras. En kombinert bekjempelse bør ikke foretas så tidlig som 3 - 5 bladstadiet, da opptaket av soppmiddel kan bli i minste laget. En utsatt ugrasbekjempelse kan imidlertid gi noe dårligere ugrasvirkning på enkelte ugrasslag. I utgangspunktet bør en derfor ikke planlegge en kombinert behandling, men bruke denne muligheten i år det blir aktuelt.
Forfattere
Mauritz Åssveen J.B. KvammeSammendrag
I denne forsøksserien ble det prøvd 7 byggsorter og 5 havresorter i 5 godkjente forsøk i 1999. Både tidlige og seinere bygg- og havresorter ble prøvd i samme forsøk. Byggsortene ble i gjennomsnitt høstet 23. august og havresortene to uker seinere, den 6. september. Vannprosent i kornet ved høsting kan derfor bare sammenlignes for sorter innen art. Avlingsnivået var relativt høyt i forsøkene, særlig når det gjelder bygg, men også havren ga en brukbar avling. Som hovedkonklusjon kan sies at de tidlige sortene hevdet seg svært bra mot de seineste. Det gjelder både for bygg og havre. I dette distriktet ser det derfor ikke ut til å være noen grunn til å velge det aller seineste sortsmaterialet.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Sortsforsøk på Østlandet til og med 1998 i tidlig bygg, seint bygg, tidlig havre, sein havre og vårhvete er gruppert etter avlingsnivå på ulike jordarter. Forsøkene er delt inn i fire grove jordartsgrupper; leirjord, sandjord, siltjord og morenejord, og i fire grupper av generelt avlingsnivå. For hvert forsøksfelt er de aktuelle sortenes kornavling plottet mot gjennomsnittsavlingen for alle sortene som er med i forsøket. Regresjonsligninger er beregnet for hver sort, slik at sortenes sannsynlige avling ved ulike generelle avlingsnivå kan beregnes og sammenlignes på de ulike jordartene.