Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Sammendrag

Intercropping has been shown to lead to reduced attacks from several pest insects, as for example the turnip root fly (Delia floralis). This study shows that the oviposition of D. floralis can be reduced further if intercropping is combined with a trap crop. Yield losses due to plant competition in the intercropping can be reduced by pruning the roots of the companion plant and by choosing a low competitive companion plant species.

Sammendrag

For å kunne imøtekomma EU sine krav (som er handheva av Mattilsynet) om å redusera innhaldet av mykotoksin i korn som går til mat og for, jobbar vi på ’Fusariumprosjektet’ på Bioforsk med å etablere ein strategi for identifisering av kontaminerte kornprøver. Denne strategien går blant anna ut på å etablere ei metode for hurtigtesting av eit større antal prøver.

Sammendrag

Pepinomosaikkvirus (Pepino mosaic virus, PepMV, slekt Potexvirus), er listet på EPPO’s “alert list” og blir vurdert som karantenevirus i flere europeiske land. Det har vært usikkerhet om hva som er viktige spredningsveier for dette viruset, og forskjellige land har praktisert ulikt med hensyn på forholdsregler og bekjempelsesstrategier.

Sammendrag

Friskt såkorn er spesielt viktig ved økologisk dyrking fordi konvensjonelle fungicider ikke kan benyttes verken til beising eller til kontroll av angrep i vekstsesongen. Ikke all såkornsmitte forårsaker angrep i felt. Hvor mye sjukdomssmitte som kan aksepteres i såkorn av bygg og havre til økologisk dyrking, samt effekten av alternative behandlingsmidler og -metoder er undersøkt i prosjektet Sunn økologisk såvare ved Bioforsk Plantehelse.

Sammendrag

Vips-Ugras er en samling av verktøy for å finne fram til optimaliserte blandinger og doser av ugrasmiddel til å bekjempe en gitt flora i vår og høstkorn. Det er nå også tatt høyde for at anbefalingene skal bidra til å forebygge og redusere resistens mot sulfonylurea-herbicid. Et nytt verktøy for sprøyteteknikk er under utvikling.

Sammendrag

Organiske gjødselslag som kjøttbeinmel, biorest av matavfall, matavfallskompost, hydrolysert lakseprotein og blautgjødsel har forskjellig virkning som N- og P-gjødsel, og varierende risiko for utvasking. Når mesteparten av nitrogenet er i organisk form i utgangspunktet, er det liten risiko for at det blir store konsentrasjoner av utvaskbart nitrogen. Det er påvist økt utvasking av fosfor ved bruk av biorest og husdyrgjødsel i forhold til bruk av Fullgjødsel®.

Sammendrag

Forsøka har bekreftet at avpussing til 25-30 cm når rødkløveren er 40-45 cm høy kan være med å redusere forekomsten av blomstrende balderbrå i frøeng av rødkløver. Så langt ser dette ut til å være den eneste fordel med metoden. I middel for tre forsøk i 2008 hadde avpussing ingen virkning på forekomsten av rødkløversnutebiller i frøenga, og forekomsten av kløvergnager økte. I to av tre forsøk førte avpussing til signifikant reduksjon i frøavlinga og synlig forsinkelse av modninga, og spireevnen gikk ned i samtlige forsøk. I ett forsøk med alsikekløver i den fuktige vekstsesongen 2007 førte avpussing til flere grønnskudd, mindre konsentrert blomstring og kraftig reduksjon i frøavlinga. Dersom noen frøavlere likevel ønsker å pusse frøenga for å bekjempe balderbrå, må de se til at pussinga ikke fjerner vekstpunktene i de øverste bladhjørnene. Avpussinga skal bare fjerne bladverk, ikke stengler, og det har liten betydning om det avpussa materialet fjernes eller ikke. Metoden bør bare prøves ut i kystnære områder med lang vekstsesong, fortrinnsvis på sørvendte, solrike arealer.

Sammendrag

Dersom økologisk førsteårenga av timotei eller engsvingel skal utnyttes til grønngjødsling eller fôrproduksjon, bør vi nøye oss med to slåtter/avpussinger med siste slått/avpussing i begynnelsen av august. I middel for forsøka med timotei førte to avpussinger til 24% meravling i andre engår og 11% meravling i tredje engår, sammenlikna med om førsteårenga ble treska som frøeng. Ved to fôrslåtter var tilsvarende meravlinger 18% i første engår og 3% i andre engår. Om lag samme forhold gjaldt for engsvingel. Ulempen med å utnytte førsteårseng til grønngjødsling eller fôrproduksjon er at dette kan føre til mer kvitkløver åra etter. Dette problemet er likevel mindre ved to avpussinger som grønngjødsling enn ved andre utnyttelsesystemer. Ved siste avpussing eller slått i begynnelsen av august vil enga fortsette å vokse ut over høsten og gå vinteren i møte med mye bladmasse. Denne bladmassen gjør ingen skade i timotei, men i engsvingel bør den fjernes ved brenning eller avpussing før vekststart om våren i andre engår.