Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
I 2008 var det liten lønnsomhet i tidlig behandling mot sjukdommer i vårhvete. Sykdomsangrepet kom seint, og lave doser gitt rundt skytingstidspunktet hadde for kort varighet denne sesongen. Tre kvart dose av en blanding av Proline og et storbilurin/strobilurinblanding ga tendenser til bedre resultat enn tre kvart dose Proline, og like bra resultat som full dose Proline. Forsøkene bekrefter at strobiluriner brukt aleine ser ut til å ha redusert effekt både mot hvetebladprikk og hveteaksprikk. Ensidig bruk av en middeltype gir stor risiko for utvikling av resistens eller nedsatt følsomhet hos soppene for et middel. En har i flere år anbefalt at strobiluriner ikke skal brukes mer enn en gang pr sesong i Norge, og at de alltid skal blandes med et "ikke storbilurin". Denne anbefalingen står fast. Vi anbefaler en tilsvarende strategi for Proline som for strobilurinene, for at ikke sjukdommene skal utvikle nedsatt følsomhet for Proline. Det vil si at Proline også bør brukes med en blandingspartner. En eventuell tidlig behandling i vårhvete vil som regel være enten for å bekjempe mjøldogg eller hvetebrunflekk (DTR). Tidlig angrep av hvetebrunflekk vil først og fremst forekomme ved ensidig hvetedyrking kombinert med redusert jordarbeiding. Dersom det kun er mjøldogg en vil bekjempe, er Forbel et godt middel. Dersom det er tidlig angrep av hvetebrunflekk, vil en behandling med Stereo eller Zenit være et godt valg. Behandlingstidspunkt og evt. hvorvidt en bør behandle to ganger i vårhvete vil variere fra sesong til sesong. Været vil spille veldig stor rolle for valg av strategi, men også forgrøde og jordarbeiding. For hvetebladprikk og hveteaksprikk vil nedbørsforholdene utover i sesongen være av stor betydning for om behandling bør settes inn rundt skyting, eller om den kan utsettes til fram mot blomstringstidspunktet. Dette vil også være av betydning for den dose som bør velges. VIPS-varselet (http://www.vips-landbruk.no/ ) vil være til stor hjelp til å vurdere utviklingen av evt. sjukdomsangrep.Angrep av hveteaksprikk og av og til hvetebladprikk kommer normalt et stykke ut i sesongen, og mest aktuelle behandlingstidspunkt vil være i perioden fra flaggbladet er fullt utviklet til fram mot blomstring. Enkelte sesonger kan det være aktuelt med to ganger behandling i vårhvete. Været vil spille veldig stor rolle for valg av strategi, men også forgrøde og jordarbeiding. Mot hvetebladprikk og hveteaksprikk vil en blanding av Proline og et strobilurin/strobilurinblanding være et godt valg. Tidspunkt og valg av dose vil være avhengig av smittepresset det enkelte år: Dosen vil normalt kunne reduseres noe hvis risikoen for angrep kommer seint i sesongen. Varselet på http://www.vips-landbruk.no/ vil være et godt hjelpemiddel ved vurdering av tidspunkt for behandling.En sein behandling (rundt blomstring) med Proline for å redusere risikoen for fusariumangrep kan være aktuell enkelte år, men det bør i så fall baseres på en varsling. Et system for en slik varsling arbeides det med ved Bioforsk Plantehelse. VekstreguleringOgPlantevern.pdf
Sammendrag
I timoteifrøeng hvor det er en del soppangrep tilsier erfaringene fra årets og tidligere års forsøk at soppsprøyting ofte vil være lønnsomt. I ett forsøk hvor det var mye sopp hadde tidspunktet for en gangs soppsprøyting liten betydning for avlingsresultatet. I middel for tre ulike soppmidler (Acanto Prima, Stereo og Proline) førte bekjemping av soppen ved begynnende strekningsvekst (Z 31) og på flaggbladstadiet (Z 49) til at frøavlingen økte med henholdsvis 5 og 6 prosent sammenlignet med usprøyta ruter. Ved å sprøyte enga to ganger, både ved Z 31 og Z 49, tar en høyde for mulige soppangrep både tidlig og seint i vekstsesongen og får dermed en lengre beskyttelsesperiode. I to forsøk i 2008 ble de høyeste frøavlingene, og best lønnsomhet, oppnådd på ruter som var sprøytet med kombinasjonen 75 g/daa Acanto Prima ved Z 31 og 40 ml/daa Proline ved Z 49. I middel for de to felta førte denne bekjempingsstrategien til at frøavlingen økte med 12 prosent sammenlignet med usprøyta ruter.
Sammendrag
Tre forsøksfelt er for tynt grunnlag til sikre konklusjoner. Erfaringene fra forsøkene tilsier likevel at gjødsling til åkerbønner i de fleste tilfeller er lønnsomt. Gjødsling er imidlertid ikke en kritisk faktor for å oppnå store avlinger dersom jorda er i god næringstilstand. For de som har startgjødslingsaggregat er bruk av startgjødsel( 4-5 kg OPTI-STARTTM NP 12-23-0) aktuelt. På næringsfattig jord kan bruk av NPK-gjødsel være aktuelt med en gjødsling på inntil ca. 3 kg N/daa. På arealer med mye ugras kan tilførsel av nitrogengjødsel føre til større problemer med ugraset. Akerbonner.pdf
Forfattere
Hugh RileySammendrag
For å se nærmere på eventuelle ettervirkninger av tidligere års gjødselbruk, ble det i perioden 2004-2007 ikke brukt husdyrgjødsel (HDG) på ledd der dette tidligere var tilført hvert år og i samme tidsrom ble bruk av mineralgjødsel stanset på noen forsøksledd som tidligere hadde blitt gjødslet med NPK-gjødsel. Om man vurderer effektene av de tilførte næringsstoffene på planteproduktivitet i tilførselsåret alene, viser disse forsøkene at bruk av mineralgjødsel er klart mer effektivt enn bruk av husdyrgjødsel. I motsetning til sistnevnte, gir mineralgjødsel imidlertid ingen ettervirkningseffekt når bruken opphører, hverken på avling eller næringsopptak, selv etter langvarig bruk som trolig har økt jordas næringsinnhold betydelig. Dette tyder på at bruk av mineralgjødsel bidrar lite til å sikre jordas langsiktige bærekraft. Det laveste HDG-nivået som ble brukt i disse forsøkene gav nesten like stor ettervirkning som de høyere nivå. Sistnevnte tilfører betydelig mer plantenæring enn det som blir tatt opp i tilførselsåret. Bruk av slike mengder innebærer en betydelig risiko for næringstap til luft og vann, mens det laveste HDG-nivået gir en tilnærmet balanse mellom tilførsel og bortførsel. Bruk av husdyrgjødsel gir andre fordeler i tillegg til næringsforsyning. Det har en positiv effekt på jordas pH og bufferevne, det tilfører sporstoffer og det stimulerer jordas biologiske aktivitet. Det har trolig også en positiv effekt på jordstruktur, infiltrasjonsevne og jordas generelle laglighet.
Forfattere
Mauritz Åssveen Oddvar Bjerke Lasse WeisethSammendrag
Byggsorter, havresorter og vårhvetesorter er prøvd i økologiske forsøk på Østlandet og i Midt-Norge. Både siste sesongs resultater og sammendrag over år presenteres.
Forfattere
Ragnar Eltun Mauritz Åssveen Oddvar Bjerke Steinar LierSammendrag
Resultata etter tre år med forsøk og prøvingar med sortar og gjødsling til økologisk kveite syner at det er store variasjonar frå felt til felt og frå åker til åker, men med gode forgrøder og tilskot av organiskre gjødselslag som tørka førfégjødsel kan ein oppnå gode kveiteavlingar med tilfredstillande bakekvalitet i dei sentrale kornområda i Hedmark og Oppland. Det er svær viktig å halde ugraset under kontroll, og ein må treske i rett tid for å sikre falltalet og bakekvaliteten. Zebra og Demonstrant er dei mest yterike sortane, men der veksetida er begrensande og ein er ute etter sterk proteinkvalitet er Berserk eit godt alternativ. Bastian er på veg ut, men er framleis den sorten som vert tidlegast mogen og har best bakekvalitet. Kort stå gjer at Bastian og Bjarne ikkje må dyrkast der ein har ugrasproblem. Møystad er ein robust sort som tevlar godt mot ugraset, medan bakekvaliteten er om lag som for Zebra. Gjødslig med tørre gjødselslag som fjørfegjødsel eller kjøttbeimjøl ved såing gir meiravling, men det var liten effekt av delgjødsling på avling og proteininnhald i kornet. Ein tilrår at all gjødsle vert gitt ved såing og ho bør nedmoldast.
Sammendrag
Kontu og Columbo er begge sorter som kan dyrkes i de tidligste områdene i Norge. Forskjell i resistens mot sopp kan gi større risiko for alvorlig avlingsreduksjon i Kontu enn i Columbo. Uansett sort må en regne med at det i de fleste år vil være behov for soppbekjempelse i åkerbønne. Columbo gir normalt 20-30 % høyere avling enn Kontu og anbefales i de beste områdene. Kontu bør likevel anbefales når en ønsker å så åkerbønner på litt seine skifter eller i områder som ligger helt i yttergrensen av dyrkingsområdet for åkerbønner. Kontu anbefales likeså for de som skal dyrke åkerbønner for første gang, da risiko for å mislykkes på grunn av for kort vekstsesong er vesentlig større med Columbo enn med Kontu. Gloria og Paloma er for seine til at de kan anbefales. Akerbonner.pdf
Forfattere
Therese With Berge Jan Netland Marit Helgheim Kjell Wærnhus Asbjørn Berge Sigmund Clausen Kristin Kaspersen Steve Goldberg Øyvind Overskeid Trygve Stølan Trygve StølanSammendrag
Ugras vokser ofte flekkvis og sprøyting gir ikke meravling i alle deler av kornåkeren. Derfor er sprøyting etter behov, eller flekksprøyting, en god løsning. For å praktisere flekksprøyting er kamerabasert styring av åkersprøyta nødvendig. Foredraget gir innblikk i et KMB prosjekt som utvikler kamerabaserte skadeterskler for flekksprøyting av frøugras i korn.
Sammendrag
Introduksjonen av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Norge har ratifisert Rio-konvensjonen om stans av tap av biologisk mangfold innen 2010, og har dermed også forpliktet seg til å redusere utbredelsen av fremmede arter. I 2007 utarbeidet Miljøverndepartementet en nasjonal strategi for tiltak mot fremmede arter. Rynkerose er en art som er i spredning og som utgjør en trussel i mange verneområder.
Sammendrag
Det er en vanlig oppfatning blant bærdyrkere at relativt lav høst-temperatur er gunstig for rik blomsterdanning hos jordbær og bringebær. I ei tid med klimaendringer, er det derfor mange som spør om hvordan de milde høstene vi har hatt i det siste, påvirker blomstring og avling. Vi har i de seinere åra studert blomstring hos arter og sorter av jordbær og bringebær under kontrollerte klimaforhold, og kan nå langt på vei forklare fysiologiske særtrekk for blomstringen hos disse artene, og derigjennom peke på fordeler og begrensninger for dyrkingen under endrede temperaturforhold. Hovedkonklusjonen blir, at mens mildere høster vil være en fordel for blomsterdanningen hos våre vanlige jordbærsorter, og for høstbærende bringebær, vil dette virke negativt og føre til seinere blomsterdanning hos to-årige bringebærsorter.