Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2000

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Artikkelen gir i tabellform en oversikt over de ulike frøfirmaers frøavlsingsavlingsprognoser for 2000.

Forfattere

B. Darvas M. Skuhravá Arild Andersen

Sammendrag

Utbredelse, vertplanter, betydning, symptomer, morfologi, livssyklus og naturlige fiender for alle skadedyr blant tovinger i jordbruket i palaearktis

Forfattere

Leiv Mortensen Edmund Braut

Sammendrag

Hvor mange timers belysning, hvilket belysningsniveau bør man give og skal planterne have en mørkeperiode for at vokse optimalt og opnå god holdbarhed? Denne artikel prøver at besvare disse spørgsmål, når det gælder tre vigtige blomstrende potteplanter: Potteroser, pottegerbera og Perlargonium.

Forfattere

Arild Andersen M. Lindblad

Sammendrag

Gjennomgang av livssyklus, forekomst, skade og bekjempelse av havrebladminerflue og kornbladminerflue i korn i Sverige. Illustert.

Forfattere

I.C. Groseth Trond Henriksen

Sammendrag

Et demonstrasjonsforsøk med husholdningskompost fra Gjøvik Bygdeservice sitt anlegg ble planlagt og gjennomført i 1999. Resultater fra analyser tatt av komposten viste at pH var lav (5,5), noe som kan indikere liten tilgang på oksygen under komposteringsprosessen i reaktoren. Høyt glødetap (85,7% av TS) og høyt innhold av karbon (40,4% av TS), nitrogen (2,46% av TS) og ammonium-N (539mg/100gTS) tyder på at modningsprosessen var kommet kort. I demonstrasjonsforsøket med havre fant vi at tilførsel av 40 kg total-N pr. dekar i kompost gav avlinger på linje med en gjødsling med 4 kg N i handelsgjødsel. Tilført mengde mineral-N med denne mengde kompost var imidlertid 8,8 kg N pr. dekar. Årsakene til den relativt dårlige N-virkningen var trolig tap av ammoniakk etter spredning. Resultatene er i tråd med tidligere og pågående undersøkelser som viser at den umiddelbare gjødseleffekten av kompostert husholdningsavfall er minimal. En bør trolig lete etter andre bruksområder for ferdig modnet husholdningskompost enn som gjødsel på åkermark.

Forfattere

Trond Henriksen Ragnar Eltun

Sammendrag

Dyrking av kløver som underkultur bidrar positivt til nitrogenbalansen på økologiske korngårder fordi nitrogen samles fra luft også i år med korn som hovedgrøde. Inntil videre har vi anbefalt å bruke Milkanova kvitkløver som underkultur, og at denne såes tidlig (samtidig med kornet eller ved første ugrasharving; Økologisk Landbruk nr. 1 og 2, 2000). Men hvor stor gjødselvirkning har egentlig en kløver underkultur på etterfølgende korn? I dette arbeidet fant vi at en kløver underkultur gir 50 kg økning i kornavlingene året etter og at vi må finne metoder for å øke utnyttelsen av kløver-nitrogenet.

Forfattere

Arne Sæbø

Sammendrag

Irsk produksjon gir i dag om lag 400 000 trær til eget marked og 300 000 trær til eksportJuletreproduksjon er basert på nobeledelgran. Mye av kunnskapsgrunnlaget en finner i Ireland kommer fra Danmark.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Artikkelen er basert på en telefonrunde til fylkesagronomer, forsøksringledere og frøforretninger og gir opplysninger om frøengenes vekst, utvikling og avlingspotensiale forsommeren 2000. .

Forfattere

T.S. Aamlid

Sammendrag

Ved avslutning av frøenga er det viktig at mest mulig av spillfrøet får spire og dermed uskadeliggjøres før pløying. Både kløver og grasartene engrapp, timotei, strandrør og hundegras har en tendens til å komme igjen som ugras i seinere kulturer, og dette kan gjøre det vanskelig med arts- eller sortsbytte på den enkelte eiendom.

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

For å unngå angrep av kvitaksmidd bør annet års og eldre frøeng av engkvein, engrapp og rødsvingel sprøytes rutinemessig med et olje-basert pyretroid, for eksempel alfacypermitrin (Fastac) ved begynnende strekningsvekst. For å motvirke angrep av timoteiflue og kvitaksmidd kan det også i eldre timoteifrøeng være aktuelt å blande inn et insektmiddel ved CCC-sprøytinga. Enkelte forsøk har også vist meravling for insektsprøyting i frøeng av engsvingel og strandrør.