Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Kortvarig eng er samanlikna med langvarig eng ved økologisk drift i forsøk på Løken i Valdres i eit sauesystem med vårbeite, høyslått og haustbeite og i eit storfesystem med to slåttar. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellane er små i sauesystemet. Den langvarige enga har gitt stabile avlingar på 5-600 kg tørrstoff pr. dekar. Vegetasjonen på den langvarige delen har endra seg frå å vera dominert av timotei, engsvingel og raudkløver til meir varige artar som engrapp, raudsvingel, kvitkløver og løvetann. Ulike frøblandingar er lagt inn i forsøka. I den langvarige enga har ruter med mykje løvetann gitt like stor avling som ruter med mykje gras. Proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten i storfesystemet og i høyslåtten i storfesystemet.
Forfattere
G.H. Ludvigsen Olav LodeSammendrag
In this paper the results from 12 locations concerning streams and rivers are presented from the years 1995-1999. During this period 851 samples have been collected giving the result that 63% contained pesticide residues. Of a number of 53 substances have 33 pesticides been detected in surface water.Of these, 21 were herbicides, 8 fungicides and 5 insecticides. A number og 13 different pesticides were detected in concentrations, supposed to have environmental impact on algae, daphnia or other aquatic species. The different pesticides showed very different pattern according to the frequency and concentrations that were measured.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
I år hvor grovfôrproduksjonen svikter kan det være aktuelt å benytte alternative fôrregimer til sau. To nivåer av kraftfôr (høyt og lavt) og tre typer grovfôr (surfôr, høy og ammoniakkbehandlet halm (NH3-halm)) ble sammenlignet. Forsøket gikk over to år (1996 og 1997) og totalt inngikk det 121 søyer i forsøket. Vekt hos søyene og søyens produksjon (antall lam, fødselsvekt og gjennomsnittlig daglig tilvekst hos lammene) ble undersøkt. I tillegg ble slaktedata (slakteklasse, -verdi og -vekt) undersøkt. 14 uker etter forsøkstart var søyer som fikk lite kraftfôr og NH3-halm etter appetitt 6 til 12 kilo lettere enn alle andre søyer. Lam som var født av disse søyer var opp til 1,5 kilo letter enn alle andre lam ved lamming. Det ble ikke funnet noen forskjell på vekten hos lammene om høsten. Dekningsbidraget var 205 kroner høyere pr søye som var fôret med mye kraftfôr og NH3-halm i forhold til søyer som fikk lite kraftfôr og høy etter appetitt. Søyer som fikk mye kraftfôr og surfôr fikk noen problemer med gnaging av ull og treverk.
Forfattere
Sverre Kobro Trond RafossSammendrag
Characteristics of 46 setae of the second stage larvae of four Hoplothrips species (Thysanoptera) are discussed with respect to their diagnostic value. Two different approaches, of which one is mathematical, for identifications of the larvae are given.
Sammendrag
Potato leaf samples infected by Phytophthora infestans were collected from several potato fields at Jæren, Rogaland county in Norway, at different periods of the growing seasons in 1998 and 1999. Two conventional field and one organic field were sampled at intervals of one to two weeks throughout each season ("test fields"). Isolates of P. infestans were assessed for mating type and metalaxyl sensitivity. In 1998 and 1999, 21.7 % (n=50) and 52.7 % (n=170) of the isolates respectively, were A2 mating type. In most fields, both mating type A1 and A2 were present. A relatively stable frequency of mating type A1 and A2 was found during the season. Among 72 isolates from 1998, 29.2 % of the isolates were metalaxyl-resistant. In 1999, 19.2 % of 83 isolates were metalaxyl-resistant. No significant differences in metalaxyl sensitivity between different sampling dates were found in the test fields. Bulked data from all early and late samples showed a significantly higher percentage of metalaxyl-resistant isolates late in the growing season. A lower frequency of resistant isolates was found in samples from early potato cultivars than in early samples from late potato cultivars. The implications of the mixed mating type situation and reduced sensitivity to metalaxyl are discussed.
Sammendrag
Tørråte har vært fraværende på Island i mange år, men var vanlig forekommende i 1990 og 1991. Sjukdommen ble ikke observert i 1992-1998. I 1999 ble det igjen funnet tørråteangrep. Blader med tørråte ble sendt til Planteforsk Plantevernet som isolerte soppen og gjennomførte tester av krysningstype og metalaksylsensitivitet. En av 15 undersøkte isolater var A2, de resterende var A1. Metalaksylresistens ble også påvist. Undersøkelsen viser at den "nye" tørråtepopulasjonen også er tilstede på Island.
Forfattere
Nina Heiberg Arnfinn NesSammendrag
Bringebær til friskkonsum dyrkes i økende grad i plasttunneler i England. Plasttunnelene brukes både for å beskytte bærene mot klimaskader samt til å forskyve modningstidspunkt. Ved dyrking i plasttunell modner bærene 3-4 uker før enn på friland. Ved sein utplanting av ettårige planter med lange skudd forskyves modningen utover høsten. Flere dyrkingsteknikker er beskrevet i artikkelen.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De siste fem åra har gras til grøntanlegg hatt høy prioritet i Planteforsks foredlingsprogram. I 2001 vil Klett, den første norske grøntanleggssorten av rødsvingel, bli satt i produksjon. Ca 150 daa vil bli lagt ut til sertifisert frøavl og ca 50 daa til basisfrøavl. Ulike dyrkingstekniske spørsmål vedrørende frøavl av Klett blir diskutert i artikkelen.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
I middel for to forsøksfelt i Trøndelag i 1999 og 2000 gav sprøyting med CCC 750 (267 ml/daa) 26% auke i frøavlinga av Vega timotei. Tilsvarende avlingsauke ved sprøyting med Moddus 250 EC (60 ml/daa) var 44%. I middel for fire gjødslingsfelt i åra 1998-2000 gav 2,5 kg N/daa ved vekststart pluss 5,0 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst mindre legde enn den motsatte kombinasjonen, men avlingsmessig kom de to kombinasjonene ganske likt ut.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Anne A. Steensohn Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Engsvingelfrøeng som ikke skal utnyttes til fôrproduksjon om høsten, gjødsles med ca 3 kg N/daa like etter tresking og fjerning av frøhalmen. Dersom en ikke har mulighet for vårbrenning, og det er lang og nedkjørt stubb i frøenga etter tresking, bør denne kuttes og helst fjernes før gjødsling. Brenning av engsvingelfrøeng tidlig om våren, før vekststart, gir større frøavling, særlig i år med lav temperatur og mye nedbør i mai. Ønsker en å utnytte gjenveksten i engsvingelfrøeng til fôr, bør det gjødsles med 5-6 kg N/daa like etter tresking, og fôrslåtten bør tas innen midten av september.