Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
For alle de observerte treslagene, gran, furu og bjørk, ble det i 2008 registrert en økning i kronetettheten i forhold til året før. Dette er første gangen siden 2004 at det ble registrert en tydelig bedring for bartrærne. For bjørk ble det registrert en svak økning i kronetetthet for første gang siden 2005. Når det gjelder misfarging, var det i 2008 et mer nyansert bilde. Gran hadde en nedgang i andelen trær med frisk, grønn kronefarge, mens kronefarge hos furu var uforandret. Hos bjørk ble det registrert en betydelig økning i andelen trær med frisk, grønn kronefarge. Det ble registrert få skader på gran og furu i 2008, mens over 20 % av bjørketrærne var skadet av målere og andre insekter. Avdøingen var som i tidligere år lav for bartrærne, mens den var høy for bjørketrærne.
Forfattere
Berit HansenSammendrag
Lyngsalpene og Kjosen-Fastdalen beitelag på Lyngenhalvøya i Troms har over år slitt med høye tap av sau og lam på beite. Bioforsk Nord Tjøtta utviklet i nært samarbeid med forvaltning og brukere en ”tiltakspakke” tilpasset besetnings- og beitelagsnivå. Fire besetninger deltok i prosjektet. En omfattende og helhetlig gjennomgang av driftsmessige faktorer viste at driften generelt var tilfredsstillende, men med klare besetningsmessige variasjoner som omtales i rapporten. Bruk av forskjellige beiteområder kan ha betydning for tapstallene med henblikk på predasjon og beitepress.
Sammendrag
Kraksletta sankelag på Østre Malangshalvøya har over år slitt med svært høye tap av sau og lam på beite. Bioforsk Nord Tjøtta utviklet i nært samarbeid med forvaltning og brukere en ”tiltakspakke” tilpasset besetnings- og beitelagsnivå. I alt sju besetninger deltok i prosjektet. En omfattende og helhetlig gjennomgang av driftsmessige faktorer viste at driften generelt var god, med enkelte besetningsmessige variasjoner som omtales i rapporten. Utvidet bestandsregistrering av fredet rovvilt viste at både jerv og gaupe bruker halvøya. Forskjellig områdebruk kan ha betydning for tapstallene med henblikk på rovvilt.
Rapport – Tapsundersøkelser: Tapsårsaker hos lam på beite i Ørpen-Redalen, 2007 og 2008
Inger Hansen
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tapskartlegging ved bruk av dødsvarslere på lam i tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde i 2007 og 2008 viste at gaupe var hovedårsak til de høge lammetapene begge år. I snitt over de to forsøksårene tok gaupa 94,2 % av alle instrumenterte lam som omkom på beite, mens andelen som døde av sjukdom og ulykker utgjorde bare 5,8 %.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Tapsårsaker hos lam fra tre besetninger i Ørpen-Redalen beiteområde, Krødsherad kommune, ble kartlagt somrene 2007 og 2008 ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). Gaupe var hovedårsak til de høge lammetapene begge år. I snitt over de to forsøksårene tok gaupa 94,2 % av alle instrumenterte lam som ble borte i dette studieområdet, mens andelen som døde av sjukdom og ulykker utgjorde bare 5,8 %.
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
I det faste arbeidet i de russiske zapovednikene (statlige naturreservater) brukes det et felles registreringssystem som kalles ”letopis prirodi” – naturens årbøker. En del av dette systemet består av fenologiske registreringer. Flere av de russiske naturreservatene ble opprettet på midten av 1900 tallet eller tidligere. Tre av de fire verneområdene på Kolahalvøya er mer enn 70 år. De fenologiske registreringene utgjør derved lange tidsserier.
Forfattere
Stein TurtumøygardSammendrag
GIS avrenning har i flere år vært et sentralt verktøy for tiltaksplanlegging i landbruket. Gjennom et nytt kartsystem – WebGIS avrenning – er modellen nå direkte tilgjengelig via internett. Landbrukskontorer og vassdragsplanleggere kan selv registrere data om landbruksdrift og produsere rapporter til bruk i planlegging og oppfølging av tiltak.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Gjennom flere år har vi utført forsøk som belyser effekten av pløyedybde om våren på ulike rotugrasarter. I en annen forsøkssøkserie fokuserer vi på tidspunkt, høst vs. vår, for jordarbeiding/brakking, også i forhold til effekten på ulike ugrasarter.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Aktuelle sortar av raisvingel og strandsvingel er prøvde i forsøk langs kysten frå Vestfold til Trøndelag. Raisvingelsortane Hykor og Felina hadde klart høgare totalavling og betre dekking i tredje engår enn målestokksorten Tove fleirårig raigras. Også strandsvingelsortane Terros og Retu hadde tilfredsstillande dekking og produksjon etter tre år.
Sammendrag
På oppdrag frå prosjektet ”Ecological effects of sheep grazing and the economy of sustainable husbandry in alpine habitats” (NFR, program ”Landskap i endring”) har Norsk inst. for skog og landskap utført ei beitegransking for store delar av Hardangervidda (6589 km²). Granskinga byggjer på ei ressurskartlegging utført i Skog og landskap sitt landsdekkande nett av prøveflater for prosjektet ”Arealrekneskap Noreg” (AR 18x18). Det er vidare nytta satellittfoto tolka i 5 arealklasser for å få uttrykk for beitekvalitet ned på beitelagsnivå. Det Kgl. Selskapet for Norges Vel sine beitegranskingar for Buskerud, Hordaland og Telemark frå 1940 og 50-talet, og eige feltarbeid på Vidda, har òg vore viktig grunnlag for dette arbeidet. Det meste av Hardangervidda er eit roleg høgfjellsplatå 1200-1400 moh. I vest blir terrenget meir kupert og mykje areal i sørvest ligg 1400-1600 moh. Også i nord blir terrenget meir kupert. Berggrunnen har store variasjonar. Kontrasten går mest mellom områda med kambrosilurberg på Hordalandsdelen av Vidda, og dei næringsfattige gneis og granittområda i Buskerud og Telemark. Næringsfattig er også kvartsittberggrunnen i sørvest. Lite lausavleiringar gjev her i tillegg eit landskap med mykje bart fjell. I aust er terrenget flatare med lausmassar som kan vera djupe. Verlaget på Hardangervidda er prega av at Vidda ligg på overgangen mellom kyst- og innlandsklima. På den vestlege delen av Vidda vil nedbøren vera mykje høgare enn i aust. Hardangervidda har store beiteressursar. Det finst jamt gode beite for sau over det meste av Vidda. Produksjonsresultat frå Saukontrollen stadfestar dette med vekter som for det meste ligg høgt i forhold til kringliggande beiteområde. Dei beste beita er likevel å finne i område med næringsrike bergartar som til dømes området innafor trekanten Bjoreidalen - Kvennsjøen - Stavali. Mykje av beitet er høgtliggande og kjem derfor seint, dette gjeld særleg på vestsida der det i tillegg er mykje snø. […]