Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Norwegian agriculture has, as in most western-European countries, gone through several periods of change during the last 100 years. Pronounced changes have occurred in production systems and the spatial organisation of farm land, as well as agricultural policy. During the last 50 years, official statistics document a marked decline in the number of active farms. This decline has caused concern, as Norway traditionally has had an agricultural policy that emphasises self-sufficiency and rural settlement. Yet statistics also show that the amount of agricultural land in use has remained the same. This is usually explained through a larger proportion of tenanted land, as technological progress has allowed production levels to be maintained with a smaller workforce. Studies elsewhere in Europe show, however, that tenancy may not promote the same levels of investment and landscape management as owner occupation. To assess the potential impact of this change on Norway's landscape (and its value as both a cultural and tourism resource) we analyse tenancy patterns in Norwegian agriculture between 1999 and 2003. In particular we note that, even if owner occupation remains strong nationally, when the statistics are broken down by municipality, tenancy has increased significantly in some areas. This has left large areas of land managed as tenancies by a relatively small number of farmers, including parts of the iconic west coast fjords. We conclude therefore that further work is urgently required to establish whether the effects of tenancy seen elsewhere apply to Norway, whether this exposes key landscapes to increased risk of abandonment and if so what appropriate political responses there could be.
Forfattere
Erling Johan Solberg Olav Strand Vebjørn Veiberg Roy Andersen Morten Heim Christer Moe Rolandsen Frode Holmstrøm Mai Irene Solem Rune Eriksen Rasmus AstrupSammendrag
Denne rapporten er en framdriftsrapport fra Overvåkingsprogrammet for hjortevilt ved NINA, og er utarbeidet i henhold til kontrakt med oppdragsgiver, Direktoratet for naturforvaltning (DN). I rapporten viser vi utviklingen i bestandskondisjon (slaktevekt, fruktbarhet og rekrutteringsrater) og til dels bestandsstruktur og bestandstetthet for elg, hjort og villrein i de 17 overvåkingsområdene for hjortevilt i Norge. I tillegg rapporterer vi den nasjonale og regionale utviklingen i fellingsstatistikk og antall viltpåkjørsler for elg, hjort, rein og rådyr, samt sett elg- og sett hjort-registreringer fram til 2009. I årets rapport presenterer vi også en oversikt over utviklingen i beitetilbud av og beitetrykk på trær og busker som beites av elg og hjort i perioden 2005-2008, og variasjonen i rekruttering av de samme artene i perioden 1994-2008. Beitetreovervåkingen er gjennomført i samarbeid med Landsskogtakseringen ved Norsk institutt for skog og landskap. Resultatene antyder at det samlede antallet hjortevilt økte ytterligere fra 2008 til 2009. Aldri tidligere er det felt flere elg, hjort og villrein samlet sett som under høsten 2009. Økningen skyldes i all hovedsak økt avskytning av hjort, mens antallet felte elg og rein var tilnærmet uforandret. Også antallet hjortevilt drept i trafikken økte fra jaktåret 2007-08 til 2008-09. I jaktåret 2008-09 ble det påkjørt og drept 7 487 hjortevilt. En grov estimering antyder at det var omkring 450 000 hjortevilt i Norge vinteren 2008, hvorav mest hjort og rådyr (≈300 000). Den samlede bestanden av villrein var drøye 30 000 i 2009 og tilnærmet uforandret fra året før. I alle overvåkingsområdene er det nå nært samsvar mellom bestandsstørrelse og bestandsmålet, med unntak for Hardangervidda og Setesdal Ryfylke. I sistnevnte områder er bestandene fortsatt under bestandsmålet, men økende. I de samme områdene har bestandskondisjonen økt de siste 20 årene, til tross for en svak nedgang i antall kalv pr. 100 simler i 2009. I de andre områdene er rekrutteringsratene stabilt høye eller i tilbakegang. Årsaken til denne tilbakegangen er uklar, men jaktrelaterte mekanismer kan være involvert og bør undersøkes. I overvåkingsområdet på Svalbard var det på ny vekst i bestanden i 2009 etter at den kollapset i 2008. I samsvar med dette ble det registrert over gjennomsnittlig kalveproduksjon og svært lav dødelighet, målt som antall kadaver. Som et resultat av antallet dyr i bestanden fortsatt høy i overvåkingsområdet i forhold til det langsiktige gjennomsnittet. I overvåkingsregionene for hjort var slaktevektene for kalv og åringsdyr i 2009 stort sett lavere enn det langsiktige gjennomsnittet. Dette er i samsvar med en synkende trend i alle regionene siden 1990- tallet og skyldes sannsynligvis økende fødekonkurranse som følge av høy og økende bestandstetthet. I samsvar med dette finner vi også at andelen 2-årige koller som har vært drektige er redusert i overvåkingsperioden i Hordaland og i Sogn og Fjordane. I Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag er trenden mer stabil eller svakt økende som følge av høyere drektighetsrater de to siste årene. For å unngå ytterligere fall i bestandskondisjonen tror vi det er nødvendig å hindre ytterligere bestandsvekst og endog redusere tettheten i enkelte områder. Resultatene fra sett hjort antyder ingen vesentlig bestandsvekst for hjort de to siste årene, men antallet kommuner med gode sett hjort data er fortsatt for få til å kunne si noe entydig om bestandstrendene i hele landet. Bestandsovervåking, Elg, Hjort, Hjorteviltforvaltning, Norge, rådyr, villrein, hjortevilt, ungulate management, moose, Norway, population monitoring, red deer, reindeer, roe deer
Sammendrag
Smitte av bomullsmellus (Bemisia tabaci) på importerte stiklinger av julestjerne er en av de største utfordringene for julestjernenæringen når det gjelder plantevern. To metoder for behandling av julestjernestiklinger mot bomullsmellus ble testet: 1) Behandling av stiklinger med ren CO2 og 2) dypping av stiklinger i vann tilsatt ulike lav-risiko plantevernmidler. Resultater:Alle voksne mellus døde etter 3,5 time etter behandling med ren CO2. Dødeligheten hos egg og nymfer var 85-100 % ved behandling i 7-9 timer ved 20-30oC. Plantene så ut til å tåle behandling i 7-8 timer ved 20oC (97 % dødelighet hos mellusa), og i 6 timer ved 23 og 25oC (85.7 og 87.6 % dødelighet hos mellusa). Det er imidlertid behov for grundigere testing av plantetoleranse, både for direkte skade og langtidseffekter. Dypping i ProNatur drepte i gjennomsnitt 99.8 % av mellusene på stiklingene. Det var imidlertid tendenser til bladskade og til negativ effekt på rotingen av stiklingene. Effekten av PreFeRal WG og EradicoatT varierte en del, og ga i gjennomsnitt litt over 80 % dødelighet. Plantene så ut til å tåle disse to midlene godt. Dypping i en kombinasjon av PreFeRal WG og EradicoatT drepte ca. 90 % av eggene, og 95-100 % av nymfene. Plantene tålte denne kombinasjonen godt. Dypping i en kombinasjon av EradicoatT og ProNatur ga ikke bedre effekt enn ProNatur brukt alene, og det var en tendens til negativ effekt på rotdannelsen hos stiklingene. Dypping i en kombinasjon av PreFeRal WG og ProNatur ga planteskade.
Sammendrag
Earliness, fruit yield and quality of six annual-fruiting raspberry (Rubus idaeus L.) cultivars were tested under protected cultivation in a cool Nordic environment. After raising plants for 5 weeks in greenhouses with average mean temperatures of 20 degrees C, 22 degrees C, or 26 degrees C, the plants were cropped in an open plastic tunnel at latitude 61 degrees N. The highest yielding cultivars were 'Autumn Bliss' and 'Polka', with 640 g plant(-1). Overall, the most promising cultivar was 'Polka' which combined high yield with large fruit of good flavour and firmness. In earliness, 'Polka' was surpassed only by 'Autumn Bliss', which confirmed its position as the earliest commercial annual-fruiting cultivar. However, 'Autumn Bliss' had soft fruits with little flavour and a short shelf-life, which greatly reduced the potential of the cultivar for the fresh fruit market. The later ripening cultivar 'Erika' did not complete its crop under these conditions, but its large unrealised yield potential and good fruit quality rendered it extremely promising for environments with a longer growing season. 'Sugana' was late, with low yields and poor fruit quality, while 'Marcela' did not yield enough fruit to be of interest under the present conditions. High temperatures during the 5-week raising period generally advanced flowering and fruit ripening in all cultivars, with the notable exception of 'Autumn Treasure' in which flowering was suppressed and strongly delayed by high temperature. Under the present conditions, there was a highly positive correlation between earliness and fruit yield. Regression analyses identified a low number of dormant buds as the single most important component of plant architecture associated with high fruit yield, accounting for 47% of the total variation.
Forfattere
Alexander Engebretsen Sigrun KværnøSammendrag
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus i jord i Vannområde Morsa i Akershus/Østfold. Vansjø-Hobølvassdraget med delfelter og Kystbekker Morsa med delområder er behandlet hver for seg. Kart og statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 - 2008. Mesteparten av dataene i Vansjø-Hobølvassdraget er samlet inn av landbrukskontorene i Morsa-kommunene, mens noen data kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk. Alle data for Kystbekker Morsa kommer fra Jorddatabanken. Jordprøvene er etter beste evne forsøkt stedfestet, i det minste ned på gårds- og bruksnummernivå. Fosforkart (kart over P-AL i jord) er laget for hvert delfelt, i Vansjø-Hobølvassdraget ved spline-interpolering mellom prøvepunkter, og i Kystbekker Morsa ved å knytte P-AL verdier til eiendomskart. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 76 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 65 % i Kystbekker Morsa. Variasjonsområdet for de ulike delfeltene var 50 til 93 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delfeltene Hobølelva (ca 11 000 daa) i Vansjø-Hobølvassdraget og Rygge (ca 7000 daa) i Kystbekker Morsa. Jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var hovedsakelig fra 2000-tallet, men bare 39 % var fra 2005 eller senere i Vansjø-Hobølvassdraget og tilsvarende bare 20 % i Kystbekker Morsa. P-AL i jord varierte mellom 1 og 72 mg/100 g i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg/100 g for Vansjø-Hobølvassdraget (P-AL-klasse "middels til høyt" eller 8-10 mg/100 g) og 18 mg/100 g for Kystbekker Morsa ("meget høyt" eller 15-20 mg/100 g). Delfeltene hadde middelverdier mellom 8 og 19 mg/100 g, lavest i nordlige og midtre del av Vansjø-Hobølvassdraget, og høyest rundt Vansjø og særlig i kystbekkfeltene. De tre øverste P-AL-klassene (≥ 11 mg/100 g), som motsvarer ingen P-gjødsling, utgjorde 33 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 81 % i Kystbekker Morsa. Av alle felter utmerket kystbekkfeltet Rygge seg med høyest P-AL-tall, i middel 19 mg/100 g, og 92 % i de tre øverste P-AL-klassene. Her lå hele 34 % i klassen "særdeles høyt", som betyr P-AL > 20 mg/100 g.
Forfattere
Sigrun KværnøSammendrag
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus i jord i Vannområde Morsa i Akershus/Østfold. Vansjø-Hobølvassdraget med delfelter og Kystbekker Morsa med delområder er behandlet hver for seg. Statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 - 2008. Mesteparten av dataene i Vansjø-Hobølvassdraget er samlet inn av landbrukskontorene i Morsa-kommunene, mens noen data kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk. Alle data for Kystbekker Morsa kommer fra Jorddatabanken. Jordprøvene er etter beste evne forsøkt stedfestet, i det minste ned på gårds- og bruksnummernivå. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 76 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 65 % i Kystbekker Morsa. Variasjonsområdet for de ulike delfeltene var 50 til 93 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delfeltene Hobølelva (ca 11 000 daa) i Vansjø-Hobølvassdraget og Rygge (ca 7000 daa) i Kystbekker Morsa. Jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var hovedsakelig fra 2000-tallet, men bare 39 % var fra 2005 eller senere i Vansjø-Hobølvassdraget og tilsvarende bare 20 % i Kystbekker Morsa. P-AL i jord varierte mellom 1 og 72 mg/100 g i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg/100 g for Vansjø-Hobølvassdraget (P-AL-klasse "middels til høyt" eller 8-10 mg/100 g) og 18 mg/100 g for Kystbekker Morsa ("meget høyt" eller 15-20 mg/100 g). Delfeltene hadde middelverdier mellom 8 og 19 mg/100 g, lavest i nordlige og midtre del av Vansjø-Hobølvassdraget, og høyest rundt Vansjø og særlig i kystbekkfeltene. De tre øverste P-AL-klassene (≥ 11 mg/100 g), som motsvarer ingen P-gjødsling, utgjorde 33 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 81 % i Kystbekker Morsa. Av alle felter utmerket kystbekkfeltet Rygge seg med høyest P-AL-tall, i middel 19 mg/100 g, og 92 % i de tre øverste P-AL-klassene. Her lå hele 34 % i klassen "særdeles høyt", som betyr P-AL > 20 mg/100 g.
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir KværnøSammendrag
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus i jord i Vannområde Morsa i Akershus/Østfold. Vansjø-Hobølvassdraget med delfelter og Kystbekker Morsa med delområder er behandlet hver for seg. Statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 – 2008. Mesteparten av dataene i Vansjø-Hobølvassdraget er samlet inn av landbrukskontorene i Morsa-kommunene, mens noen data kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk. Alle data for Kystbekker Morsa kommer fra Jorddatabanken. Jordprøvene er etter beste evne forsøkt stedfestet, i det minste ned på gårds- og bruksnummernivå. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 76 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 65 % i Kystbekker Morsa. Variasjonsområdet for de ulike delfeltene var 50 til 93 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delfeltene Hobølelva (ca 11 000 daa) i Vansjø-Hobølvassdraget og Rygge (ca 7000 daa) i Kystbekker Morsa. Jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var hovedsakelig fra 2000-tallet, men bare 39 % var fra 2005 eller senere i Vansjø-Hobølvassdraget og tilsvarende bare 20 % i Kystbekker Morsa. P-AL i jord varierte mellom 1 og 72 mg/100 g i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg/100 g for Vansjø-Hobølvassdraget (P-AL-klasse ”middels til høyt” eller 8-10 mg/100 g) og 18 mg/100 g for Kystbekker Morsa (”meget høyt” eller 15-20 mg/100 g). Delfeltene hadde middelverdier mellom 8 og 19 mg/100 g, lavest i nordlige og midtre del av Vansjø-Hobølvassdraget, og høyest rundt Vansjø og særlig i kystbekkfeltene. De tre øverste P-AL-klassene (≥ 11 mg/100 g), som motsvarer ingen P-gjødsling, utgjorde 33 % i Vansjø-Hobølvassdraget og 81 % i Kystbekker Morsa. Av alle felter utmerket kystbekkfeltet Rygge seg med høyest P-AL-tall, i middel 19 mg/100 g, og 92 % i de tre øverste P-AL-klassene. Her lå hele 34 % i klassen ”særdeles høyt”, som betyr P-AL > 20 mg/100 g.
Forfattere
Subal C. Kumbhakar Gudbrand LienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø G. Chastagner I. M. Thomsen T. Cech K. Riley K. Lange Sonja Klemsdal Arne StensvandSammendrag
Current season needle necrosis (CSNN) has been a serious foliage disorder on true fir Christmas trees and bough material in Europe and North America for more than 25 y. Approximately 2-4 weeks after bud break, needles develop chlorotic spots or bands that later turn necrotic. The symptoms have been observed on noble fir (Abies procera), Nordmann fir (A. nordmanniana) and grand fir (A. grandis) on both continents. CSNN was reported as a physiological disorder with unknown aetiology from USA, Denmark, and Ireland, but was associated with the fungus Kabatina abietis in Germany, Austria and Norway. In 2007, a fungus that morphologically resembled K. abietis was isolated from symptomatic needle samples from Nordmann fir from Austria, Denmark, Germany, Norway, and USA. Sequencing of the internal transcribed spacer (ITS) region of ribosomal DNA of these cultures, plus a K. abietis reference culture from Germany (CBS 248.93), resulted in Hormonema dematioides, the imperfect stage of Sydowia polyspora, and thus the taxonomy is further discussed. Inoculation tests on Nordmann fir seedlings and transplants with isolates of S. polyspora from all five countries resulted in the development of CSNN symptoms. In 2009, S. polyspora was also isolated from symptomatic needles from Nordmann fir collected in Slovakia. (c) 2010 The British Mycological Society. Published by Elsevier Ltd. All rights reserved.
Forfattere
Aldo Marchetto Rosario Mosello Gabriele A. Tartari Kirsti Derome Nils König Nicholas Clarke Anna KowalskaSammendrag
A second Working Ring Test (WRT) was organised within the framework of the EU/Life+ FutMon Project (`Further Development and Implementation of an EU-level Forest Monitoring System`, LIFE07 ENV/D/000218), to evaluate the overall performance of the laboratories responsible for analysing atmospheric deposition and soil solution samples in European forests, and to verify improvements in the analytical quality resulting from the QA/QC work carried out in the laboratories which participated in previous WRTs organized in the framework of the UN/ECE ICP Forests Monitoring Programme. The WRT was carried out in accordance with International ISO and ILAG guide proficiency test both for sample preparation and numerical elaboration of the results. Five natural atmospheric deposition and soil solution samples and 3 synthetic solutions were distributed to 42 laboratories for analysis using their routine methods for the following variables: pH, conductivity, calcium, magnesium, sodium, potassium, ammonium, sulphate, nitrate, chloride, total alkalinity, total dissolved nitrogen (TDN), dissolved organic carbon (DOC). Two tolerable limits were defined for each variable on the basis of the measured value, the results of previous WRTs, a comparison with the Data Quality Objectives of other international networks, and the importance of the variable in deposition and soil solution monitoring. In the ring test 12% of the results from all the laboratories did not fall within the tolerable limits. This enabled us to identify those variables and laboratories for which improvements in analytical performance are required. The results of the exercise clearly show that the use of data check procedures, as described in the ICP Forests manual for sampling and analysis of atmospheric deposition, makes it possible to detect the presence of inaccurate or outlying results, and would therefore greatly improve the overall performance of the laboratories. A discussion of the improvement of the results in this WRT compared to the previous WRTs is also included, showing a relevant improvent for several variables and underlining the importance of participating to these exercises for the overall analytical quality of the monitoring network.