Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Richard Meadow Tor J. JohansenSammendrag
Forsøk over flere år ved flere lokaliteter i Norge har vist at 180 cm høye gjerder av insektnetting, med en utvendig nedoverbrett på 50 cm kan vesentlig redusere angrep av kålfluer. De fleste forsøkene var i kålrot, men resultatene var også lovende i andre kålvekster. Den beste virkningen var på flatmark med god avstand fra høy vegetasjon. Sammenlignet med fiberduk eller å dekke over kulturen med netting er gjerder billigere per arealenhet med økende arealstørrelse.
Forfattere
Tor J. Johansen Richard MeadowSammendrag
I 1999-2000 ble pupper av stor og lita kålflue samlet om høsten fra ni lokaliteter i Norge (58-70 ºN). Etter vinterlagring studerte vi klekking i klimarom ved 18 ºC. For lita kålflue var klekketida (50 prosent klekking) 11-12 dager og klekkeperioden (tid mellom 10 og 90 prosent klekking) 2-4 dager. Disse resultatene indikerte bare tidligklekkende og ensartede lokale populasjoner av denne arten. Stor kålflue derimot, hadde svært avvikende biotyper, med tidlige, intermediære og seintklekkende populasjoner. Klekketida varierte mellom fem og ti uker og klekkeperioden mellom to go sju uker. Eventuelle døgngradsmodeller for varsling av stor kålflue må derfor ta utgangspunkt i lokale klekkemønster for denne arten.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Kåre Lund-HøieSammendrag
Artikkelen tar for seg forebygende og direkte tiltak mot ugras i juletrefelt. Aktuelle ugrasmidler er omtalt, samt aktuelle tiltak på de ulike marktyper; tidligere dyrket mark, beitemark, skogsmark.
Sammendrag
In Norway and Finland, strawberry cultivation in greenhouses still is limited. However, interest in strawberry cultivation in greenhouses or under high tunnels is increasing rapidly. Controlled environments offer growers an opportunity to produce strawberries year-round, and specifically, during the off-season (September to June) when Norwegian and Finnish strawberries are not readily available and carry a high price. Work on manipulation of flower induction through temperature and photoperiod fluctuations in Norway and Finland in order to develop out-of-season strawberry production are presented and discussed.
Sammendrag
This paper focuses on the cropping systems in northern European countries such as Norway and Finland. Challenges with growing, an strategies for development for "out-of-season" production are discussed.
Forfattere
Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel Hansen Aksel Bernhoft Espen GovasmarkSammendrag
På norske økologiske husdyrgardar var innhaldet av og balansen mellom koppar, molybden og kobolt i grovfôret ikkje god nok til å møte dyra sine behov. Mineralblandingar eller kraftfor tilsett koppar og kobolt må brukast til dyra for å sikre dei ei god forsyning.
Forfattere
Espen Govasmark Arvid Steen Anne Kjersti Bakken Turid Strøm Sissel Hansen Espen GovasmarkSammendrag
Innhaldet av sink, jern og mangan i hausta grovfôravling på norske økologiske husdyrbruk vart halde saman med normene for forsyning av desse minerala til drøvtyggarar. Ut frå normene var kan hende forsyninga av sink for dårleg.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Samson ØpstadSammendrag
I Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal er det nedgang i jordbruksarealet siste 5-årsperioden (2000-2004). Nedgangen har vore markert størst i Hordaland, der om lag 9 % av jordbruksarealet er gått ut av drift. Talet på storfe og sau har også gått markert ned i same perioden, og sterkast i Hordaland. Det er mogelegvis einast gjennom eit ekstensivt driftsopplegg som også omfattar beitebruk på innmark at det kan vere realistisk å halde oppe drifta og skjøtselen av areal som elles vil gå ut av bruk, og etter kvart verte gjenstand for ei tilfeldig eller styrt attgroing.
Sammendrag
A mixed model approach was used to estimate variance components and heritabilities for resistance to powdery mildew, a wind-borne disease in strawberry. In order to improve precision in the statistical computations, spatial error control effects were included to account for systematic environmental variations in the large field trials. Pedigree information was included where feasible. Seedling families obtained from an incomplete 63-by-63 diallel cross were grown at six locations and scored subjectively for mildew attack three times during the growing season. The 63 parents included both European and American cultivars as well as advanced selections from various breeding programmes. A total of 298 full-sib families were realized, including 26 reciprocal families. No reciprocal differences were found. On a plot-mean basis, the broad-sense heritability was found to be intermediate, H2=0.44"0.50, depending on whether the pedigree information was included in the model or not. The increase was mainly due to a substantial increase in the additive variance component. Likewise, the narrow-sense heritability increased from h2=0.39 to h2=0.45 when the pedigree information was included, while the ratio of the specific combining ability variance to the general combining ability variance fell from 13% to 10%. The predicted breeding values of the 63 parents demonstrate that important cultivars such as Elsanta and Korona are unlikely to produce progenies with a high degree of resistance. On the other hand, the Norwegian cultivar Solprins, the Canadian cultivar Kent and the Italian cultivar Patty appeared to give highly resistant progeny. At the full-sib level, the estimated disease scores ranged from 1.15 (Kent × Induka) to 4.19 (Cavendish × Avanta), revealing a huge range of variation for powdery mildew resistance available for selection.
Forfattere
Eivind Vangdal Mekjell Meland Aksel Døving Finn MågeSammendrag
Ein har studert samanhengen mellom avling, klimafaktorar og fruktkvalitet i plomme. Avling vart vurdert etter ein 1-5 skala, ein har nytta klimaparametrane månadsgjennomsnittstemperatur og månadssumnedbør og fruktkvalitet er målt som innhald av oppløyst turrstoff. Målingane er gjort i 19 år og omfattar 11 sortar. Hjå 8 av 11 sortar var det ein sterk negativ korrelasjon mellom avling og fruktkvalitet. Fruktkvaliteten var positivt relatert til varmt turt ver i april og juni, og til kjølig vått ver i mai. I forsøket på Ås fann ein negativ korrelasjon mellom julitemeperatur og fruktkvalitet, medan ein i Hardanger fann at varmt turt ver i juli betra fruktkvaliteten.