Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Morten Gunther Per Gustav Thingstad Morten GuntherSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra vannfugltellingene i Øvre Pasvik 2000 og 2001. Undersøkelsene er gjort i og omkring Pasvik naturreservat - et våtmarksområde som på grunn av sin rike og spesielle vannfuglfauna fikk internasjonal vernestatus som Ramsarområde i mars 1996. Vannfuglfaunaen ble kartlagt etter samme metode som de fire foregående årene, noe som også innbefatter supplerende registreringer i de tilgrensende myrområdene til naturreservatet på norsk side. I rapporten presenteres også resultatene fra en taksering av våtmarkskomplekset langs Lille Mennika på russisk side lengst nord i Pasvik zapovednik våren 2000, samt registreringer fra området ved Lille Skogøy (Mennikaholmen) på norsk side i 2001. For første gang siden Wikan (1987), gir denne rapporten en samlet oversikt over status for alle vannfugler som er påtruffet i Pasvikdalen sør for Skrukkebukt. For hver art gis opplysninger om forekomst og trekkforhold. Videre presenteres ekstremumsobservasjoner vår og høst, spesielle observasjoner, samt observasjoner av store antall. Vårtellingene av vannfugl i Øvre Pasvik har nå foregått kontinuerlig i seks år. Hvert år, i overgangen mai-juni, har området blitt undersøkt fra båt, en på russisk og en på norsk side. To tellinger har blitt gjennomført med noen dagers mellomrom. I 1996, 1997 og 2000 deltok både norske og russiske ornitologer under vårregistreringene, mens vi fra norsk side hadde eneansvaret de øvrige årene. Ved høsttellingene i september har man kun registrert en dag og kun fra norsk side. Rapporten gir en oppsummering etter seks år med faste registreringer. Resultatene fra vårtellingene ultimo mai/primo juni har avdekket stor variasjon i antall vannfugl. Det største registrerte totalantallet var drøyt 1450 individer i 1996 og det minste registrerte antallet var omlag 725 året etter. De reelle antallene er nok vesentlig større ettersom det er en stadig gjennomstrømming av vannfugl på trekk gjennom området. Blant annet foregår hovedtrekket av sangsvaner og gjess like etter at de første råkene har åpnet seg i elva, dvs vanligvis i begynnelsen av mai. I 2000 ble det i Fjærvannområdet, inklusive den norske delen av Hestefossdammen og myrlokalitetene nord og vest for Hestefossdammen, til sammen registrert om lag 1300 vannfugler. De fire tidligere årene har største registrerte antall variert mellom omlag 770 og 1470 individer. Disse store variasjonene skyldes trolig ulike fenologiske forhold. På grunn av manglende finansiering ble det ikke foretatt opptellinger av myrområdene i 2001, slik at vi mangler et totalantall for dette siste året. Antall registrerte vannfugler i Fjærvannområdet under høsttrekket (opptalt i midten av september) har variert enda mer, med 324 individer i 1999 som det minste antallet og vel 800 individer de to første årene som det største. I 2000 ble det talt opp 758 individer på denne høstopptellingen, og siste år 549. I våtmarksområdet rundt Lille Mennika på russisk side av reservatet ble det opptalt 160 vannfugl under besøket her den 6.6.2000. og ved Lille Skogøy på norsk side ble det opptalt henholdsvis 238+ og 215+ vannfugl ved registreringene 5. og 6.8.2001.
Forfattere
Ole Martin Eklo Olav Lode Randi Bolli Reidun Aspmo Gunnhild Riise Tore Krogstad Brit Salbu Johannes Deelstra Randi BolliSammendrag
In the period 1993-1996 an experimental field with application of the pesticides bentazone, MCPA and dichlorprop was carried out at Mørdre in Akershus. Samples of surface and drainage water were continuous collected from the field, which were 6 ha. The field was a part of a larger area grown with small grain. Surface water samples were collected from four small plots with different soil management. Columns from three different soil types were installed in the field, to study the movement of the pesticides in the upper soil layer. Bentazone was the most frequently found pesticide and with the highest concentrations in the surface runoff. MCPA was detected at the lowest frequency and with the lowest concentration. From the periods with water flow measurements, the pesticide runoff was less than 1 % of the amount added. The concentrations in the surface water were less than 1/10000 of the L(E)C50 - value for the most sensitive water organisms used in toxicological tests. Bentazone was found in all samples of drainage water in 1995 and 1996. In drainage water the concentrations of all pesticides were less than 1/1000 of the L(E)C50 - value for the most sensitive water organism. In the column experiment, there were no indications of accumulation of pesticides in the upper soil layer and the recovery was up to 4 % of added amount one year after the last spraying.
Sammendrag
Mål og bakgrunn for prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking" blir presentert. Forsøksopplegg og resultater fra forsøksseriene "Vekstskifteforsøk med mye korn", "Blandinger av vårsådd grønngjødsling", "Pussing og pløying av ettårig grønngjødsling", "Pløyetidspunkt for økologisk flerårig eng før forskjellige kornarter/sorter" og "Gjødsling i økologisk korn" blir lagt frem. Rapporten presenterer også hva prosjektet har gjort for å formidle kunnskap om økologisk korndyrking. Som vedlegg følger "info-ark" om agronomi og økonomi på 8 ulikt drevne gårder som dyrker korn økologisk.
Sammendrag
Plantehormonene gibberellin og auxin ble applisert på hun-blomster av molte. Resultatene viser at applisert GA3 gir fruktdannelse. Småfruktene har ikke frø, bare rester av perikarp er synlig. En kan også få fruktdannelse in vitro ved å dyrke upollinerte småfrukt på MS medium med kombinasjoner av plantehormonene BAP, NAA og GA3. Kombinasjonen GA3 og NAA ga best fruktutvikling.
Forfattere
Håkon SkarstadSammendrag
Rapporten omhandlar landbruket og reiselivet i dal- og fjellbygdene på Austlandet og i Sør-Trøndelag. Området omfattar 52 kommunar som har 21% av arealet i Norge, men knapt 4% av folketalet. Folketalet er redusert med 2,9% på 10 år. Seks kommunar er større enn Vestfold fylke, men ingen kommune har meir enn 7000 innbygjarar. Dei to hovudnæringane i området, landbruket og reiselivet, er inne i ei negativ utvikling og er av dei næringane med dårlegaste økonomi i landet. Det er vist til Norges Turistråd AS som uttalar at skal reiselivet koma på offensiven må det satsast meir på naturbasert turisme og lokalkultur. Ein konklusjon i rapporten er at dette vil Norge ikkje klare å levere utan aktiv medverknad frå landbruket. Rapporten tek for seg utviklingstrekk og utfordringar i landbruk og reiseliv og internasjonale og nasjonale føringar som har betydning for næringane. Hovudkonklusjonen er at fjellbygdene bør få ei førande rolle når det gjeld å utvikle det multifunksjonelle landbruket i Norge. Grunnen er at fjellbygdene har felles identitet, kultur og levesett og ein internasjonal status som gjer at regionen er konkurransedyktig på området. Multifunksjonelt landbruk vil seia eit landbruk som kan levera lokalproduserte matvarer, naturopplevingar, kultur og kulturlandskap, og som kan ivareta biologisk mangfald og desentraliserte levesett. Stølsdrifta er ein sentral del av dette. For å få til ei slik utvikling er kompetanse, rammevilkår og samandling mellom fagmiljø og ei jord- til bordtenking sentral. Det er tilrådd at arbeidet blir fylgd opp ved å setja ned eit breitt samansett fagleg og politisk utval.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Store mengder tang og tare høstes globalt til industrielt bruk, men betydelige mengder biprodukt mangler anvendelse og kan forårsake skader på miljøet ved tilbakeføring til havet. Potensialet for å bruk disse biprodukt i plantedyrking er derfor av interesse. Algefiberavfall fra en stor alginatfabrikk i Norge ble undersøkt med tanke på potensialet for jordforbedring og som næringskilde til poteter. Materialet inneholdt perlitt, som er et velkjent dyrkingsmedium, og som ble brukt for å filtrere fiberen i fabrikkprosessen. Virkningene på jordas vannlagringsevne og lufttilgang av å tilføre opp til 80% fiberavfall eller ren perlitt ble studert på fem vidt forskjellige jordtyper. Algefiberavfall hadde den samme virkningen som ren perlitt på lufttilgang og andelen av vann som ble tilbakeholdt ved lavt sug i jorda. Det hadde imidlertid en langt større virkning enn perlitt på vannmengden som ble bundet ved høyere sug. Den pantetilgjengelige vannmengden økte med 3.6 vol.% når et volum av 10% algefiber ble innblandet i jorda, mens økningen var bare 1.2 vol.% når det samme volumet med ren perlitt ble brukt. Disse virkningene var nokså like på alle jordtyper. Virkningene på potetavling og kvalitet av å spre 2 eller 4 Mg daa-1 algefiberavfall, ble sammenlignet med bruk av ulike mengder fullgjødsel. Algefiberavfallet inneholdt store mengder plantenæring. Uten gjødselbruk, økte potetavlingen med 30% og 70% ved bruk av hhv. 2 og 4 Mg daa-1algefiberavfall. Utslagene for algefiber var mindre, hhv. 7% og 17%, når det ble brukt en relativt stor mengde fullgjødsel i tillegg (12 kg N daa-1, 5,5 kg P daa-1 og 19 kg K daa-1). Virkningen av 1 Mg daa-1 algefiber ble anslått til å samsvare med bruk av 2-2,5 kg N i fullgjødsel. Bruk av algefiber gav lite utslag på jordas innhold av AL-ekstraherbart P K, Ca eller Mg, men innholdet av Na steg markert. Jordas elektriske ledningsevne steg likevel ikke til et uakseptabelt nivå. Etter bruk av algefiber ble en betydelig restmengde med mineral N funnet i jorda om høsten, men mesteparten av dette gikk tapt før raigraset som ble dyrket året etterpå kunne nyttiggjøre seg av det.
Sammendrag
Det er observert naturlig spredning av poinsettiamosaikkvirus i norske veksthus. Det er ikke tidligere publisert noen naturlig spredningsveg for dette viruset. Vi har forsøkt å vise overføring med jord ved å vanne virusfrie julestjerner med virusløsninger. Vi fant smitte i 3 av 164 planter men avskriver vann og jord som årsak til observert spredning.
Forfattere
Birger VoldenSammendrag
Et storskalafelt hvor to ulike såmetoder for engfrø innblandet i gylle til etablert eng ble anlagt medio mai i Bodø (stripespredning på overflata, nedmylding med rulleskjær). Registreringene av spiring, vekst og utvikling i parsellene med de to såmaskinene viste at kløver i reinbestand og frøblanding spirte bedre og jevnere etter stripespredning på overflata enn ved nedmylding. Ved utgangen av august var det på deler av arealet vel 40% rødkløver i avlingen etter stripespredning. Raigraset spirte seinere og hadde moderat andel av avlingen ved andreslåtten, men viste god gjenvekst og utvikling utover høsten, slik at det kan bli bra bestand av den neste år etter begge maskiner.Prøvingene viser at det er muligheter for god etablering ved supplerende såing i bestående eng, men at tilslaget varierer mye. Det er derfor behov for å arbeide videre med å klarlegge faktorer som påvirker etableringen.
Sammendrag
I forbindelse med gjennomføring av et økologisk veilednings- og informasjonsprosjekt i bær (solbær, rips og stikkelsbær), i regi av ringleder Sigrid Mogan fra LFØ frukt- og bærring, ble det 4- - 6. september 2002 arrangert fagtur til Danmark for å studere danskenes produksjon av økologisk ribes. Inntrykk fra to solbærdyrkere presenteres i artikelen.
Sammendrag
Nye gras- og kløversorter har dårligere frøavlsegenskaper enn de eldre. Alt prebasisfrø blir nå produsert fra foredlerfrø, og vi får ingen forbedring av frøavlsegenskapene som tidligere ved at prebasisfrø blir produsert fra prebasisfrø. Dette betyr at frøavlsegenskapene må bli en del av foredlingsprogrammene. Siden 1995 har lovende nye sorter eller kandivarer blitt testet for frøavlsegenskaper omtrent samtidig som de er i offisiell verdiprøving. Fra i år (2002) starter vi å teste kandivarene på et tidligere stadium, samtidig med at de blir lagt ut i interntest. Senere vil de mest lovende kandivarene testes grundigere. Et forsøk med seleksjon for frøavlsegenskaper i tetraploid rødkløver, der en populasjon har blitt selektert i to omganger, viser liten eller ingen økning i frøavling, mens frøavling fra 100 tilfeldige hoder viser en økning. Parallelt med frøtesten ble det lagt ut avlingsforsøk. Det er for tidlig å si om det har skjedd en endring i avlingsmengde pga seleksjonen for frøavling. I 2000 ble prosjektet "Bedre frøavlsegenskaper hos nye norske grassorter" startet. Det skal blant annet se på forholdet mellom frøavling på enkeltplanter og frøavling på avkommet til disse enkeltplantene, ved parkryssing og i åpen blomstring. Resultatene hittil viser at det er stor variasjon i frøavling og frøavlskomponentene på enkeltplanter. Dersom dette henger sammen med frøavlingen til avkommet kan vi velge ut planter med gode frøavlsegenskaper på et svært tidlig stadium i foredlingsprogrammet