Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Therese With Berge Are H. Aastveit Haldor FykseSammendrag
En bildealgoritme ("WeedFinder") som automatisk estimerer ugrasmengde i digitale fargebilder ble evaluert.
Forfattere
J Photikasikorn Hans Overgaard J Ketavan S Visetson MJ Bangs T ChareonviriyaphapSammendrag
Behavioral responses of malaria vectors, Anopheles minimus complex, to three classes of agrochemicals in Thailand.
Sammendrag
Bekjemping av ugras ved frøavl av engsvingel med ikke-kjemiske og kjemiske metoder presenteres. Dette er en del av en ugrasserie med problemugras ved frørensing og hvordan disse bekjempes i frøeng av ulike gras- og kløverarter.
Forfattere
Jon Magne HoltenSammendrag
Spania er først i Europa med å anerkjenne miljøtjenestene som økolandbruket leverer. Unngåtte CO2-utslipp i Spania på grunn av økologisk landbruk er verdsatt til hele 130 millioner euro. - Spennende og en klar anerkjennelse av miljøgevinsten av økologisk landbruk, sier Aina Bartmann, leder i møtearena for økologisk landbruk.
Forfattere
Nina Johansen Toril Sagen Anette Sundbye Irene Rasmussen Annichen Smith Eriksen Rolf-Inge PettersenSammendrag
Results from 3 trials with use of Amblyseius swirskii to control thrips (Thrips tabaci) and whiteflies (Trialeurodes vaporariorum) in cucumber grown with artificila light in experimental and commercial greenhouses were presented.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Det finnes mange bladvepsarter, men de vanligste artene som gjør skade på løvtrær er lindebladveps (Caliroa annulipes) og fruktbladveps (Caliroa ceraci). Det kan også oppstå angrep av askebladveps (Tomostethus nigritus) og bladveps på bjørk (Arge pullata). Larvene eter på bladene og trærne får redusert prydverdi og kan dø dersom det blir gjentatte angrep flere år på rad, særlig i kombinasjon med tørke eller andre uheldige vekstforhold. Vi bør derfor forebygge angrep av bladveps og bekjempe evt. angrep med manuelle tiltak.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Flere produsenter av anleggsjord tar utgangspunkt i regelverket og mengdebegrensningene som er angitt i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav når de doserer organisk avfall. Forskriften setter en maksimal grense på 30 vol. % organisk avfall. For noen typer avfall går det greit å bruke så store mengder, mens avløpsslam og matavfallskompost som oftest er så næringsrike at 30 vol. % blir altfor mye.
Sammendrag
Bruk av avløpsslam kan til å bidra til å redusere utslipp av klimagasser på flere måter: Som energikilde til erstatning av fossil energi, ved karbonlagring i jord og ved redusert bruk av kunstgjødsel. Størst effekt vil en trolig oppnå ved produksjon av biogass av slam.
Forfattere
Samson ØpstadSammendrag
Med utgangspunkt i større nedbørsmengder og høgre temperatur enn normalt hausten-vinteren 2006-2007, drøftar artikkelen kor mykje nitrogen som er tapt med grøfte- og overflateavrenning på Vestlandet. Høg temperatur fører til større mineralisering av organisk bunde nitrogen i humusmateriale (mold) og husdyrgjødsel. Det vert tilrådd å gjødsla med 1-1,5 kg nitrogen meir pr dekar enn det ein normal gjødselplan legg opp til.
Forfattere
Gunnhild JåstadSammendrag
Etter at Gusathion og Lebaycid ikkje fekk forlenga godkjenning har kontroll av viktige skadedyr i både frukt og bær vorte vanskeleg. Frå 2007 er skadedyrmiddelet Calypso 480 SC (thiacloprid) godkjent i kjernefrukt, steinfrukt, bringebær, jordbær, solbær, rips og stikkelsbær. Dette middelet kan redusere skade av mange viktige skadegjerarar framover.