Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1988
Forfattere
Liv G. HineSammendrag
Bakgrunnen for forsøksresultatene fra Vestlandet er følgende flater: Erdalsdalen, 7 vekstsesonger Hamra og Skiple, 5 vekstsesonger Frotveit, 11 vekstsesonger Valdersnes, 12 vekstsesonger. Den oppgitte alderen er tidsrommet mellom etablering av forsøket og den siste registreringen på feltet. Marktypen var røsslyngmark på Valdersnes og Frotveit. Forsøket på Hamra ble lagt på en hogstflate i ei bratt nordøstvendt li, der blåbær utgjør den vanligste arten i feltskiktet. På Skiple ligger feltet i et gammelt bjørkebestand i ei nordvestvendt li. I Erdalsdalen kan marktypen karakteriseres som oremark. Følgende plantetyper og plantemetoder ble brukt: Barrot - hakkeplanting Kopparfors (pluggplanter) - hullpipe med og uten flekking og Pottiputki. En sammenlikning mellom de to plantetypene barrotplanter og pluggplanter, viser at barrotplantene i de fleste tilfelle har hatt minst avgang. Bare ved sommerplanting, spesielt i juni, har resultatet vært dårligere enn for pluggplantene. Også når det gjelder høydetilvekst har barrotplantene generelt sett vært best. Dette hovedresultatet går igjen på alle forsøksflater der barrotplanter er med. Det kan således ikke påvises noen effekt av feltenes beliggenhet og markbonitet. Bare plantetidspunktet synes å påvirke forholdet mellom de to plantetypene. For pluggplantene ble det brukt tre plantemetoder. Hullpipe med flekking, det vil si fjerning av vegetasjonsdekket på planteplassen, har i de fleste tilfeller gitt gode resultater både med hensyn til tilslag og vekst. Plantemetoden hullpipe uten flekking har så og si uten unntak ført til størst avgang og minst vekst. Resultatene viser at en flekkstørrelse på 9 dm2 fører til signifikant større overleving sammenliknet med planting uten flekking. Flekking av plantestedet har hatt den samme gunstige virkningen på alle marktyper og ved alle plantetidspunkter. Resultatene viser således at hullpipe med flekking definitivt er den beste plantemetoden for pluggplantene. I denne undersøkelsen har bruk av barrotplanter gitt best resultat. Det beste alternativet til barrotplantene ser ut til å være pluggplanter plantet om våren på avflekkete planteplasser. Det er på grunnlag av disse forsøkene ikke mulig å gi anbefalinger om plantetype/-metoder på ulike boniteter.
1987
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Romanus C. Ishengoma Ludvik NagodaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1986
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Rapporten omhandler et 11 år gammelt proveniensforsøk med sitkagran på Vestlandet. Forsøket inngår i en internasjonal serie anlagt med 10 provenienser fra IUFRO\"s frø-innsamling i 1968/69. Proveniensene representerer sitkagranas utbredelsesområde mellom 45°49\" N i Oregon og 58°22\" N i Alaska, i høydelaget 0-150 m.o.h. Frost var årsak til stor avgang hos sørlige provenienser i planteskolen og for den sørligste, fra Oregon, var avgangen total allerede etter første vinter. De øvrige 9 proveniensene ble plantet ut i feltforsøket som ligger på Osterøy i Hordaland, 60°27\"N, 5°3l\"Ø, ca. 75 m.o.h. Det er blitt utført registrering av overleving, høyde, diameter, høstskuddfrekvens, skader og morfologiske karakterer. De sistnevnte ble registrert ved totalalder 8 år og omfattet antall greiner, greinlengde, greindiameter og greinvinkel. Overleving ved totalalder 11 år var for hele feltet 93 %, og avgangen var ikke proveniensbetinget. Best vekst hadde provenienser fra nordlige kystområder i British Columbia, områdebetegnelser Mas. og Pri., og veksten avtok både for nordligere og sørligere provenienser. Signifikante proveniensforskjeller ble funnet for høyde, diameter og høstskuddfrekvens. Det var ingen sikre forskjeller mellom proveniensene for morfologiske karakterer, bortsett fra greinlengde og greindiameter. Det er funnet god sammenheng mellom proveniensens breddegrad og kriteriene høyde, diameter, høstskuddfrekvens og frostskader. Forsøksresultatene antas å ha gyldighet for det meste av Vestlandet sør for Stad.
Forfattere
Bjørnvald ArnøySammendrag
Formålet med undersøkelsen er å sammenligne høydevekst, planteavgang, skader og kvalitet hos 12 treslag, som er plantet på myr i Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland. Forsøkene er lagt ut i tidsrommet 1961-74, og plantene har stått 17-24 vekstsesonger etter utplanting. Alle forsøk har vært fulgt med regelmessige registreringer av plantehøyder, planteavgang, skader og kvalitet. Resultatene fra siste revisjon er satt opp i 2 tabeller for hvert forsøk. Ved den endelige vurderingen er det tatt hensyn til alle registrerte data. Konklusjonen av forsøksresultatene så langt er at sitkagran og gran fortsatt bør være hovedtreslagene ved planting på myr i kyststrøkene på Vestlandet. Vrifuru er et aktuelt treslag på myrer med noe svak tørrlegging, og på de svakere myrtypene. Den er ellers det eneste treslaget som har klart seg noenlunde tilfredsstillende på sterkt frostutsatte myrer. Ingen av de andre treslagene har så langt i forsøkene kvaliteter som tilsier at de bør velges istedenfor sitkagran, gran eller vrifuru, men utviklingen videre vil være avgjørende for enkelte treslags verdi til bruk på myr.
1978
Forfattere
Eivind BaugerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1974
Forfattere
Berg, Leif HåkonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag