Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
VKM"s Panel 9 gives the following main conclusions of part 2 of the risk assessment: 1) Under the present climatic conditions, and if no control measures are taken, an introduction of PWN to the PRA area will not cause increased pine tree mortality. The level of uncertainty of this assessment is low. 2) Assuming the IS92a climate change scenario for the period 2000-2049 (RegClim), which involves a ~2 ºC temperature increase by the end of the period, an introduction of PWN to the PRA area will, if no control measures are taken, cause a minor increase in pine tree mortality (300 trees per year on average). The mortality can become larger if the temperature increases more than 2 ºC, and will gradually increase with time after 2049 due to spread of PWN. The level of uncertainty of these assessments is medium to high. 3) Any effects of PWN presence in the PRA area on export of wood and wood products will be of little importance. The level uncertainty of this assessment is low. 4) It will be almost impossible to eradicate PWN once it has been introduced to the PRA area. The level of uncertainty of this assessment is low. 5) The cost of a single eradication event as described in the preliminary contingency plan for the PRA area is approximately 700 mill. NOK. Due to expected spread, the total cost of eradication attempts following one introduction event will be approximately 2000 mill. NOK for the first 50 years. The level of uncertainty of these assessments is medium. 6) The negative effects of the control measures on the environment will be major. The level of uncertainty of this assessment is low.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
The Svalbard Global Seed Vault provides facilities for the safety deposit of samples of seed of distinct genetic resources of importance to humanity, under black box arrangements and in permafrost conditions supplemented by refrigeration in accordance with internationally agreed standards. The Seed Vault was established by the Norwegian Government in 2008 at 78 degrees North in the Norwegian village of Longyearbyen, on Svalbard, the farthest north you can travel in the world on regularly scheduled commercial jet flight. It is managed in a tripartite arrangement between the Norwegian Ministry of Agriculture and Food, the Global Crop Diversity Trust and the Nordic Genetic Resource Center. The last organisation is responsible for the day to day operation and management and organises deposits in the Seed Vault. The Seed Vault offers the most secure back-up possible for a worldwide network of genebanks that together conserve and make available the biological foundation of agriculture. It contains duplicates of collections of all the world’s major seed crops and a huge range of minor crops. The Seed Vault has a capacity of 4.5 million distinct samples. The seeds are stored in “black-box conditions”, meaning that seed storage boxes remain the property of the institution that sent them, and are not even opened by any party other than the depositor. The storage is provided free of charge. At present, there are more than half a million seed samples in the Vault, origination from 212 countries of the world.
Sammendrag
Abstract Two field trials are reported on Jerusalem artichoke (Helianthus tuberosus L.). Firstly, twenty genetic variants were compared with respect to crop yield, morphology and content of sugars and FOS in order to find genotypes suitable for Norwegian production. The highest yield and highest number of tubers per plant was obtained in early flowering variants, e.g. the white variant ‘Tysnes" gave 1.72 kg tubers per plant (28.7 t haa-1). Such early variants had markedly lower portion of smooth tubers. Late variants gave the most preferable tuber shape, but the yield was only half of the most productive ones. Dry matter content (%DM) varied from 19.67 to 23.33. Only a weak correlation was found between dry matter content and total content of FOS (r = 0.255) in the tubers. The mean content of FOS including sucrose through all variants was found to be 11.6 g 100g-1 FW or 55.0 g 100g-1 DW by measurement of non-hydrolyzed plant. Average chain length of FOS in the tubers was found to be DP3.9. There was no difference in tuber FOS content between flowering and non flowering variants. A second trial investigated the above ground part of one flowering and two late or non flowering variants during the growing season. Highest biomass was found for the late or non flowering variants when harvested in September. Total dry matter at time of harvest were found to be 0.21, 0.55 and 0,44 kg plant-1 for the variants ‘Dagnoytral", ‘Elverum" and ‘Krogerup" respectively (5.4, 14.1 and 11.3 t haa-1). At time of harvest stalks of ‘Elverum" and ‘Krogerup" contained 1.25 and 0.77 % fructose (DM) and 3.40 and 1.91 % sucrose. The content of soluble carbohydrates was found to be highest in stalks in August (sucrose and FOS major compounds).
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Krokhals hører til den biologiske gruppen sommerettårige. Den voksne planten er 20-40 cm med pålerot. Alle grønne deler av planten har stive børstehår. Stengelen er opprett, enkel eller greinet. Bladene er spredte, ovale til breit lansettformet med avrundet spiss, de øvre breiest ovenfor midten. Bladranden er buktet og uregelmessig småtagget. De nedre bladene er ofte stilket, de øvre sittende og nesten stengelomfattende. Blomstene sitter i ensidig kvast. Begeret er dypt 5-fliket, kronen er lyseblå med flat krage, sjelden hvit, kronrøret med en krans av hvite hår i svelget. Krokals har fått sitt navn av det bøyde kronrøret. Forekommer på dyrket og udyrket mark, på veikanter og skrotemark. Trives best på lett, gjerne kalkfattig sand- og grusjord. Opptrer som ugras i de fleste åkerkulturer og i hager. Mottiltak: Kalking, rimelig gjødsling og reine såvarer, samt mekaniske tiltak for å unngå frøkasting. Det finnes ingen norske forsøk med kjemiske midler mot krokhals, men midler mot åkerminneblom bør prøves (søk i Plantevernguiden: http://www.plantevernguiden.no/).
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Rødknapp hører til den biologiske gruppen flerårige stendbundne med pålerot. Den voksne planten er 50-100 cm høy. Stengelen er opprett, ugreinet eller svakt greinet oventil, og stivhåret. De grågrønne bladene er ved grunnen stilket, oftest elliptiske og hele, av og til buktfinnet, og overvintrende. Stengelbladene er fjærfliket eller buktfinnet, motstående og halvt stengelomfattende. Alle blad er mykhåret. De rødfiolette blomstene sitter i halvkuleformete, litt flate hoder, 3-4 cm i diameter, på lange, lodne skaft. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men etter oppdeling av roten kan også nye planter utvikles fra rotbiter. Frøene blir maurspredd. Forekommer i grasmark, på veikanter og skrotemark. Trives best på tørr, lett sand- og grusjord. Opptrer som ugras i eng og beite. Mottiltak: Generelt god jordarbeiding og gjødsling. Eventuell bruk av ugrasmidler: Søk på ‘ugras" og ‘beite og eng" i Plantevernguiden ( http://www.plantevernguiden.no/), og deretter midler mot tofrøbladete, flerårige ugras.
Sammendrag
Resultatene fra Program for jord- og vannovervåking (JOVA) viser at næringsstofftapene har økt i flere felt gjennom overvåkingsperioden, på tross av omfattende tiltaksgjennomføring. På Østlandet har det i overvåkingsperioden vært en stor reduksjon i arealet som høstpløyes, men de siste årene har til gjengjeld arealet med høstharving økt forholdsvis mye. I felt med mye husdyr gjødsles det godt over anbefalte verdier, dette gjelder spesielt i felt der husdyrtallet har økt de senere årene. De fleste plantevernmidler som brukes i dag og som det analyseres for, gjenfinnes i vannmiljøet. De høyeste konsentrasjonene påvises ved nedbør kort tid etter sprøyting.
Forfattere
Alhaji JengSammendrag
I forbindelse med anlegg av E16 gjennom Bærum, ble det inngått en avtale mellom en grunneier på Bjørum, Bærum og Statens vegvesen (SV) om oppfylling av et gammelt deponi på ca. 6 daa med omlag 100 cm leirjord slik at arealet kan benyttes til kornproduksjon. For å sikre seg at arbeidet som ble gjort på stedet holder mål med tanke på bruk av arealet til korn, fikk Bioforsk oppdrag fra Statens Vegvesen om å undersøke og uttale seg om de faktiske forholdene med tanke på kornproduksjon. Jorddybden på 15 punkter i feltet ble målt og jordprøver tatt ut til kjemiske og mekaniske analyser. Resultatene dannet grunnlaget til denne rapporten.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkervindel hører til den biologiske gruppen flerårige vandrende med formeringsrøtter. Den voksne planten er inntil 2 m lang. Rotsystemet består av kraftige, sterkt greinete, krypende formeringsrøtter som kan spre seg på ca. 20 m2 i løpet av en enkelt sommer, og vertikale røtter som går ned til 2 m dyp eller mer. Stengelen er tynn, glatt eller svakt håret, nedliggende, men slynger seg omkring andre planter. Bladene er stilkete, pil- eller spydformet, helrandet og med avrundet spiss. Bladplaten er opptil 5 cm lang, stilken er kortere enn bladet. De lyserøde blomstene (1-3 stk) står på skaft som går ut fra bladhjørnene. Midt på blomsterskaftet finnes 2 små høgblad. Forekommer på dyrket mark, veikanter, jernbaneskråninger og avfallsplasser. Opptrer som ugras i hager og parker, åker og eng. Kan motarbeides ved stadig skyfling, hakking og annet mekanisk reinhold, for på den måten å utsulte formeringsrøttene, og kjemisk med MCPA.
Forfattere
jihong liu clarkeSammendrag
Dengue viruses (Flavivirus) are mosquito-borne human pathogens with a worldwide prevalence. There are four antigenically-related dengue virus serotypes, DEN-1 to DEN-4, which can cause serious problems of morbidity and mortality. Dengue is emerging rapidly as one of the most important public health problems in countries of the Asia-Pacific region with nearly 1.8 billion people in the region at risk, compared to an estimated total of 2.5 billion globally (WHO 2007). In India, dengue is now re-emerging as one of the most important health problems, with many outbreaks reported in different parts of the country during the past decade. The disease has resulted in widespread social and economic problems, especially among the poor who are the most vulnerable group. The lack of a dengue vaccine and antiviral drug makes it difficult to control and manage the disease. To combat dengue fever under the influence of global warming and climate change, multiple coping strategies including affordable vaccines, vector control, sanctions, law enforcement and public education are essential. This talk will present the development of a tetravalent dengue vaccine using tobacco plants as a green factory, and the social and economic benefits of the plant-production system will be discussed. Other coping strategies such as vector control and improvement of water quality will also be addressed.
Forfattere
Tatsiana Espevig Michelle DaCosta Trygve S. Aamlid Anne Marte Tronsmo Bruce B. Clarke Bingru HuangSammendrag
Cold acclimation plays a decisive role in turfgrass winter survival. This study was performed in collaboration with Rutgers University and University of Massachusetts (USA) to examine changes in carbohydrate levels in crown tissues during the first and second phases of cold acclimation in velvet bentgrass (Agrostis canina L.) and creeping bentgrass (A. stolonifera L.), and their association with freezing tolerance.. Four treatments representing different phases of cold acclimation were compared: (i) nonacclimated plants maintained at 18 °C/12 °C (day/night); (ii) plants acclimated at 2 °C for 2 wk and 250 μmol m-2 s-1 for 12 h photoperiod ; (iii) as treatment (ii) but for 4 wk; and (iv) as treatment (iii) plus additional sub-zero acclimation in the dark at -2 °C for 2 wk. Velvet bentgrass and creeping bentgrass showed no difference in lethal temperatures for 50% of the test population (LT50) as estimated by whole plant survival. Acclimation at 2 °C for 2 and 4 weeks resulted in accumulation of sucrose and fructans, and significantly lowered LT50 as compared with nonacclimated plants. Subzero acclimation resulted in less fructans, no difference in sucrose, and higher concentration of reducing sugars, but LT50 was not lower than after acclimation at 2 °C for 4 weeks.