Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

High resolution digital elevation maps (DEMs) offer the investigation of multifractal properties of the spatial characteristics of river basins like the width function, and the determination of the relation between average slope and basin area.There have been a number of universality claims in this respect; the range of the scaling exponent for the slope-area relation seems to be narrow, and the multifractal spectrum of the width function is characterized by a single site-specific Lipschitz-Hlder exponent alpha, the spectrum having an envelope given by that of Peanos basin.Comparing 17 river basins covering two orders of magnitude in basin area, our findings do not confirm this universal character. In particular, the Lipschitz-Hlder exponent crucially depends on the resolution of the width function extraction; we show that it is easy to produce almost identical spectra for completely different basins when varying the resolution.The problem of interior points is also encountered. We adopt Venezianos modified calculation of f(alpha) in this case. The slope-area exponent covers a wide range of values which also include the pure random case. We thus question the usability of these measures as a classification tool for river basins. http://www.cosis.net/abstracts/EAE03/05246/EAE03-J-05246.pdf

Til dokument

Sammendrag

Når granbarkbiller angriper et tre, har de med seg blåvedsopper som kan bidra til å drepe trærne. Hvis grana ikke hadde et effektivt forsvar, kunne en håndfull biller ta knekken på et stort tre. Men bartrærne har levd sammen med biller og sopp i 200 millioner år, og har utviklet avanserte forsvarsmekanismer som beskytter dem.

Til dokument

Sammendrag

Bakgrunnen for denne undersøkelsen var den usikkerhet med hensyn på bruksområder som beskrivelsen av ettereffekter i frøplantasjematerialet skapte. Frøplantasjemateriale fra to svært avvikende årganger med hensyn på den kritiske nattlengden i 1987 og 1989 er testet i feltforsøk sammen med ordinært bestandsfrø i Nord-Norge, Nord-Trøndelag, i Oppland og på Ås, Akershus. Proveniensene Bv6, Bv4, Aø4 og Aø4 skyter tidligere om våren enn nordnorske- og trønderprovenienser. Senest skyter materialet fra frøplantasjene. Årgangene fra 1989 har også seinere vekstavslutning enn 1987-årgangene. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom vekstavslutning og tidlighet. Dette gir en mulighet til å velge vårfroststerkt og sentskytende frøplantasjemateriale fremfor tidligskytende lokalt materiale. I tillegg vil man kunne oppnå betydelig mertilvekst. Overlevelsen ble satt på prøve i Oppland, i Nord-Trøndelag og i Nordland. Som regel var ikke stedegne provenienser best. Plantematerialet med mer sydlig opprinnelse, og plantasjematerialet som har senere skuddskyting om våren, hadde stort sett mindre avgang enn stedegent. Flere av frøpartiene fra frøplantasjene viste bedre vekst enn stedegent materiale. Plantasjematerialet fra Oppland (Opsahl frøplantasje) er blant de bestvoksende både på Østlandet og i Nord-Trøndelag. Frøpartiene fra Lyngdal frøplantasje kan med fordel også brukes i midlere høydelag på Østlandet, men frøparti Epl89, som brukes mye på Helgeland, har vist seg å være ekstremt sentskytende om våren, har sen vekstavslutning og vokser dårlig. Frysetesting i oktober viser at proveniensene som er flyttet lengst sør (P1 og O1) får redusert herdighet i knoppene, men sannsynligvis ikke til et kritisk nivå.

Sammendrag

Distance-independent individual tree growth models based on about 30,000 observations from the National Forest Inventory and the Norwegian Forest Research Institute have been developed for the main tree species in Norway.The models predict 5-year basal area increment over bark for trees larger than 5cm at breast height. Potential input variables were of four types: size of the tree, competition indices, site conditions, and stand variables including species, mixtures and layers. The squared correlation coefficient (R2) varied from 0.26 to 0.55.The accuracy of the models was tested by comparing the individual tree models with Norwegian diameter increment models. The accuracy is similar, but individual tree models forecast diameter distributions directly. The inclusion of species mixture and layer as variables increases the reliability of the models in mixed and in uneven-aged stands

Sammendrag

Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerte i 1996 seks forsøk med 14 forskjellige treslag og provenienser i Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Vest-Agder og Akershus. På Stigersand, Eidsvoll i Akershus hos forsøksvertene Solveig og Hans Stigersand var de første juletrærne klare for hogst allerede i 2001. Kun seks år etter planting var balsamedelgran, fraseredelgran og tre provenienser av serbergran store nok til at juletreutbyttet kunne vurderes. Balsamedelgran fra Minnesota i USA hadde 71 % utbytte, mens serbergran fra Sarajevo i Bosnia hadde 67 % utbytte. Med formklipping og regulering av høydeveksten kunne utbyttet vært høyere, men dette var det ikke anledning til på grunn av forsøkseriens formål og design. Imidlertid er doble topper blitt klippet en gang

Sammendrag

Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 1999 ut åtte forsøk med omkring 50.000 barrotsplanter fra 76 provenienser av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og korkedelgran (Abies lasiocarpa var.arizonica). Plantene etablerte seg meget godt og har overlevet godt så langt. Etter to overvintringer og tre vekstsesonger hadde 1/4 av plantene skader i toppen. Det var doble topper, flere topper eller tørr topp som sannsynligvis var forårsaket av frost eller uttørking. Andre skader av blant annet sopp eller insekter var det svært lite av. Tre år etter planting var det store forskjeller i toppskadene mellom proveniensene fra 13,4 % til 58,6 %. Provenienser fra Washington og Oregon hadde færrest planter med toppskader, mens provenienser fra Wyoming, Colorado og Utah hadde flest planter med toppskader. Mye tyder på at de fleste vestlige og lavereliggende provenienser har mindre med toppskader enn østlige og høyereliggende provenienser. Den maritime proveniensen Grassie Mt. fra Vancouver Island i British Columbia hadde færrest planter med toppskader

Sammendrag

During the first half of the 1990-ies, the microlepidopteran Argyresthia retinella Zeller (Lepidoptera: Yponomeutidae) had an outbreak in mountain birch (Betula pubescens Ehrh. ssp. czerepanovii (Orlova) Hamet-Ahti) forests along the coast of northern Norway. In these regions, A. retinella has a univoltine life history and passes the winter as diapausing eggs, contradictory to previous reports from more southern latitudes of Europe, where newly hatched larvae overwinter. Eggs were deposited under lichen, mainly on branches and twigs, and avoided freezing by their ability to supercool. The mean supercooling points (SCPs) from October to March ranged between -35.5 and -36.5 C (lowest in January), and the eggs did not survive exposure below these temperatures. Diapause was terminated in the middle of February, and in April and May the SCP rose to about -30 C. Pre-freeze mortality was evident and had a significant impact on survival when eggs were exposed to temperatures above the SCP.