Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Stadige endringer i nomenklatur og taksonomi, inkludert beskrivelser av nye arter, gjør det nødvendig å lage en oppdatert liste over maurfaunaen i Norge. I tillegg blir det funnet stadig flere maurarter i Norge. I 1982 var antallet kjente maurarter i Norge 46, inkludert faraomaur (Monomorium pharaonis (Linnaeus, 1758)) (Kvamme 1982). Det reelle antallet var 45, siden Formica nigricans Bondroit, 1912 og F. pratensis Retzius, 1783, er vist å være to morfer av samme art (Seifert 1992B). I Norge er det nå kjent 54 utendørslevende maurarter og det reelle antallet kan være opp mot 70 arter (Kvamme & Collingwood 2009). I tillegg kommer de introduserte artene. Av disse tas bare faraomauren med her, fordi arten lenge har vært etablert synantropt i Norge, og fordi arten har et veletablert norsk navn.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Settepoteter av god kvalitet er en av de viktigste forutsetningene for å lykkes med kvalitetsproduksjon av poteter. Denne artikkelen gir bakgrunnskunnskap omkring temaet fysiologisk kvalitet og oppsummere noen av de viktigste resultatene fra det 5-årige prosjektet "Optimal fysiologisk kvalitet hos settepoteter - forberedelser mot et åpnere marked". Prosjektet har vært finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen og Norges Forskningsråd, og har vært gjennomført i samarbeid med Bioforsk Nord, forsøksringene og settepotetbransjen.
Forfattere
Lise AanensenSammendrag
Presentasjon av prosjektet "Luftegård til okser i økologisk kjøttproduksjon". Bioforsk Nord Tjøtta har fått finansiering av Statens landbruksforvaltning for å sammenfatte kunnskap og erfaringer på bruk av luftegård til okser. Prosjektet er et delprosjekt av "ØKO-løft" for Trøndelag og Helgeland og gjennomføres i nært samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Helgeland, samt Høgskolen i Nord-Trøndelag og Sveriges Landbruksuniversitet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Geir Eiken Rune Andreassen Alexander Kopatz I WartiainenSammendrag
The use of non-invasive sampling of hairs and scats in wildlife genetics opens the possibility for sampling and analyzing living populations of brown bears (Ursus arctos). The aims of this study have been to develop a quality assured approach for genetic assignment of individual identity of brown bears and to generate a population database that can be used for research, conservation management and forensics. Non-invasive genetic sampling was performed by collection of scats and hairs in the field during the time period from 2004 to 2008. Hair traps were applied to collect hairs from bears in selected geographical areas in 2007 and 2008. Genotypes from 13 STR loci were determined for 232 Norwegian bears. Initial analysis of the entire sample indicated a high level of substructure, and the sample was divided in four geographically different populations consisting of 206 individuals for further validation of the markers. Ten STRs (G1D, G10L, Mu05, Mu09, Mu10, Mu15, Mu23, Mu50, Mu51 and Mu59) conformed to Hardy-Weinberg equilibrium expectations with only minor deviations, while the remaining three STR loci (G1A, Mu26 and G10B) were subjected to further molecular analysis. The average estimate of population substructure for Norwegian bears using 10 STRs (FST) was determined to be 0.1, while the estimate for inbreeding (FIS) was -0.02. Accounting for the FST-value, the average probability of identity (PIave) was 5.67 x 10-10 and the average probability of sibling identity (PIsib) was 1.68 x 10-4. Accreditation in accordance with the international standard ISO17025 was achieved for the described laboratory approach in 2009. We suggest that this approach and STR markers should also be considered to be used for other populations of brown bears in Northern Europe in order to ensure a common quality of the data as well as to facilitate exchange of information in conservation genetics.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
In catchments with sensitive water bodies it is of interest to improve P retention in the constructed wetlands by including P adsorbing filters in the end of the wetland. Construction of filters at the outlet of pipe drains is also a possible mitigation option. P retention in filters is expected to be a combined effect of retention of soil particles that is too small for sedimentation in the wetland and adsorption of dissolved P. Here, results from a laboratory study of adsorption of phosphate to four different materials of interest for use as filters in constructed wetlands are presented. The filter materials tested were Maxit Filtralite P, Kemira CFH-12, crushed lime stone and coral sand. In Kemira CFH-12, Fe is the active component (ferric hydroxide granules), whereas in the other three Ca is the active component. The laboratory experiment was performed with four different phosphate concentrations in the range from 50 to 500 µg P/L, three different contact times (30 min, 2h and 6h) and with 1 g filter material to 30 ml solution. The ferric hydroxide granules were superior the other filter materials. At 30 min contact time and 500 µg P/L 88 % of P was adsorbed, whereas at 6 h contact time 99 % of P was adsorbed. Crushed lime stone adsorbed less than 20 % of P in the 500 µg P/L solution. Filtralite P and coral sand showed quite similar ability to adsorb P. At 30 min contact time and 500 µg P/L 35-50 % of P was adsorbed, whereas at 6 h contact time 78-90 % of P was adsorbed.
Forfattere
Juliana Irina Spies Perminow Arild Sletten Arne Hermansen Inger-Lise Wetlesen Akselsen Eva BorowskiSammendrag
Bakteriell råte i kepaløk har de siste årene økt i omfang uten at man vet hvilke bakterier som er årsak til skadene. For å skaffe et kunnskapsgrunnlag for problemstillingen ble det utført en kartlegging av bakterier som forekommer i løk med råtesymptomer.
Forfattere
Knut KrokannSammendrag
Norsk mjølkeproduksjonen har de senere åra vært prega av ei sterk utvikling mot færre og større bruk. Det er etablert mange samdrifter, men også på mange enkeltbruk har produksjonen økt betydelig. Formålet med undersøkelsen var å undersøke lønnsomheten på store mjølkebruk der brukeren eller brukerfamilien står for det meste av arbeidet. Det ble valgt ut bruk som hadde 30–70 årskyr, og regnskapsresultata for perioden 2006– 2008 ble analysert. I undersøkelsen inngikk totalt 42 regnskap fra 16 ulike bruk. Resultata ble sammenlikna med ei gruppe samdrifter (15 bruk hvert år) og ei gruppe enkeltbruk (33 bruk hvert år). Samdriftene hadde 30–70 årskyr, mens gruppa med enkeltbruk hadde 20–30 årskyr. […]
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag