Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført ei beitegransking for store delar av Hardangervidda (6589 km²). Granskinga viser at Vidda har store areal av beite med høg kvalitet og at det jamt over er lite beitedyr. Det kan vera rom for ei tredobling av dyretalet. Mykje av beitet er høgtliggande og er best eigna for sau. Sauetalet i kommunane rundt Vidda har vore synkande. Gode fjellbeite burde vera eit godt grunnlag for ei sterkare satsing på sau i desse kommunane.
Sammendrag
Bølstad renseanlegg mottar sigevann fra Bølstad kommunale fyllplass i ås kommune. Deponiet, som ble avsluttet i 1997, har et samlet deponiareal på ca 50 da og et avfallsvolum på ca 500 000 m3. Bioforsk Jord og miljø har ansvaret for driftsassistansen som ble igangsatt i november 1994. Driftsassistansen omfatter kontroll av prosessene i anlegget, herunder lufting og sedimentering, samt miljøovervåkning av innløps-og utløpsvann. Renseanlegget omfatter en luftet lagune og et mindre sedimenteringsbasseng. Rapporten gir ås kommune og Fylkesmannen en oppsummering av målinger av utslipp til resipi-enten fra deponiet, herunder urenset og renset sigevann, overvann fra deponiområdet, bekke-luking gjennom deponiet og eventuelle diffuse utslipp. Data for 2009 blir sammenliknet med tidligere overvåkningsdata. Det er i 2009 gjennomfør standard overvåkningsprogram, med analyse av renset sigevann og sediment i henhold til anbefalt årlig overvåkningsprogram i SFT-veileder TA-2077/2005.
Forfattere
Liv Ostrem Arild LarsenSammendrag
Neutral detergent fiber, NDF, and the indigestible part, iNDF, were observed from market cultivars of Festulolium (Hykor, Felopa), Norwegian Festulolium candivars, the parent species perennial ryegrass (Lolium perenne) (cv. Napoleon, 4x), meadow fescue (Festuca pratensis) (cv. Fure) and timothy (Phleum pratense) (cv. Grindstad). Additionally leaf:stem ratio, developmental stage (msc) and total dry matter yield were observed. Field trials for dry matter yield assessment were established in 2006 at Vågønes (67°17"N, 14°27"E), Fureneset (61°34"N, 5°21"E), and Bjørke (60°48"N, 11°12"E) and for forage quality assessment at the two first mentioned locations. Genetic variation was identified for NDF and iNDF at early heading and heading stages between the investigated material. Highest content was found in cv. Hykor whereas in candivars only minor content was observed in leaves, however with higher content in stems. Promising candivars (FuRs0463, FuRs0357) from the Norwegian Festulolium breeding programme revealed better or equal to cultivars of their parental species as to content of NDF and iNDF. Winter survival which is a prerequisite for approved cultivars in Norway, was at an acceptable level in the candivars, and further breeding should preferably continue at the amphitetraploid level of the combination between perennial ryegrass and meadow fescue.
Forfattere
Arne Stensvand Belachew Asalf Håvard Eikemo Andrew Dobson Anne Marte Tronsmo David M. Gadoury Robert C. SeemSammendrag
Denne artikkelen omhandlar resultat frå prøving av ulike alternative middel mot jordbærmjøldogg. Forsøka vart gjort i laboratorium, veksthus og plasttunnel.
Forfattere
Bernt Olav Hoel Hans Jostein TandsætherSammendrag
Strukturendringer i kornproduksjonen har medført stadig større enheter. Mange dyrkere skal hver vår så betydelige arealer, ofte fordelt på et stort antall skifter. I en 3-årig forsøksserie ble tradisjonelle gjødslingsstrategier sammenlignet med alternative, mer tidseffektive metoder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Et flaskt såbed er et såbed som ikke jordarbeides kort tid før såing. Denne artikkelen gir råd som slike såbed ved etablering av grasfrøeng uten dekkvekst.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Sæthre Arnstein Staverløkk Eline HågvarSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tonje Økland Per Arild Aarrestad Rune HalvorsenSammendrag
Vegetasjonsovervåking basert på konseptet for vegetasjonsøkologiske undersøkelser har vært utført i 17 referanseområder i nærmere tjue år. Ti overvåkingsområder ble etablert i granskog av NIJOS fra 1988–1992. I Solhomfjell ble det etablert ett granskogsområde i 1988 som del av TOV (TOV-granskogsområde; drevet av Naturhistorisk museum, Univ. i Oslo), og 6 områder ble etablert i fjellbjørkeskog av NINA fra 1990 til 1993 (TOV-bjørkeskogsområder). Områdene spenner ut viktige klimagradienter i Norge. og ble opprinnelig etablert for å fange opp variasjonen i belastning av langtransporterte luftforurensninger i Norge. Gran- og bjørkeskogsområdene omfatter mer eller mindre sammenliknbar variasjon langs lokale økologiske gradienter innenfor en og samme naturtype, `blåbærdominert bar- og bjørkeskog`, inkludert noe fuktigere og rikere utforminger. I hvert område overvåkes vegetasjonen i 50 prøveflater (61 i Solhomfjell) á 1 m2 som til sammen antas å dekke den viktigste lokaløkologiske variasjonen. Artsmengdene registreres innen hver flate ved hjelp av smårutefrekvens (forekomst av arten i 16 like store småruter), og som prosent dekning i prøveflata.....