Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er utviklet en DNA-metode basert på PCR-teknikk for påvisning av gropflekksopper, klosopp og gulrothvitflekksopp hos gulrot. Metoden er delvis utviklet og testet ut i et nylig avsluttet brukerstyrt prosjekt. For gropflekksopper var det god sammenheng mellom PCR-resultater fra jordprøver tatt ut om våren og det som ble påvist på røtter etter langtidslagring. For den viktigste lagringssjukdommen klosopp var det best sammenheng mellom PCR-analysene av jord som hang på gulrota i veksttida og det som ble påvist av klosoppråte etter langtidslagring. For gulrothvitflekksopp var det dårlig sammenheng mellom PCR-resultater og påvist skade på gulrota etter lagring i de undersøkte prøvene. Metodikken er søkt patentert av selskapet Carrotech AS.
Sammendrag
Foleløpige resultater tyder på at symptomer på "tørrflekksjuke" i Norge normalt ikke skyldes sopp. Disse brune, tørre flekkene på potetbladene er antakelig et symptom på stress. Man kan derfor trolig ikke sprøyte seg fra problemene.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Mats TobiassonSammendrag
Resultater fra et forsøk ved Høgskolen i Hedmark i 2003 viser at jo mer rødkløverloa handteres, jo større fare er det for å tape godt frø. Skårlegging med rotorslåmaskin med stengelknekker bør definitivt unngås, og innkjøring på låvetørke må anses som en nødløsning i år med spesielt vanskelige innhøstingsforhold. Skårlegging med knivbjelkeslåmaskin gir mindre tap enn skårlegging med rotorslåmaskin uten strengelknekker, men i de aller fleste tilfeller vil det lønne seg å skurtreske den økologiske rødkløverfrøenga direkte når 70-75% av frøhodene er modne, dvs. svarte og med inntørka aksspindel
Sammendrag
Ved etablering av økologisk timoteifrøeng på bruk uten tilgang på husdyrgjødsel anbefales å blande enten aleksandrinerkløver (ca 300 g/daa) eller jordkløver (ca 1 kg/daa) sammen timoteifrøet (ca 400 g/daa) før såing i hver labb. Etter å ha konkurrert med flerårige kløver og frøugras i etableringsfasen vil disse ettårige kløverartene gå ut om vinteren og overlate plassen til timoteien om våren i første engår. Summert over to engår har begge disse belgvekstene gitt 16% større timoteifrøavling enn i kontrolleddet der det bare ble sådd timotei. Avlingsgevinsten var størst i første engår. I andre engår har de største timoteifrøavlingene blitt oppnådd på ruter der timtotei ble sådd sammen med sneglebelg. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og timoteifrøeng i andre engår bør undersøkes nærmere. For engsvingel har de største frøavlingene over to år blitt oppnådd på kontrollruter uten isåing av belgvekst. Dette viser at økologiske engsvingelfrøavlere i større grad enn økologiske timoteifrøavlere er avhengig av husdyrgjødsel i omløpet.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Anne A. Steensohn Ove Hetland John Harald Rønningen Lars Olav Breivik Oddbjørn Kval-EngstadSammendrag
Til tross for mye nedbør og stor vegetativ vekst i mai, ble det i 2003 oppnådd variable avlingsresultater ved forsommerslått i kvitkløverfrøengene. I middel for fire felt førte avpussing på knoppstadiet, før blomsterstenglene begynte å strekke seg (midlere dato 10.juni), til om lag 10% avlingsreduksjon, mens avpussing to uker seinere gav bortimot halvvering av frøavlinga. Foreløpige data antyder at forsommerslått kan føre til mer jord og småstein, men mindre frø av vassarve og timotei, i det ferdig rensa kvitkløverfrøet. Inntil flere resultater foreligger vil vi anbefale at forsommerslått kun praktiseres i ugrasfulle frøenger og kun i år med mye nedbør og kraftig vegetativ vekst i mai. I slike tilfeller bør avpussinga utføres før kvitkløverplantene er 25 cm høye, og stubbehøyden bør ikke være mindre enn 7 cm. For å lette seinere tresking er det en fordel om det avpussa materialet fjernes fra frøenga. Tidlig avpussing vil sjelden føre til mer enn ei ukes utsettelse av tidspunktet for maksimal blomstring og frøhøsting.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Timotei: Som standard vekstregulering i timoteifrøenger på Østlandet anbefales CCC (267 ml/daa CCC 750 eller 435 ml/daa Cycocel Extra, begge tilsatt klebemiddel) ved begynnende strekningsvekst. I middel for 10 felt i åra 1999-2003 gav denne behandlinga 23% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll. I frodige andreårsenger kan det i tillegg være aktuelt å supplere med Moddus i dosen 30 ml/daa ved skyting. Mye tyder på at behovet for vekstregulering på Østlandet er større i Grindstad enn i Vega, og større i andre enn i første engår. Knut engrapp: I middel for tre felt gav vekstregulering med CCC 750 (267 ml/daa + klebemiddel) og Moddus (60 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst henholdsvis 28 og 25% auke i frøavlinga av Knut engrapp. På dette grunnlag vil vi tilrå at bruksområdet for CCC og Moddus utvides til å omfatte engrappfrøeng. Sprøyting er viktigst i veletablert førsteårseng med stort avlingspotensiale. Klett rødsvingel: Frøavlinga av Klett rødsvingel er ofte mer begrenset av mangel på frøstengler enn av legde i tida fra blomstring til høsting. Av denne grunn er behovet for vekstregulering som regel mindre i Klett enn i den eldre norske sorten Leik. Moddus ser ut til å virke bedre i rødsvingel ved sein enn ved tidlig sprøyting, og inntil flere data foreligger, vil vi derfor anbefale at en vurderer behovet for vekstregulering i Klett forhold til avlingspotensialet ved skyting. Ligger det an til å bli mange frøstengler, kan en på dette tidspunktet sprøyte med Moddus i dosen 30-60 ml/daa, alt avhengig av hvor frodig enga er. Rødkløver: I middel for tre forsøk i 2002 og 2003 førte Moddus, sprøyta i dosen 100 ml/daa ved begynnende internodiestrekking (plantehøyde 10-25 cm), til en sikker auke på 15% i frøavlinga av Nordi rødkløver. På dette grunnlag vil vi anbefale at bruksområdet for Moddus utvides til å omfatte rødkløverfrøeng. Forsøka har derimot ikke vist noen avlingsgevinst ved Moddus-sprøyting i Betty eller Bjursele.
Forfattere
Ole Martin EkloSammendrag
Artikkelen omhandler prinsipper, nytteverdi, generering og begrensning ved bruk av ulike typer av risiko indikatormodeller. Spesielt er indikatormodellen EIQ (Environmental Impact Quotient) omtalt. EIQ er brukt til å beregne miljøbelastningen av tre ulike simulerte scenarier for dyrkingsstrategier med korn, potet og kål i ulike vekstfølger. Resultatene viser at høstpløying hvert år gir den minste miljøbelastningen, mens direktesåing før korn gir større miljøbelastning
Forfattere
Ole Martin EkloSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over den norske delen av EU-prosjektet AgriBMPwater. AgriBMPwater har vært et 3 årig EU-prosjekt som startet juli 2000 og ble avsluttet ved utgangen av 2003. Prosjektet har vært ledet av Frankrike med deltakere fra Italia, Østerrike, Finland og Norge. Den overordnede målsetningen for hele prosjektet har vært å finne beste dyrkingsstrategier i forhold til effekt på miljø og bedriftsøkonomi, samt en vurdering av dyrkernes aksept, delaktighet og vilje til å sette i gang slike strategier.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
To jordstykker er med i denne undersøkelsen; et svakt hellende areal på utpreget leirjord i Vestfold og et sterkt kupert areal på morenejord med innslag av myr på Hedemarken. På leirjorda ble det våren 2003 tatt ut 176 prøver fra matjordlaget (0-20 cm) i et rutenett på 20 x 20 m. For hver fjerde matjordprøve ble det tatt ut en undergrunnsprøve (20-50 cm), tilsvarende et rutenett på 40 x 40 m (48 prøver). På morenejorda ble det våren 2003 tatt ut 310 jordprøver fra matjordlaget i et rutenett på 20 x 20 m. Jordprøvetakingen ble utført av Jordforsk. Alle matjordprøvene ble analysert for moldinnhold, pH, P-AL, K-AL, Mg-AL, Ca-AL, Na-AL og K-HNO3. Et utvalg av prøvene ble i tillegg analysert for kornstørrelsesfordeling (på leirjorda; alle prøvene), vanninnhold og utbyttbare kationer. Alle undergrunnsprøvene på leirjorda ble analysert for kornstørrelsesfordeling, og et utvalg ble også analysert for kationutbyttekapasitet. Målinger av jordas elektriske ledningsevne ble målt begge steder med instrumentet EM38. Konklusjoner. Målinger av jordas elektriske ledningsevne er sterkt korrelert med mange jordegenskaper på ulike jordtyper. En finner best samsvar mellom ledningsevnen og den eller de av jordegenskapene som varierer mest innenfor et jordstykke. Jord med lik ledningsevne har i stor grad like jordegenskaper Hvilke jordegenskaper som er lik innenfor områder med samme ledningsevne varierer imidlertid fra sted til sted og må kalibreres ut fra jordprøver i hvert enkelt tilfelle.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
I eit 5-årig prosjekt har svovelgjødsling til økologisk eng vore granska. Grunngjødsling med 3 tonn gylle kvar vår og årleg tilleggsgjødsling med gips (2 kg S pr daa) har vore prøvd på sandjord og på torvjord. Svovelgjødsling har gitt meiravling i 1 av 4 forsøksfelt. Konsentrasjonen av svovel i plantematerialet har auka ved førsteslått etter bruk av svovelgjødsel, men det er lite som tyder på direkte svovelmangel i nokon av felta, sidan nitrogeninnhaldet i avlinga også er lågt. Sett ut i frå ein fôringssynsstad er det likevel ynskjeleg å ha eit grovfôr med høgare svovelinnhald enn det vi har sett i dette prosjektet.