Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Authors
Lars NesheimAbstract
Engrapp etablerar seg seinare i eng og beite enn artar som engsvingel og timotei. Men forsøk utført av Bioforsk Midt-Norge og fleire forsøksringar synte at allereie i andre året var det små skilnader i avlingsmengd og del sådd sort mellom sortar av engrapp og engsvingel.
Abstract
Akkumulert varmesum kan berre delvis brukast som rettesnor for kvalitetsutvikling i gjenvekst. Ein må også ta omsyn til utviklingstrinnet hos graset slåtten før, artar og sortar i enga og om tørke eller næringstilgang kan ha begrensa veksten. Energiinnhaldet i andreslåttane på tjue undersøkte bruk i 2007 var høgt ut frå at dei fleste vart hausta lenge etter at førsteslåtten vart tatt.
Abstract
Det vert gjort greie for oppnådde avlingar og avlingskvalitet gjennom fire år i eit økologisk vekstskifte. Resultata er lagde til grunn for ein diskusjon om høveleg avdråttsnivå og dyretal på eit mjølkeproduksjonsbruk der målsetjinga er å vere sjølvfôrsynt med fôr. På det gitte naturgrunnlaget såg det ut til å vere muleg å produsere 500-600 kg mjølk/daa/år.
Abstract
Svartskurv kan gi mange ulike symptomer i potet. Et av disse er vekstsprekk i knoller.
Authors
Per SteinsholtAbstract
Det er registret betydelige mengder vekstsprekk i poteter dyrket i 2007. Dette kan ha flere årsaker, ikke bare ujevne vekstforhold. Andre årsaker kan være angrep av virus Y (PVY), skader av plantevernmidler og skader av svartskurv (Rhizoctonia solani).
Abstract
Potetvirus Y (PVY) er kjent som en alvorlig skadegjører i potet. Vanligvis gir PVY nekroser og mosaikk i bladverk og nedsatt avling. Observasjoner i 2006 og forsøk i 2007 knytter i tillegg forekomsten av vekstsprekker i knollene til PVY-infeksjon.
Authors
Arild AndersenAbstract
Livssyklus hos potetsikade (Empoasca vitis) har blitt kartlagt. Effekten av sikadeangrep av ulik størrelse på potetavlingen ble målt ved å telle opp voksne sikader i juni og nymfer i juli, og sammenholde angrepet med avlingen på høsten. Tilsvarende forsøk med teger ble startet opp i 2007.
Authors
Theo Ruissen Arne HermansenAbstract
Norge deltok i EU-prosjektet Blight-MOP (QLK5-CT-2000-01065) i perioden 2001-2005 med mål om å redusere tørråte i økologisk potetproduksjon uten bruk av kobberpreparat. Sluttrapporten ble ferdigstilt i 2007 og dette innlegget er en oppsummering av denne. Prosjektet har sett på tørråteproblemet fra flere hold og i et bredt systemperspektiv.
Authors
Lars T. HavstadAbstract
I tre års forsøk med ulike sorter av bygg og hvete som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng har byggsorten Annabell og vårhvetesortene Zebra og Bjarne gitt det beste økonomiske resultatet. Om lag 30 % reduksjon i såmengden av dekkveksten gav overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.
Abstract
Rapsglansbille er det viktigste skadedyret i oljevekster i Norge, og den vanligste bekjempelsesmetoden har i lang tid har vært sprøyting med pyretroider. De seneste årene har det kommet inn rapporter om dårlig virkning av behandlingene. Sommeren 2007 ble det gjennomført en kartlegging i Sør-Norge for å undersøke om rapsglansbillene har blitt resistente mot pyretroider.