Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Björn Nordén Isabella Børja Jenni Nordén Juliana Perminow Martin Petterson Mathias AndreasenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erlend Birkeland Nilsen Bjarne Olai Braastad Svein Dale Børre Kind Dervo Kyrre Linné Kausrud Lawrence Richard Kirkendall Martin Malmstrøm Cecilie Marie Mejdell Eli Knispel Rueness Paul Ragnar Berg Anders Bryn Katrine Eldegard Sonya Rita Geange Kjetil Hindar Anders Nielsen Brett Kevin Sandercock Eva Bonsak Thorstad Gaute VelleSammendrag
VKM has evaluated to what extent keeping of cats pose a risk to biodiversity in Norway. Risks were assessed separately for threats to biodiversity from direct predation, indirect (non-lethal) effects, competition with other wildlife and spread of infectious organisms. VKM also assessed the risk of reduced animal welfare related to the keeping of domestic cats, both for the cats and their prey. In addition, VKM has assessed a range of risk-reducing measures aimed at minimizing the risk for negative impacts on biodiversity and animal welfare. Overall, VKM find that the risk of negative impact on vulnerable birds and red-listed mammalian species are high under certain conditions. VKM also find that there is a considerable risk associated with increased spread of infectious organisms from cats to wildlife and other domestic species. Some of these infectious organisms may also infect humans. With respect to mitigation measures, VKM concludes that measures focused on limiting cats’ access to prey populations are likely to yield the most positive outcomes in terms of mitigating the adverse impact on biodiversity.
Forfattere
Mette ThomsenSammendrag
Dyrkingen av lokale humle ved Lom bryggeri har vist seg både mulig og gjennomførbar. Humlen dyrkes dels i pallekarm i et større veksthus, Vaagaasar, i et mindre veksthus, Grjotheim og på den opprinnelige vokseplassen hvor humlen har vokst i flere generasjoner. I veksthuset på Vaagaasar dyrkes plantene i pallekarm. For å øke utbyttet kunne plantene med fordel få mer plass og dermed økt lystilgang. Ved å dyrke i pallekarm begrenses rotutviklingen noe og det er derfor begrenset hvor mange planter man kan ha per pallekarm. Humle har en stor rotmasse, og vil vokse nedover i laget under pallekarmen. Under pallekarmene er det sandjord, det kan være gunstig ved nyetablering å tilføre mer organisk jord for å gi bedre forhold for røttene i dypere jordlag. I det lille veksthuset på Grjotheim, vokser plantene i bakken, og det samme på den opprinnelige lokaliteten. Det kunne se ut som plantene trives bedre her. Om det skylles jordforhold, eller eventuelt om klimaet i veksthuset på Vaagaasar blir for varmt og fuktig, er usikkert. Det er for sesongen 2023 installert dryppvanning i veksthuset. Jevn vanntilgang er veldig viktig for humle og erfaringen så langt er også at dette har bidratt til bedre vekstvilkår for plantene. Det kan eventuelt installeres overvanning/dusjing av plantene som kan redusere angrep av meldugg.
Sammendrag
Det er behov for en bedre forståelse av hvordan veitrafikkstøy påvirker dyreliv langs vei til bruk i planlegging av veiprosjekter og vurdering av effekten av ulike tiltak for å redusere støybelastning. Vi gjennomførte en kunnskapssammenstilling for Statens Vegvesen der vi trakk ut hovedeffekter av veitrafikkstøy for et utvalg artsgrupper og pekte på noen sentrale kunnskapshull. Dokumentasjonen av negative effekter av veitrafikkstøy på dyreliv er omfattende, men med et sterkt fokus på korttidseffekter på enkeltindividers funksjon og lite på langtidseffektene på reproduksjon og overlevelse. Dette er avgjørende for dynamikken i populasjoner og samfunn. Studier antyder komplekse effekter av veitrafikkstøy alt etter hvordan de direkte og indirekte effektene påvirker artene i et system, men det er ikke godt dokumentert. Hovedvekten av studiene er på noen få artsgrupper som bruker lyd i kommunikasjon eller fødesøk (fugler, flaggermus og frosk), mens det er få studier på andre artsgrupper. Det gjelder også hvordan effekten av veitrafikkstøy samspiller med andre stressfaktorer, landskapsutforming og urbanisering.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stig Strandli GezeliusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag