Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Authors
Ari Lehtinen Asko Hannukkala Björn Andersson Arne Hermansen Vinh Hong Le Ragnhild Nærstad May Bente Brurberg Bent J Nielsen Jens G Hansen Jonathan YuenAbstract
A total of 743 single-lesion isolates of Phytophthora infestans were collected in summer 2003 from Denmark, Finland, Norway and Sweden. Most of the isolates were tested for mating type, snd subsets for sensitivity to fungicides and virulence (host specific pathogenicity). Approximately 60 % of the isolates were A1 mating type in each country. Both mating types were present in 40 % of the fields where more than one isolate was tested,indicating strong potential for sexual reproduction. The proportion of metalaxyl-resistant isolates dropped under 15 % from the 60% observed in the early 1990s in Norway and Finland, possibly due to lower selection pressure because of decreased use of metalaxyl. PropamocarbHCl sensitivity remained unchanged in the Nordic countries compared to the situation in 1997-2000 in Finland. Four isolates collected from Finland and Sweden were able to sporulate in the presence of this fungicide at a concentration of 1000 mg L-1. In Norway and Finland the frequencies of virulence factors and pathotypes remained nearly unchanged since 1990s, but the mean number of virulence factors per isolate increased from 5.6 to 6.3. In Denmark and Sweden virulence factors 2 and especially 6 were more common than in Norway and Finland. In addition, in the Swedish population the frequencies of pathotypes were quite even while in other countries pathotype 1.3.4.7.10.11 was most prevalent.
Authors
Heidi Anette Grønsten Rut SkjevdalAbstract
Jordbruksarealer som jordarbeides om høsten kan være utsatt for overflateavrenning og erosjon med tap av jord og næringsstoffer til vassdrag. Et veletablert plantedekke kan beskytte mot erosjon. En del forsøk og overvåkingsresultater har imidlertid avdekket stor erosjon fra høstkornareal som er pløyd før tilsåing. Interessen for høstkorndyrking har vært økende og gitt behov for å undersøke hvordan redusert jordarbeiding påvirker erosjonstapene. Prosjektet "Effekter av tradisjonell jordarbeiding, høstharving, og direktesåing av høstkorn på erosjon og avrenning av næringsstoffer" ble finansiert av Statens landbruksforvaltning (SLF) i perioden 2002-2007. Formålet var å måle hvordan de ulike jordarbeidingsmetodene til høstkorn påvirket avrenningsmengder, erosjon og fosfortap ved episodestudier gjennom ulike sesonger. Bakkegård et al . (2005, 2007) undersøkte i samme periode de dyrkingsmessige og praktiske konsekvensene av de ulike jordarbeidingsmetodene som en del av prosjektet "Kostnadseffektiv høstkorndyrking uten pløying på erosjonsutsatt jord". Forsøksringen SørØst og Det Kgl. Selskap for Norges Vel utførte det praktiske arbeidet med ruteforsøk og avrenningsmålinger. Høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn. I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig Resultatene viste at høstkorn som var pløyd og harvet før såing om høsten ikke ga noe bedre erosjonsbeskyttelse enn tradisjonell høstpløying til vårkorn . I noen tilfeller var jordtapet også høyere ved høstpløyd høstkorn. 84 % av jordtapet fra høstpløyd høstkorn skjedde i perioden september til februar. Redusert jordarbeiding med lett høstharving eller direktesåing reduserte jord og næringsstofftapet betydelig.
Authors
Goswin Heckrath Marianne Bechmann Petri Ekholm Barbro Ulen Faruk Djodjic Hans Estrup AndersenAbstract
Compliance with the Water Framework Directive (WFD) will require substantial reductions in agricultural phosphorus (P) losses in the Nordic countries Denmark, Norway, Sweden and Finland. Falling P surpluses in agriculture for more than a decade and voluntary programmes of good agricultural practice have not reduced P losses to surface waters, while general regulatory measures have primarily focused on nitrogen. Without addressing the role of critical source areas for P loss, policy measures to abate diffuse P losses are likely to be ineffective. This has created a demand by environmental authorities for instruments that assess the risk of P losses from agricultural land and facilitate the planning of mitigation measures. In Nordic countries index-type risk assessment tools for diffuse P losses are under development inspired by experiences with P indexing in the USA. A common feature is that they are empirical, risk-based, user-friendly decision tools with low data requirements. Phosphorus indices vary between the four Nordic countries in response to different agriculture, soil and climate. These differences also result in different recent average annual agricultural P load estimates to the sea of 0.3, 0.5, 0.5 and 1.1 kg total P ha1 in Denmark, Norway, Sweden and Finland, respectively. In initial evaluations, Nordic P indices explained a large degree of variance in P losses at the field or catchment scale, but comparative data are still limited. To gain acceptance amongst stakeholders and inform river basin management planning in Nordic catchments as part of the WFD, it is crucial to more thoroughly evaluate the performance of these indices" at the field and catchment scale.
Authors
Arve Arstein Liv OstremAbstract
Stor avling, høg fôrkvalitet og lite utsett for hjorteskade. Det er tre viktige stikkord om grasarten raisvingel. Artikkelen tek føre seg Karl Andre Gjelsvik i Askvoll kommune sine praktiske dyrkingserfaringar med raisvingel. I 2008 skal han hausta 50 daa med Hykor raisvingel tre gonger. Erfaringane hans er at Hykor overvintrar svært godt, toler mange slåttar og kan utnytte vekstsesongen noko betre enn tradisjonelle timotei-engsvingelblandingar. Førsteslåtten i 2007 gav knappe 900 fôreiningar pr daa, med ein FEm-verdi på 0,93. Gjødsling, fôrverdi og gjæringsresultat for tre slåttar i 2007 er gitt.
Authors
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Sissel HansenAbstract
Det vert gjort greie for oppnådde avlingar og avlingskvalitet gjennom fire år i eit økologisk vekstskifte. Resultata er lagde til grunn for ein diskusjon om høveleg avdråttsnivå og dyretal på eit mjølkeproduksjonsbruk der målsetjinga er å vere sjølvforsynt med fôr. På det gitte naturgrunnlaget såg det ut til å vere muleg å produsere 500-600 kg mølk per dekar og år.
Authors
Arnfinn Nes Nina Opstad Bjørn Hageberg Finn MågeAbstract
Bær frå eit langvarig gjødslingsforsøk med solbærsorten Ben Tron vart analyserte for fleire, viktige kvalitetskomponentar (løyst tørrstoff, titrerbar syre, askorbinsyre, antioksidantar, fargestyrke og -kvalitet) i tre år. Allle analysane synte statistisk sikre årsvariasjonar. Verknadene av ulike gjødslingsstrategiar (mengder, tidspunkt og metode for tilføring) gav berre sikre skilnader for løyst tørrstoff og fargestyrkeen i bærsafta.
Authors
Bjørn Molteberg Frank EngerAbstract
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2007 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras/hybrid raigras, rødkløver og italiensk (toårig) raigras som var ferdig testet. I alt 14 sorter var ferdig testet og av disse er 5 anbefalt godkjent, 1 timotei, 1 engsvingel, 2 raisvingel og 1 rødkløver.
Abstract
I perioden 2005-2007 har svampen Delphinella abietis givet store skader på juletræsarealer i Norge. Svampen findes også i Danmark, men udbredte angreb er ikke observeret. Nålene på årsskuddene bliver brunt, og ved kraftige angreb bliver juletræerne usælgelige.
Abstract
Oil transport from the Russian Arctic. Is the Barents Sea environment at risk? The volumes of oil being transported by sea from the Russian Arctic along the coast of Northern Norway were insignificant before 2002. In 2006, however, a total of 10 million tons of Russian export oil and oil products were shipped from Russia, on ships that sailed along the coast of Norway. The annual oil exports from the Russian Arctic regions via this Northern route may reach a total of about 50-80 million tons in the next decade. About 50 million tons of crude oil and oil products are estimated to be delivered by railway to the Murmansk ports in the Barents Sea, and to Kandalaksha and Arkhangelsk in the White Sea. Furthermore, up to 20 million tons of oil will be produced in the northern oil fields in the Nenets Autonomous Region and in the Pechora Sea. The terminals in the Kara Sea, can load 2-3 million tons of crude a year. The Barents Sea is one of the most productive oceans worldwide. Few other places on our planet give home to the same amount of breeding seabirds. Here, more than 20 million seabirds from 40 species breed in 1.600 colonies every year. Many of the seabird populations are of mixed Russian-Norwegian origin. In case of an oil spill, the actual amount of oil spilled is not necessarily decisive for the effects on sea bird colonies. The Stylis had a relatively small spill " but 45.000 seabirds were killed. The estimated mortality of the accident was, however, 200.000-300.000 birds. The Amoco Cadiz spilled 223.000 tons of crude oil, but killed 5.000 seabirds. Methods for evaluation of effects on and treatment of birds that have been involved in an oil spill do exist. After the Prestige accident outside Spain, 23.428 seabirds were collected. 5.776 survived. About 1.000 seabirds were released back to nature at a cost of approximately NOK 23.000 (USD 4.100 or EUR 3.000) per bird. The increased development of offshore petroleum fields and increasing sea transport of hydrocarbon products are bound to have a negative effect on the environment. Oil and gas industry developments in the Barents Sea, fisheries, pollution and climate change are the most important treats to the environment in our time. When carrying out impact assessments of activities connected to petroleum activities in this area, one of these factors cannot be evaluated separately, without taking all the other risks into account.
Non fiction chapter – Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete
Unni Abrahamsen, Oleif Elen
Abstract
Ensidig bruk av en middeltype gir stor risiko for utvikling av resistens eller nedsatt følsomhet hos soppene for et middel. En har i flere år anbefalt at strobiluriner ikke skal brukes mer enn en gang pr sesong i Norge, og at de alltid skal blandes med et "ikke storbilurin". Denne anbefalingen står fast. I 2008 er Proline på markedet i tillegg til midlene vi har hatt noen år. Vi anbefaler en tilsvarende strategi for Proline som for strobilurinene, for at ikke sjukdommene skal utvikle nedsatt følsomhet for Proline. Det vil si at Proline også bør brukes med en blandingspartner. En eventuell tidlig behandling i vårhvete vil som regel være enten for å bekjempe mjøldogg eller hvetebrunflekk (DTR). Tidlig angrep av hvetebrunflekk vil først og fremst forekomme ved ensidig hvetedyrking kombinert med redusert jordarbeiding. Dersom det kun er mjøldogg en vil bekjempe, er Forbel et godt middel. Dersom det er tidlig angrep av hvetebrunflekk, vil en behandling med Stereo eller Zenit være et godt valg. Angrep av hveteaksprikk og av og til hvetebladprikk kommer normalt et stykke ut i sesongen, og mest aktuelle behandlingstidspunkt vil være i perioden fra flaggbladet er fullt utviklet til fram mot blomstring. Her vil en blanding av Proline og et strobilurin være et godt valg. Tidspunkt og valg av dose vil være avhengig av smittepresset det enkelte år: Dosen vil normalt kunne reduseres noe hvis risikoen for angrep kommer seint i sesongen. Varselet på www.vips-landbruk.no vil være et godt hjelpemiddel ved vurdering av tidspunkt for behandling. I høsthvete vil både mjøldogg og bladflekker kunne etablere seg allerede om høsten i såingsåret. En kan dermed få en tidlig oppsmitting av mjøldogg, hvetebladprikk og hvetebrunflekk. Et reint mjøldoggmiddel som Forbel er dermed noe mindre aktuelt i høsthvete. Risikoen for angrep av hvetebladprikk er større i høsthvete enn i vårhvete, og en må regne med en noe redusert effekt av strobiluriner mot denne sjukdommen. Dersom det er behov for bekjempelse av hvetebrunflekk tidlig, vil Stereo være et godt valg. Dersom det er angrep av hvetebladprikk vil Proline være mest aktuell. Ved en behandling mot sjukdommer rundt skyting i høsthvete vil anbefalingene være som for vårhvete. En sein behandling (rundt blomstring) med Proline for å redusere risikoen for fusariumangrep kan være aktuell enkelte år, men det bør i så fall baseres på en varsling. Et system for en slik varsling arbeides det med ved Bioforsk Plantehelse.