Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Erling Stubhaug Åsmund Erøy Arne Vagle Sigbjørn Leidal Solveig Haugan Jonsen Tor Anton GurenSammendrag
Tidligpotet i denne sammenheng vil si potet høstet før de blir skallfaste. Disse knollene må behandles og omsettes som en ferskvare. Med krav til vasking og ulike typer forpakninger blir det stilt andre krav til kvalitet for disse enn for uvaska vare og skallfaste potet. Håndteringa av umodne potetknoller blir omfattende, med fare for både ytre og innvendige skader. Potetkvalitet er avhengig av en rekke forhold. Sortsvalg er uten tvil den viktigste faktoren også i tidligpotet, men gjødsling har sjølsagt svært stor betydning.
Sammendrag
I det fireårige prosjektet ”Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning” er det nå gjennomført tre dyrkingssesonger. Prosjektet undersøker betydningen av ulik vekstavslutning for kvalitet av poteter. Hovedfokus er på modningsrelaterte egenskaper og tørråtesmitte, men det inkluderes også andre kvalitetsegenskaper som har betydning for ferskkonsum og fritering. I dette innlegget presenteres noen modningsrelaterte egenskaper fra tre års feltforsøk med ulik vekstavslutning, kombinert med sorter eller lysgroing.
Sammendrag
Det er gjennomført feltforsøk i potet for å se på vekstavslutningsmetodens betydning for tørråtesmitte. Forsøkene viser at behandling med fungicid nær opptil høsting reduserer tørråtesmitten noe. Risdreping reduserer tørråtesmitten kraftig. Risdrepingsmåten er av mindre betydning for smitten.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Poteter kan bli angrepet av ulike råteorganismer under lagring. Denne artikkelen gir en kort oversikt over ulike lagringssjukdommer og ”status” (oppdatering) for tre av disse; fomaråte, fusariumråte og blæreskurv.
Forfattere
Ievina SturiteSammendrag
Det er viktig for miljøet å kunne overføre overskytende gjødselstoffer fra en vekstsesong til neste med minst mulig tap og avrenning. Kløver er en av de artene som bidrar til dette.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Eng- og beiteplanter har utviklet seg gjennom århundrer i samspill med sine nære omgivelser. Dette gjør disse plantene til en unik, lokaltilpasset genbank der de står. Disse ressursene er under press. Nå gjøres det et omfattende arbeid for å kunne bevare disse genressursene på voksestedet.
Forfattere
Tor Lunnan Jørgen TodnemSammendrag
Naturenger kan ha stor artsrikdom og den botaniske samansetnaden rettar seg etter klima, jordsmonn og drift. Fjellbygdene på Austlandet har ein god del natureng knytt til stølsdrift i fjellet. Mange stader er denne engtypen truga, først og fremst på grunn av manglande drift og attgroing, men også pløying og sterkare gjødsling kan føre til redusert artsrikdom.
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Grunnlaget for utviklingen av gode jordprodukter basert på slam og kompost, er utgangsmaterialer av god kvalitet. Videre må egenskapene til produktene en utvikler være godt tilpasset bruksområdene i grøntanlegg, jord- og hagebruk.
Sammendrag
Overvåking av avrenning av næringsstoffer og erosjon fra jordbruksområder i Norge viser at stubbarealet har økt i kornområdene fra tidlig på 90-tallet. De senere årene er det dog en tendens til mer jordarbeiding på høsten og økt tilførsel av næringsstoffer. Avrenningen av nitrogen og fosfor viser stor årlig variasjon, men ingen klare trender. De største tap er målt fra grønnsaksarealer.
Sammendrag
Observasjonar om blomstringstid, blomstermengd og fruktsetting vart innsamla frå sortsprøvefelta i søtkirsebær ved Bioforsk Ullensvang forskingssenter i perioden 1993 – 2005. Sortane var poda på grunnstammene Colt, Prunus avium L. frøstamme og Gisela 5. Det var tydelege skilnader i blomstringstid og - mengd mellom dei ulike sortane, mellom tre på ulike grunnstammer og åra. Blomstringstida har starta tidlegare i dei siste åra. Dei mest avlingssikre sort/grunnstamme-kombinasjonane har både høg blomstermengd og fruktsettingsgrad. Ei oppdatert liste over kva sterilitetsgruppe sortane høyrer heime i er presentert.