Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Vonne LundSammendrag
I både konvensjonell og økologisk mjølkeproduksjon skal vi ha fokus på god dyrevelferd i alle ledda i produksjonen. Kalvane er ein viktig del av besetninga, og eit godt kalvehald gir ein god start for ein god mjølkeproduksjon. Sjuke kalvar er også kostbart. Sjukdom kan forlenge oppfôringstida for både oksar og kviger med fleire månader, noko som dermed fører til ekstra fôrutgifter og bruk av fjøsplass. I tillegg kjem utgifter til veterinær/medisin og ekstraarbeid, pluss uro og bekymringar. Til tross for dette viser erfaringane at det er alt for vanlig å sjå bort frå kalven ved planlegging av mjølkeproduksjonsfjøs. For å vite korleis kalven bør oppstallast er det greitt å vite kalvens naturlege åtferd og behov, ikkje minst i økologisk produksjon der naturlig åtferd blir særlig vektlagd. Artikkelen gir eit innblikk i kalvens naturlege åtferd og korleis ein bør legge miljøforholda til rette for kalvane.
Sammendrag
Pythium angriper rotter og rothals i agruk. I en kartlegging gjennomført i "pythium-prosjektet" ble Pythium pahanidermatum funnet i ulike dyrkingsmedier som perilte og torv. det synes også å være gurnn til å betrakte gjenstander(støttepinner, dryppvanningspinner etc) som over tid har vært i direkte kontakt med infiserte media, som infiserte. patogenet er i noen tifeller også funnet i returvann og i jordgulv. i et forsøk hvor smittet materiale ble plassert ute, er det demonstrert at patogenet kan overleve norske vinterforhold. Damping er forsøk som desinfeksjon og det fungerte tilfredstillende.
Sammendrag
Pythium aphanidermatum er en pseudosopp som angriper røtter og rothals hos agurk. I en kartlegging gjennomført i forbindelse med "Pythium-prosjektet" ble P.aphanidermatum funnet i ulike dyrkingsmedier som perlite og torv. Det synes også å være grunn til å betrakte gjenstander (støttepinner, dryppvanningspinner etc) som over tid har vært i direkte kontakt med infiserte media som infiserte. Patogenet er i noen tilfeller også funnet i returvann og i jordgulv. Det er ikke enkelt å påvise P.aphanidermatum utendørs. I et forsøk hvor smittet materiale ble plassert ute, er det demonstrert at patogenet kan overleve norske vinterforhold. Damping er forsøkt for desinfeksjon, og fungerte tilfredsstillende.
Forfattere
Eivind Vangdal Dag RøenSammendrag
Jus og sirup (jus tilsett sukker) var svært vanlege produkt på dei gardane og gardsutsala me vitja. Ved sida av produkt som var tappa på flasker og kartongar, vart fersk jus og omsett direkte frå glasbalongar. Eple er den viktigaste råvara, men det var og vanleg med blandingar eller reine produkt av mange bærslag. Hyll er mykje meir vanleg enn i Norge. Sider er ikkje så vanleg produkt i Sveits, og er heller syrleg og med lågt alkoholinnhald (4-5%) i høve til tradisjonell norsk sider. Derimot var brennevin basert på all slags frukt og bær standard vare hjå dei fleste. Brennevinet vert laga ved å la knuste frukt og bær få gjæra i 6-8 veker, og så brenna dette.
Forfattere
Dag Røen Eivind VangdalSammendrag
På utdannings- og rådgjevingssenteret Arenenberg fekk me sjå ei rekkje nyare kulturar for veksthus; m.a. pepino, hornmelon og babaco. I frukthagen hadde dei ei prøveplanting med m.a. minikiwi. Me vitja og Horz Werle i Turgau som driv handelsdyrking av minikiwi. Han starta i 2002, og saman med 20-25 andre dyrkarar har dei no planta kring 100 da. Avlinga kan vera 600-800 kg pr da. Thurgau er det største dyrkingsmiljøet for denne frukta i Europa.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Soleihov tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med trevlerot. Den voksne planten er 20-40 cm høy, med en kort flerhodet rotstokk og trevlerot med lange, strengliknende rottrevler. Stengelen er oppstigende eller opprett, glatt, saftig, litt greinet øverst, og grønn med brunlig tone. Bladene ved grunnen er langstilkete, stengelbladene kortstilket eller sittende. Alle blad er nyreformet-trekantet, mer eller mindre hjerteformet ved basis, kantene rundtannet. Planten har skinnende gule blomster, som er enslige på furete blomsterskaft. Blomstring i mai-juni. Det finnes to uklare varieteter i Norge, vanlig soleihov og fjellsoleihov. Forekommer i grasmark og myrlendte områder, langs elver og grøfter, sumpskog, sump og vannkanter. Liker fuktig til vassjuk jord, særlig i halvskygge. Opptrer som ugras i naturlig eng og beite, men er sjelden noe stort problem i dag. I den grad det er behov for bekjempelse, vil trolig ulike mekaniske tiltak, for eksempel oppgraving av røttene, være best egnet. Siden arten vokser fuktig, ofte i nærheten av vannkilder, er det ikke tilrådelig å bruke kjemiske ugrasmidler.
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
Foredraget gir en oversikt over hva som har skjedd på verdensmarkedet for korn og utviklingen på korn i Norge, spesielt når det gjelder hvete. Langvarige og kontinuerlige undersøkelser som er i gang må videreføres. De største nye utfordringene for FoU blir omtalt. Dokumentasjon av kvalitet i utvidet forstand og hvordan de ulike komponentene varierer med ulike sorter og under ulike dyrkningsforhold blir meget viktig. Dyrking av nye vekster som erter, åkerbønne og oljevekster blir viktigere for et mer optimalt vekstskifte. Dette må videre utnyttes ved riktig logistikk, sortering, lagring og bruk. Ny teknologi, sensorer og modeller for korndyrking på større enheter og varierte dyrkningsforhold må utvikles og tas i bruk.
Forfattere
Hans StabbetorpSammendrag
Foredraget gir en oversikt over hva som har skjedd på verdensmarkedet for korn og utviklingen på korn i Norge, spesielt når det gjelder hvete. Langvarige og kontinuerlige undersøkelser som er i gang må videreføres. De største nye utfordringene for FoU blir omtalt. Dokumentasjon av kvalitet i utvidet forstand og hvordan de ulike komponentene varierer med ulike sorter og under ulike dyrkningsforhold blir meget viktig. Dette må videre utnyttes ved riktig logistikk, sortering, lagring og bruk. Ny teknologi, sensorer og modeller for korndyrking på større enheter og varierte dyrkningsforhold må utvikles og tas i bruk. Forholdene i Midt-Norge blir vektlagt.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Stemorsblom tilhører den biologiske gruppen vinterettårige ugras, men noen former kan også være sommerettårig, toårig eller kortvarig flerårig. Den voksne planten er 15-35 cm høy med sterkt greinet pålerot. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, vanligvis kantet, tydelig furet og greinet. Bladene er stilkete, breitt lansettformet til eggformet, og grovt, men sparsomt tannet, for det meste snaue. Dominerende blomsterfarge: hvit, gul og fiolett. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring i mai-september. Forekommer i grasmark, åpen åker, på avfallsplasser og langs veikanter. Liker lett, sur til nøytral jord. Opptrer som ugras i hager, parker, naturlig eng og alle slags åkerkulturer. Som ugras er likevel åkerstemorsblom viktigere. Forebyggende tiltak: Forhindre frøspredning, kalking. Kjemiske tiltak: Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylureapreparater.
Forfattere
Arnfinn Nes Nina Opstad Bjørn Hageberg Finn MågeSammendrag
Bær frå eit langvarig gjødslingsforsøk med solbærsorten Ben Tron vart analyserte for fleire, viktige kvalitetskomponentar (løyst tørrstoff, titrerbar syre, askorbinsyre, antioksidantar, fargestyrke og -kvalitet) i tre år. Allle analysane synte statistisk sikre årsvariasjonar. Verknadene av ulike gjødslingsstrategiar (mengder, tidspunkt og metode for tilføring) gav berre sikre skilnader for løyst tørrstoff og fargestyrkeen i bærsafta.