Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2008

Forfattere

Espen Tangen Aarnes Geir Østereng Michael Schneider Toumo Ollila John D. C. Linnell John Odden Jenny Mattisson Vegar Pedersen Jon Ove Scheie Aleksander Rykov Anatoly Khokhlov Olga Makarova Natalia Polikarpova Askild Solberg Harri Norberg Valery Barcan Arnodd Håpnes

Sammendrag

Rovdyr har alltid vært et fascinerende tema, med evne til å skape stort engasjement. Rovdyr er også en kilde til konflikter, men konfliktnivået varierer sterkt mellom de ulike Barentslandene. Dette er blant annet forårsaket av store forskjeller i distriktspolitikk, forvaltningsstrategier og ertsatningspraksis mellom de fire landene. Rovdyrkonfliktene i Norge er et yndet tema for media, og noe som skaper sterke følelser hos flere enn de som mister sau og rein. NRK sitt Brennpunkt "Offerlammene" (januar 2008) med påfølgende debattprogram var et godt eksempel på dette. I årets Barentswatch ønsker vi blant annet å belyse forskjellene i forvaltningspolitikken i Barentsregionen ved å la forvaltningsmyndigheter i de respektive land skrive hver sin artikkel.

Forfattere

Lars Tørres Havstad

Sammendrag

I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (vårhvete) i gjenlegg av rødkløverfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet De høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, ble høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. Når halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.

Forfattere

Helge Sjursen Inger Sundheim Fløistad

Sammendrag

Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert til å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Blåkoll tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med trevlerot.Den voksne planten er 10-30 cm høy. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, firkantet, greinet og mer eller mindre håret, ofte brun. Bladene er langstilkete, eggformet-avlange, avrundet mot basis, hele eller ujevnt tannet, hårete eller snaue. Blomstene, som er purpurrøde, sitter i aks i enden av stengler og greiner. Formeringen og spredningen skjer vesentlig med frø, men til en viss grad også ved rotslående stengler. Forekommer i all slags grasmark. Opptrer som ugras i plener, natureng, eldre kunsteng og beite. Blåkollfrø er nesten uråd å rense fra frø av timotei. Grøfting, reint såfrø, gjerne bruk av kunstgjødsel ved gjenlegg til eng eller plen, er gode forebyggende tiltak. Kan bekjempes kjemisk med ugrasmidler som inneholder fenoksypropionsyre/mekoprop.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Burot tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med rotstokk.Den voksne planten er 0,5 " 2,0 m høy, med tykk, treaktig rotstokk. Stengelen er opprett, grov, ofte rødbrun. Bladene er finnete med spisse småblad. Basale blad er kortstilkete, stengelblad sittende og stengelomfattende. Oversiden er mørkegrønn, undersiden kvitfiltrert. Blomsterkorgene sitter i mange aksliknende klaser fra bladhjørnene. Formeringen og spredningen skjer mest ved frø (opptil 700 000 pr. plante), men også ved at nedre del av stenglene slår røtter, og ved mekanisk oppdeling av rotsystemet. Forekommer på dyrket og udyrket mark, på veikanter, langs gjerder og hekker, på tomtearealer og avfallsplasser. Liker varm jord, rik på kalk og næring. Opptrer som ugras i åker, eng og beiter. Pollenet er sterkt allergifremkallende. Burot kan motarbeides ved avhogging før blomstring, og oppstikking av rotstokken. Fenoksypropionsyrer har bra virkning, mens MCPA og sulfonylureapreparater er svake.

Forfattere

Trygve S. Aamlid Oiva Niemelainen

Sammendrag

Dette foredraget presenterer foreløpige resutater fra et prosjekt med vekstreguleringsmidlet Primo MAXX på golfbaner i Norden. Resultatene indikerer at Primo Maxx bør godkjennes til bruk på golfbaner.  Forsøka har vist at vi kan oppnå bedre overvintring og 20% reduksjon i mengde avklipp ved å tilføre Primo Maxx ofte og i små doser, uten at dette går ut over grasets visuelle kvalitet.  For store doser vil derimot gi kvalitetsreduksjon.  Mer forskning er nødvendig vedrørende optimale doser og tilførselsintervaller til ulike grasarter og på ulike deler av golfbanen.

Forfattere

Aksel Døving

Sammendrag

Det er venta at klimaet skal verte varmare dei neste tiåra. På Vestlandet er det rekna med ein temperaturauke på om lag 1,0 C til 2050 og 2,6 C til 2100, samanlikna med 1980-2000. Data om jordbæravlingane på friland i Valldal ei fjordbygd på Sunnmøre er innsamla for åra 1970-2000. Dei lange tidsrekkene vart brukt for å utvikle regresjonsmodellar som skal forklare verknaden av klimaendring på modningstida for jordbærsorten "Senga Sengana". Middeltemperaturen i månadane mai, juni og juli er avgjerande for modningstida. Dersom starten på haustinga vert definert som den dagen ein kjem opp i 5% av totalavlinga, vert gjennomsnittleg dato for sesongstart 18. juli dei siste 40 åra. Når ein set prognoserte klimaendringar inn i modellane vil det gi ein sesong som er 6 dagar tidlegare i 2050 og 22 dagar tidlegare i 2100 samanlikna med 1970-2000, dersom sortane er lik "Senga Sengana" og dyrkingsteknikken er om lag som no. Det vert rekna med at haustesesongen vert om lag 4 dagar kortare i 2100 enn i 1970-2000.

Forfattere

Peter Simon Erik Joner

Sammendrag

In this paper, we made an attempt to assess the conceivable interactions of insoluble, persistent nanoparticles with food matrix and living systems following from their physicochemical properties and to outline the analytical methods for the nanoparticles determination in food matrix. It is reasoned that adsorption of species and agglomeration and ageing of nanoparticles are phenomena originating in the relaxation of surface free energy. Further it has been deduced that nanoscale materials have a unique aility to interact with proteins and other biopolymers. The deductions also underline the catalytic activity of nanoparticles, primarily in oxodative reactions which may lead to the formation of reactive oxygen species and to the oxidative stress. The ability of nanoparticles to act as nuclei or germs in the induced heterogeneous crystallization is also considered.

Forfattere

Randi Berland Frøseth Sissel Hansen Anne Kjersti Bakken

Sammendrag

Heilårs grøngjødsel er ei viktig nitrogenkjelde til økologisk korn i eit omlaup utan tilgang på husdyrgjødsel. Dagens praksis med fleire gongars slått og grønmasse som vert liggjanse på stubben for å rotne medfører stor risiko for nitrogentap. Målet med forsøket var å undersøkje i kva grad N i liggjande grønmasse bidreg til byggavlinga året etter. Resultata viser 10 % lågare eller ingen forskjell i byggavling etter heilårs grøngjodsel der grønmassen vart fjerna frå feltet samanlikna med der han vart liggjande etter kvar slått. Meiravlinga på 0,4 kg N per daa tilsvarte berre 3 % av N i overjordisk plantemasse av grøngjodsla. Kor stor del av N fra grønmassen som gjekk tapt ved utvasking eller gasstap og kor stor del som vart bygd inn i organisk materiale, og dermed tilgjengeleg for seinare kulturar, vart ikkje målt.

Forfattere

Eivind Vangdal Sigrid Flatland

Sammendrag

Norske plommedyrkarar og omsetjarar arbeider for å heva statusen til norske plommer i friskfruktmarknaden. For å sikra at berre plommer med einsarta høg kvalitet vert marknadsførde, har ein teke i bruk sorteringsmaskiner på fruktlagra. Men plommeplukkarane må øvast opp i vurdering av mogningstid ved hausting. Metodar og hjelpemiddel for å gje plukkarar og omsetjarar ei felles forståing av mogningsgrad har vorte prøvd. Ein har utarbeidd fargekart og bilete som viser mogningsgraden i dei viktigaste plommesortane som vert dyrka i Norge. Men for plommesorten "Jubileum" er den beste måten å vurdera rett haustetid fastleik. Den bærbare franske fastleiksmålaren Durofel er nyttig i slik opplæringav plukkarar til å vurdera mogningsgrad i "Jubileum". Grenseverdiar for fastleik (målt med Durofel) for ulike mogningsgrader er fastlagde.