Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Line Meinert Rød Gro Hege LudvigsenSammendrag
Det ble i 2009 gjennomført prøvetaking av grunnvannsbrønner i 9 områder i Norge. Prosjektet er en videreføring fra 2007 og 2008 - og har som formål å kartlegge forekomst av pesticider i viktige norske grunnvannsforekomster i tilknytning til jordbruksarealer. I hvert område er en til seks brønner prøvetatt i 2009, totalt 30 brønner. Det ble påvist pesticider i åtte av de ni områdene hvor prøvetaking ble gjennomført. Resultatene fra prøvetakingen viser at det påvises pesticider i grunnvann i jordbruksområder, men at konsentrasjonene i de fleste brønner er lave. Resultatene fra enkeltbrønner viser at mange brønner har funn flere år på rad, mens noen brønner hadde påvisninger ett år, men ingen funn året etter. I seks prøver ble grenseverdien for pesticider i drikkevann overskredet i 2009. Prosjektet er finansiert over "Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel".
Forfattere
Arild Larsen Arild LarsenSammendrag
Overvintringsevna i raisvingelsortar avspeglar i stor grad vinterstyrken til foreldreartane, og i område med snømuggangrep vil spesielt avlinga i førsteslåtten vera korrelert med resistens mot snømugg. Fôrkvaliteten varierer med foreldreartane, og strandsvingelopphav gir høgre NDF og ufordøyeleg NDF (uNDF) samanlikna med andre raisvingelsortar og grasartar.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les meir" til høgre.
Forfattere
Margarita Novoa Garrido Birger Volden Harald VoldenSammendrag
To raisvingelsorter, Felina og Felopa, og timotei ble testet i et forsøk med okser. Bakgrunnen for forsøket er interessen for grasarter med gode overvintringsegenskaper, og som gir en god tilvekst og slaktekvalitet hos storfe. Ingen forskjell ble påvist på dyrenes produksjonsparametre.Les/last ned PDF av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Arild AndersenSammendrag
Norsk frøavlerlags forskingsprosjekt "Skadedyr ved frøavl av rødkløver" (2007-10) har vist at kløvergnager (Hypera nigrirostris) og rødkløversnutebiller (Apion spp.) forekommer i norske frøenger. Som regel er insektsprøyting likevel ulønnsomt, for sprøyting virker også negativt på de pollinerende nytteinsektene.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Foredraget oppsummerer de viktigste forsøksreusltater med bruk av dekkvekst til engsvingel, rødsvingel, engrapp, bladfaks og kvitkløver, og gir dessuten råd om etablering av frøeng i falskt såbed.
Sammendrag
Luftforsvaret ønsker å innføre Long Grass Policy (LGP) ved Bodø Lufthavn for å minske faren for sammenstøt mellom fly og fugl. Dette gjøres på anbefaling fra fly/fugl-kontoret som også foreslår å vurdere utskifting av gresstype ved flyplassen da dagens gras er for myk slik at det blir innbydende for fugl. Denne rapporten oppsummerer erfaringer med LGP fra andre flyplasser i Europa og USA, behandler enkelte grasarter som er foreslått i denne sammenhengen og gir oversikt over tekniske muligheter for drift av arealer med LGP. Det anbefales omlegging til LGP på eksisterende grasarealer i første omgang. Parallelt bør nye grasarter kombinert med mekanisk, ev. kjemisk vekstregulering prøves ut i forsøk.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
I 2009 var det sorter innen artene timotei, engsvingel, strandsvingel, rødkløver og westervoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 12 sorter var ferdig testet og av disse er 6 anbefalt godkjent; 1 timotei, 2 engsvingel, 1 strandsvingel, 1 rødkløver og 1 westervoldsk raigras. A total of 12 varieties within five species (timothy, meadow fescue, tall fescue, red clover and westervolds ryegrass) had completed the testing in 2009, of which 6 were recommended for approval (1 timothy, 2 meadow fescue, 1 tall fescue, 1 red clover and 1 westervolds ryegrass).
Forfattere
Line Meinert RødSammendrag
I løpet av de siste årene har det vært økt oppmerksomhet på de uheldige miljøkonsekvensene som følge av høy fosforavrenning til utsatte vann og vassdrag. I samme periode er innsatsen knyttet til fosforgjødsling styrket betydelig. Som en følge av dette er nå normen for fosforgjødsling til korn, eng/beite og potet redusert og det er utarbeidet en ny og nedjustert korreksjonskurve for fosforgjødsling i forhold til jordas P-AL-nivå.Etter de nye gjødslingsanbefalingene til korn og eng anbefales det å gjødsle med like mye fosfor som det fjernes med avlingene når P-AL er 5-7. Det er mye som tyder på at det gjødsles med fosfor en god del over norm i flere av feltene, spesielt i områder preget av mye husdyr.
Sammendrag
I løpet av de siste årene har det vært økt oppmerksomhet på de uheldige miljøkonsekvensene som følge av høy fosforavrenning til utsatte vann og vassdrag. I samme periode er innsatsen knyttet til fosforgjødsling styrket betydelig. Som en følge av dette er nå normen for fosforgjødsling til korn, eng/beite og potet redusert og det er utarbeidet en ny og nedjustert korreksjonskurve for fosforgjødsling i forhold til jordas P-AL-nivå. Etter de nye gjødslingsanbefalingene til korn og eng anbefales det å gjødsle med like mye fosfor som det fjernes med avlingene når P-AL er 5-7. Det er mye som tyder på at det gjødsles med fosfor en god del over norm i flere av feltene, spesielt der det er mye husdyr.
Forfattere
jihong liu clarke Even Sannes Riiser Shuai Guo Sonja KlemsdalSammendrag
Kan tobakksplanter, som har vært et helseskadelig stoff for mange røykere, brukes til å lage vaksiner for å bedre menneskers helse? Hvordan lager man vaksiner i tobakksplanter og hvorfor? Dette innlegg skal gi svarene til disse spørsmålene.