Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2013

Til dokument

Sammendrag

Strength properties are central for most wood applications. This paper describes variation of and co-variation between various strength parameters observed in clear wood. More than a dozen strength and density parameters were measured, each on ten samples from five different height levels from each of 21 planted, mature spruce trees. In general, strength and coefficient of variation comply with standard listed values. Between strength parameters usually modest, but always positive, correlation was found. Only 53% of the overall strength variation could be extracted in the first principal component, related to density. MOE and MOR are the two most closely correlated traits, and cleavage the one to show weakest connection to all other traits. Compression, MOR and hardness are closest correlated to density; however, the significance of density being partially masked by a considerable variation between samples from similar locations in the stem supposed to demonstrate parallel quality. All traits are stronger correlated to density than to ring width. In addition to density a substantial part, 5 to 30%, of strength variation could be attributed to tree effect, indication a potential for strength improvement by genetic selection. The finding confirms strength parameters to be far from collinear, i.e. strength is truly multidimensional.

Sammendrag

Driftsgranskingane er ei årleg rekneskapsgransking som omfattar om lag 860 bruk over heile landet. Dette notatet inneheld lokale data frå Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre fylka. Det var 51 bruk frå Agder-fylka og 83 bruk frå Rogaland som var med i driftsgranskingane i 2009. Dei 134 bruka er fordelte på to regionar, Jæren med 50 bruk og Agder og Rogaland andre bygder med 84 bruk. Kapittel to inneheld den årlege pressemeldinga for Agder og Rogaland som omhandlar driftsresultatet i jordbruket for året 2011. Kapittel tre viser utviklinga i økonomien i jordbruket, soliditeten og totaløkonomien til brukarfamilien dei siste ti åra. Trendane i denne perioden er presenterte i figurar, og alle bakgrunnsdata er deflaterte etter konsumprisindeksen. Kapittel fire inneheld eit samandrag frå eit verdiskapingsprosjekt for landbruket i Rogaland2 som er gjennomført ved distriktskontoret i Bergen. Kapittel fem er sjølve tabellsamlinga som inneheld tal frå driftsgranskingane for Agder og Rogaland for dei siste fem åra. Tabellane er delte inn slik at ein kan finne tal for Jæren og Agder og Rogaland andre bygder, fylka, ulike storleiksgrupper og ulike produksjonar. Utvalet av bruk i driftsgranskingane skal ikkje vere representativt for jordbruket i kvart fylke, men for regionene. Alle dei økonomiske data i kapittel fem (tabellane) er nominelle tal for åra, og dermed ikkje inflasjonsjusterte.

Til dokument

Sammendrag

«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse, der det på landsbasis er med omlag 850 gardsregnskap hvert år. Trøndelag har de siste årene vært representert med ca. 130 bruk. I tillegg til hovedpublikasjonen fra regnskapsundersøkelsen, har vi siden slutten av 1950-tallet også sendt ut oversikter over økonomien i jordbruket i Trøndelag. Oversiktene har gått til landbruksforvaltningen i kommuner og fylker, forskningsinstitusjoner, forsøksringer, regnskapskontorer, faglag, skoler og andre interesserte. Resultatmessig har forskjellene mellom fylkene vært uvesentlige, og vi har derfor brukt tallmaterialet for Trøndelag samlet. Det gir bedre muligheter til å publisere resultater fra enkeltproduksjoner som melkeproduksjon, korn, korn/svin, sauehold og kjøttproduksjon på ammekyr. De regnskapsdataene som hentes inn er supplert med avlings- ytelses- og arbeidsnoteringer. I tillegg utføres det en spesiell skogbruksgransking på grunnlag av data fra de brukene som har minst 50 m3 balansekvantum. I den spesielle skogbruksgranskingen brukes det tall for Midt-Norge (Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden i tillegg til Trøndelag). Ved siden av data for landbruket er det også lagt vekt på å beskrive totaløkonomien for brukerfamilien. I tillegg til vanlige økonomiske nøkkeltall ser vi på utvikling i økonomien på store melkebruk hvor vi følger 9 melkebruk fra hele landet med i snitt 50 årskyr. Samdrifter blir behandlet i en egen artikkel.

Til dokument

Sammendrag

A physically-based, distributed hydrological model (MIKE SHE) was used to quantify overland runoff in response to four extreme rain events and four types of simulated land use measure in a catchment in Norway. The current land use in the catchment comprises arable lands, forest, urban areas and a stream that passes under a motorway at the catchment outlet. This model simulation study demonstrates how the composition and configuration of land use measures affect discharge at the catchment outlet differently in response to storms of different sizes. For example, clear-cutting on 30% of the catchment area produced a 60% increase in peak discharge and a 10% increase in total runoff resulting from a 50-year storm event in summer, but the effects on peak discharge were less pronounced during smaller storms. Reforestation of 60% of the catchment area was the most effective measure in reducing peak flows for smaller (2-, 5- and 10-year) storms. Introducing grassed waterways reduced water velocity in the stream and resulted in a 28% reduction in peak flow at the catchment outlet for the 50-year storm event. Overall, the results indicate that the specific effect of land use measures on catchment discharge depends on their spatial distribution and on the size and timing of storm events.

Til dokument

Sammendrag

When calculating the Bandt and Pompe ordinal pattern distribution from given time series at depth D, some of the D! patterns might not appear. This could be a pure finite size effect (missing patterns) or due to dynamical properties of the observed system (forbidden patterns). For pure noise, no forbidden patterns occur, contrary to deterministic chaotic maps. We investigate long time series of river runoff for missing patterns and calculate two global properties of their pattern distributions: the Permutation Entropy and the Permutation Statistical Complexity. This is compared to purely stochastic but long-range correlated processes, the k-noise (noise with power spectrum f−k), where k is a parameter determining the strength of the correlations. Although these processes closely resemble runoff series in their correlation behavior, the ordinal pattern statistics reveals qualitative differences, which can be phrased in terms of missing patterns behavior or the temporal asymmetry of the observed series. For the latter, an index is developed in the paper, which may be used to quantify the asymmetry of natural processes as opposed to artificially generated data.

Sammendrag

Changes in the institutional and market environments can present new challenges for organizations. The ability to properly and adequately change and adapt to these new conditions can be crucial for organizations’ competitiveness and their long-term survival. The article offers a qualitative case study analysis on the transformation process of the biggest Finnish dairy organization, Valio, in the light of the country’s accession to the EU. The analysis is based on thirteen personal in-depth semi-structured interviews with management employees, executives, past directors and industry insiders. The examination covers several aspects of the organization’s efforts to adapt with a particular focus on processes, strategies, and transition stages, and thus provides invaluable insight that allows the better understanding of a successful transformation.