Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Klimaendringer kan føre til at granbestandi Sør-Norge svekkes. Blander vi inn andre treslag, sprer vi risikoen og får kanskje mer stabile og produktive framtidsskoger.
Sammendrag
Eik tåler tørt og varmt klima, og kan derfor ha et økt potensiale ved klimaendring, særlig på litt tørre lokaliteter. Den har en marginal plass i dagens skogbruk, men har i tidligere tider hatt stor betydning for skipsbygging, industri og eksport.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A Fox M. Daly T. Nixon May Bente Brurberg Dag-Ragnar Blystad V. Harju A Skelton I.P AdamsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ghislain Tchoromi Tepa-Yotto Trond Hofsvang Ignace Godonou Ingrid Tchibozo May SæthreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Callum Aidan Stephen HillSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sabine Rosner Jan Svetlik Kjell Andreassen Isabella Børja Lise Dalsgaard R Evans B Karlsson Mari Mette Tollefsrud Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mål og metode: I denne rapporten for Oppland fylke presenteres materiale som er samlet inn i forbindelse med etableringen av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Materialet omfatter 77 utvalgsflater lagt systematisk ut over fylket. Disse flatene utgjør en liten, men likevel statistisk forventningsrett utvalgsundersøkelse av arealdekket. Spesielt vil materialet gi opplysninger om utmarka som utfyller registerdata og data fra andre undersøkelser. For arealtyper med mindre arealdekning enn 5 % vil usikkerheten være stor. Metoden som blir benyttet i ”Arealregnskap for utmark” er en utvalgskartlegging, nær knyttet til den europeiske Lucas-metoden, men tilpasset norske forhold. Målet er å gi noenlunde presise resultat samla for Norge og for større regioner. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 18×18 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM-33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 × 600 meter (0,9 km2). Denne flata blir vegetasjonskartlagt etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging på oversiktsnivå. I tillegg blir det samla inn data om arealdekke og arealbruk i 10 punkt innenfor flata.....