Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over salinitet fordelt på områder og dyp i den svenske del av Østersjøen, med en påfølgende vurdering av potensialet for produksjon av saltkraft i regionen. Arbeidet ble utført på oppdrag fra Statkraft Development. For ytterligere informasjon, kontakt Statkraft Development (www.statkraft.no).
Forfattere
Espen Govasmark Trine Aulstad SognSammendrag
Innhold av selen (Se) i grovfôr og matkorn i Norge er lavt vurdert i forhold til gjeldende normer for daglig behov til henholdsvis melkeku og sau, og til mennesker. Det finnes i dag ingen kjente akseptable gjødselkilder for Se i økologisk landbruk som øker innholdet av Se i grovfôr og/eller matkorn.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Livssyklus hos potetsikade har blitt kartlagt. Det er bare en generasjon i året, og de voksne overvintrer utenfor åkren. Effekten av sikadeangrep av ulik størrelse på potetavlingen ble målt ved å telle opp voksne sikader i juni og nymfer i juli, og sammenholde angrepet med avlingen på høsten. Gjennomsnittlig reduksjon av avlingen var 75 kg/daa per sikadenymfe per blad. Tilsvarende forsøk med teger ble startet opp i 2007.
Forfattere
Oddvar Pedersen Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Vest-Lista med Penne er foreslått som utvalgt kulturlandskap for Vest-Agder. På Penne er det registrert en rekke kulturminner, én verdifull naturtypelokalitet med kulturavhengige arter er også registrert. Denne skjøtselsplanen vektlegger driften av landskapet og naturverdiene innen området. Spesielt legges det vekt på skjøtsel av det kulturavhengige biomangfoldet.
Forfattere
Mauritz Åssveen Aina LundonSammendrag
Forsøk med vår- og høstrapssorter viser at disse artene har et høyt avlingspotensiale, men det er store forskjeller både mellom sorter og mellom forsøkssteder. Når overvintringen går bra, er det mulig å ta svært høye høstrapsavlinger så langt nord som Trøndelag. Det er viktig å velge rett sort, men samtidig byr oljevekstdyrkingen også på andre utfordringer som må løses for å få et godt resultat.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Resultater fra 51 forsøk med de vanlige markedssortene av vårhvete i perioden 2001-2007, gir et godt bilde av disse sortenes agronomiske og kvalitetsmessige egenskaper ved økologisk dyrking på Østlandet. Sortsrangeringen for ulike karakterer er temmelig lik det vi kjenner fra konvensjonelle forsøk. Beregning av avlingsverdi for de ulike sortene viser at Bjarne og Bastian krever høyere avregningspris for å oppnå samme avlingsverdi som sorten Zebra.
Sammendrag
To typer melkeerstatning til lam ble sammenlignet for tilvekst, trivsel og helse. Det ble konkludert med at den ene type melkeerstatning ikke kan anbefales til brukere.
Forfattere
Tor Håkon Sivertsen et al.Sammendrag
Samling av sammendrag av presentasjoner holdt under symposiet "Symposium on Climate Change and Variability "Agro Meteorological Monitoring and Coping Strategies for Agriculture", arrangert i samarbeid med COST734 og WMO, på Oscarsborg 3. - 6. juni 2008
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er utført teoretisk og analytisk feltundersøkelse på mulige kjemiske forhold som kan skje i forsedimenteringsanlegget på Norske Skog Follum. Data fra feltundersøkelsen utført i 2008 under stabile forhold ble sammenlignet med målinger utført i 2006 hvor gassdannelse i bassenget var tydelig. Undersøkelsen har gitt et sannsynlig svar på hva som forårsaker gassbobler i sedimenteringsbassenget til Norske skog på Follum
Forfattere
Helge Sjursen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Plantene kan bekjempes med glyfosat (Roundup) eller ved oppgraving av rotstokker i mindre bestander. dersom en ønsker å beholde bunnvegetasjon av grasarter, er lavdosemidlene Harmony eller Harmony Plus effektive. Avkutting av stengler eller skjermkutting fører til ny vekst eller dydannelse av blomsterknopper