Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Matthias Zielke Arne Hermansen John Beck JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel Døving Arnfinn Nes Ola Hopperstad Simen MyhreneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Camilla Tobiassen Henrik Brøseth Mari Bergsvåg Siv Aarnes Beate Banken Bakke Snorre Hagen Hans Geir EikenSammendrag
Rapporten beskriver DNA-analysen av 1224 prøver (899 ekskrementprøver, 314 hårprøver og 10 vevsprøver og 1 blodprøve) fra brunbjørn (Ursus arctos) samla inn i Norge i 2010 gjennom det nasjonale overvåkningsprogrammet for rovvilt. Året 2010 er det andre året på rad hvor en landsdekkende innsamling blir gjennomført. Prøvene ble DNA-analysert med 8 ulike STR-markører og en kjønnsspesifikk test. Av de 1224 prøvene var 831 (68 %) prøver positive for brunbjørn, noe som er en økning i forhold til 2009 (63 %). Fra disse prøvene ble det identifisert 166 individer av brunbjørn (53 hunnbjørn og 113 hannbjørn), der 106 individer (64 %) var tidligere påvist i Norge. Resultatene våre viser at antallet bjørn (166) og kjønnsfordelingen (32 % hunner) er omtrent det samme som 2009 (164 individer og 30 % hunner). Det ble som tidligere påvist flest bjørn i fylkene Hedmark, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark. Prosentandelen gjenfunn varierte i de ulike fylkene og i forhold til 2009, med en høy andel gjenfunn i Nord-Trøndelag og Troms (ca. 70 %), mens Finnmark hadde en relativt lav andel gjenfunn i 2010 (53 %). Nytt av året 2010 er at det også er påvist en hunnbjørn i hvert av fylkene Nordland og Sør-Trøndelag, og at det ble påvist en hannbjørn i hvert av fylkene Akershus og Sogn og Fjordane. Basert på antallet hunnbjørn (n=53) har vi også estimert antallet ynglinger i Norge i 2010 til å ha vært 6,2. I tillegg viste utvida DNA-analyser at mitokondrie- DNA fra en annen art kunne påvises i ca. halvparten av de brunbjørn-negative ekskrement prøvene. DNA, brunbjørn, Ursus arctos, STR, mtDNA, overvåking, Norge, DNA, brown bear, Ursus arctos, STR, mtDNA, monitoring, Norway
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigbjørn Stokke Silje Vang Jon Martin Arnemo Magnus Hansson Ole Roer Asle Stokkereit Erling L. Meisingset Børge Wahl Ingmar Slettemark Bjørnar Asmund Johnsen Gundula Bartzke Christer Moe Rolandsen Erling Johan SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Tonje Økland Nurbek Kuldanbaev Jørn-Frode Nordbakken Odd EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Tonje Økland Nurbek Kuldanbaev Odd EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Norge har avrenning fra jordbruket vært viktig for vannkvaliteten i lang tid. Program for jord- og vannovervåking i landbruket ble satt i gang i 1992 og omfatter overvåking av jord- og næringsstofftap i 10 jordbruksdominerte nedbørfelt. Denne artikkelen tar sikte på å beskrive vannkvaliteten i to av de overvåkede bekkene (Skuterud- og Mørdre bekken). Vannføringsproporsjonale bland prøver fra bekkene ble tatt ut hver 14. dag i overvåkingsperioden. Prøvene ble analysert for 23 utvalgte vannkvalitetsparametere (pH, EC, SS, gløderest, DRP, TP, TN, NO3-N, Na, K, Ca, Mg, Al, Fe, Zn, Cu, Mn, B, Mo, Si, Cl, HCO3, SO4). For noen nedbørfelt blir også pesticidavrenning overvåket resultatene fra disse analyser er ikke tatt med her. Resultatene fra de 23 vannkvalitetsparametere viser at avrenning fra nedbørfeltene til Skuterud- og Mørdre bekken inneholder betydelige konsentrasjoner av flere stoffer. Konsentrasjonen av jordpartikler og næringsstoffer er høyere om våren og høsten sammenlignet med vinter og sommer på grunn av jordbruksdriften og været. I følge klassegrenser definert under EUs RDV betyr konsentrasjonene av totalfosfor og totalnitrogen at bekkene har dårlig vannkvalitet. Konsentrasjonene for øvrig var stort sett under WHO/EU’s grenser for drikkevann, unntatt Fe (0,75-2,8 mg L-1) og Al (1,1-3,9 mg L-1). Det er behov for nærmere undersøkelse av de høye konsentrasjonene av Fe og Al.
Forfattere
Venche Talgø Leif Sundheim Halvor B. Gjærum Maria Herrero Aruppillai Suthaparan Brita Toppe Arne StensvandSammendrag
This paper presents powdery mildew species recorded on woody ornamentals, with special emphasis on the latest arrivals; Erysiphe flexuosa on horse chestnut (Aesculus hippocastanum), Erysiphe syringae-japonicae on lilac (Syringa vulgaris) and Podosphaera spireae on white spirea (Spiraea betulifolia). The two former were found in 2006, while the latter was first detected in 2008. Chasmothecia (formerly named cleistothecia) were not found on white spirea until 2010. Several locations seemed to have optimal conditions for development of powdery mildew diseases in 2006. That year the long established Sawadaea bicornis on sycamore maple (Acer pseudoplatanus), was found for the first time on tatarian maple (Acer tataricum ssp. ginnala) and one cultivar from hedge maple (Acer campestre "Red Shine"). Also several species and cultivars of Rhododendron had massive attacks of powdery mildew in 2006. In 2010, chasmothecia of E. azaleae were found on severely affected R. "Magnifica" in western Norway. Most powdery mildew species are host specific, but especially Phyllactinia guttata has a wider host range, e.g. hazel (Corylus spp.) and common ash (Fraxinus excelsior).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag