Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

1995

Forfattere

Eivind Bauger

Sammendrag

På grunnlag av et varierende antall seksjonsmålte prøvetrær er det beregnet nye kubikkfunksjoner og tabeller for furu, gran og sitkagran på Vestlandet. Prøvetrærne er i hovedsak tynningsuttak på prøveflater spredt over hele landsdelen. Det er beregnet funksjoner for volum med og uten bark, `enkle` funksjoner med brysthøydediameter og høyde som inngang, `større` hvor også diameter ved 2 eller 6 m inngår og eventuelt barktykkelse og høyde til krone. For barkløst volum er det beregnet funksjoner med diameter med bark som inngang og andre med diameter uten bark. I tabellene finnes også funksjoner for beregning av barkvolumprosent. Bortsett fra for barkvolumprosent gir alle funksjonene meget høye korrelasjonsverdier. Funksjonene er funnet etter numerisk utjevning av grunnmaterialet med logaritmer. De er av multiplikativ type, d.v.s. leddene skal multipliseres. Eksempelvis ser furufunksjon F1 egentlig slik ut: V = 0.1424 × H2.0786 × D1.9028 × (H-1.3)-1.0259 × (D+100)-0.264 Funksjonene F1, G1 og S1, som er bygget på alt materiale over ca. 4 m, skal forutsetningsvis kunne brukes over hele skalaen, fra høyde 4 m og opp, og tilsvarende for diameteren. De gir bare små midlere klassevise prosentavvik fra grunnmaterialet, og vil nok være de best anvendelige av funksjonene for volum med bark. Det samme gjelder funksjonene for barkløst volum F10, G9 og S9. Disse funksjonene er ikke like godt egnet til kubering av enkelttrær. Til et slikt formål gir funksjonene med diameter ved 6 m som variabel betydelig bedret nøyaktighet. Selv med det ekstra målestedet så lavt som ved 2 m, blir resultatet vesentlig forbedret. Barktykkelsen og kronegrensen har gitt signifikant utslag for furu, med barktykkelse som den viktigste av dem. Kronegrensen har også gitt signifikant utslag for gran (bare i det logaritmiske system) og sitkagran. Barktykkelsen har derimot ikke vist seg å være av betydning her. I forhold til ny furufunksjon F1, gir funksjonen for furu sønnafjells (BRANTSEG 1967) klar overkubering for de mellomstore og store dimensjonene. Opp til 25-30 cm er forskjellen meget liten. En eldre furufunksjon for Vestlandet (BAUGER 1952) og en for Sørsverige (BRANDEL 1990) overkuberer også noe på de store dimensjonene. Granfunksjon G1 og en funksjon for Nordsverige (BRANDEL 1990) gir stort sett sammenfallende verdi, mens en funksjon for Trøndelag (VESTJORDET 1967) gir underkubering opp til ca. 30 m og senere overkuberer noe. En granfunksjon for østlandet avviker mer. Den eldre granfunksjonen for Vestlandet (BRANTSEG 1951) gir betydelig overkubering utover ca. 30 cm. Det er liten forskjell mellom gran- og sitkagran-funksjonene frem til ca. 20 m. For større høyder og diametre gir sitkagranfunksjonen størst volum, økende i takt med stigende diameter og høyde. Kubikktabeller for furu, gran og sitkagran med og uten bark er beregnet med F1, G1 og S1 (for volum med bark) og F10, G9 og S9 (for volum uten bark).

Forfattere

Knut Magnar Sandland

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Knut Magnar Sandland

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

1990

Forfattere

Bjørnvald Arnøy

Sammendrag

I tidligere forsøk har det vært prøvd ulike tiltak som har som siktemål å redusere virkningen av veksthemning på røsslyngmarker. På en del røsslyngmarker i kyststrøkene er det ofte begrensete muligheter til å bruke traktormontert utstyr. I dette forsøket har en prøvd sprøyting av røsslyng med Roundup, og markberedning i flekker. Som utstyr ble benyttet ryggsprøyte og ryddesag påmontert markfreser. Forsøket ble anlagt 1981-82. Følgende forsøksledd er med: Urørt røsslyng, - med og uten gjødsling, sprøyting av røsslyngen, - med og uten gjødsling, og markberedning i flekker, - med og uten gjødsling. Som en del av undersøkelsen er registrert planteskader og planteavgang ved bruk av 2-årige pluggplanter av sitkagran på røsslyngmark. Feltet er noenlunde jevnt bevokst med 20-30 cm høy røsslyng. Forsøket viser at uansett behandlingsmåte må plantene startgjødsles. Etter 4 vekstsesonger har sprøyting/gjødsling signifikant større middelhøyde enn alle de andre forsøksleddene. Fordi effekten av gjødslingen avtar hurtigere for sprøytet enn for markberedt, er middelhøyden etter 6 vekstsesonger ikke lenger signifikant forskjellig mellom disse to leddene. Urørt/gjødslet har hele tiden signifikant mindre middelhøyde enn sprøytet/gjødslet.De relativt store 2-årige pluggplantene (M2) av sitkagran har klart seg svært godt. Hverken når det gjelder planteskader eller planteavgang er det signifikante forskjeller mellom forsøksleddene. For sprøytet/gjødslet er planteavgangen 7.8%, mens de andre leddene har enda mindre avgang.

Forfattere

Kjell Vadla

Sammendrag

Hensikten med denne undersøkelsen var å undersøke tidsforbruket ved stammekvisting av sitkagran i bestand med forskjellig kvistighet og å sammenligne tidsforbruket mellom manuelt og motormanuelt kvistingsutstyr. Tidsstudiene ble utført i fire bestand: ett på Andøya i Nordland (1), ett på Holsnøy (2) og to på Fitjar (3 og 4) i Hordaland.Terrengforholdene var noe vanskeligere i bestand nr. 4 enn i de andre bestandene. Kvisting av i alt 702 trær ble tidsstudert. I alle bestand var det vesentlig grønne greiner som ble fjernet. Hos noen trær var de nederste greinene døde, men disse greinene var relativt ferske slik at de ikke skilte seg vesentlig fra grønne greiner kvistingsmessig. Følgende utstyr ble prøvd: snekkersag (Sl), greinsag med skjøtbart skaft (S2), greinsaks montert på 2,5 m skaft (Sa), luftdrevet handsaks (Ll) og luftdrevet saks montert på 2,5 m skaft(L2). Arbeidet ble utført av to aperatører, som begge har lang erfaring med kvistingsarbeid. Forskjellen i tidsforbruk mellom personene var så liten at det ikke var noen grunn til å skille mellom disse. Det var betydelige forskjeller i kvistetid pr. m mellom bestandene. Forskjellen mellom bestand med fin- og grov kvist var ca. 70% for kvisting med snekkersag. Tilsvarende forskjell for bestand kvistet med greinsaks var ca. 60%. En sammenligning av tidsforbruket ved stammekvisting av furu, gran og sitkagran viste at tidsforbruket var betydelig høyere for sitkagran enn for furu og gran. Ved kvisting fra rota og opp til ca. 2m med snekkersag, var forskjellen mellom sitkagran og furu ca. 150%, mens forskjellen mellom sitkagran og gran var ca. 35%. Tilsvarende forskjeller ved bruk av luftdrevet handsaks var henholdsvis ca. 133% og ca. 33%. Kvistetida pr. m økte med kvistdiameteren både for snekkersag og for luftdrevet handsaks. For sistnevnte utstyr var imidlertid ikke forskjellen mellom kvistdiameterklassene signifikant. Prestasjonene var betydelig mer avhengig av kvistdiameteren ved bruk av snekkersag enn ved bruk av luftdrevet handsaks. Variansanalyser viste at tidsforbruket var signifikant lavere for motormanuelt utstyr enn for manuelt utstyr. Dette gjaldt både tidsforbruket ved selve kvisteoperasjonen (TID1/m) og tidsforbruket når også medgått tid til trevalg/gange, utdraging/inndraging/ordning av slange, start/stopp av kompressor og skjøting av skaft ble medregnet (TID2/m). Regresjonsanalyser hvor variablene brysthøydediameter (D1,3), antall greinkranser pr. m (Ngk/m) og forholdet mellom trehøyde og brysthøydediameter (Th/D1,3) inngikk, viste at antall greinkranser pr. m var den variabelen som influerte mest uå tidsforbruket ved stammekvisting.

Forfattere

Kjell Vadla

Sammendrag

Hensikten med denne undersøkelsen var å klarlegge overvoksingsforløpet og eventuelle skader etter stammekvisting av sitkagran. Materialet, i alt 25 trær, kom fra Andøya i Nordland. Trærne var tynningsvirke fra en produksjonsflate anlagt av NISK-Bergen. Trærne ble kvistet i september 1959, og det var vesentlig grønne greiner som ble fjernet. Kvistingen ble utført med sag. Middeltall for innvoksingstid, endeovervoksingstid og total overvoksingstid for frisk kvist var henholdsvis 4,1 , 7,3 og 11,4 år. Både innvoksingstid, endeovervoksingstid og total overvoksingstid økte med kvistdiameteren og stumplengden. Stumplengden betydde mest for innvoksingstiden, mens årringbredden hadde størst betydning for endeovervoksingstid og total overvoksingstid. For innvoksingsbredde, endeovervoksingsbredde og total overvoksingsbredde var middeltallene for frisk kvist henholdsvis 6,5 , 12,7 og 19,2 mm. Innvoksingsbredde, endeovervoksingsbredde og total overvoksingsbredde økte alle med årringbredden.Kappestedets avstand fra margen betydde mest for innvoksingsbredden. Årringbredden hadde størst betydning for endeovervoksingsbredden, mens stumplengden var den viktigste variabelen for den totale overvoksingsbredden. I alt 306 kvister ble undersøkt med hensyn på råte/misfarging, og det ble ikke funnet råte eller misfarging i noen av kvistene. Innvoksing av harpiks og barkfragmenter forekom i henholdsvis 2,9 og 36,9 % av kvistene.

1988

Forfattere

Liv G. Hine

Sammendrag

Bakgrunnen for forsøksresultatene fra Vestlandet er følgende flater: Erdalsdalen, 7 vekstsesonger Hamra og Skiple, 5 vekstsesonger Frotveit, 11 vekstsesonger Valdersnes, 12 vekstsesonger. Den oppgitte alderen er tidsrommet mellom etablering av forsøket og den siste registreringen på feltet. Marktypen var røsslyngmark på Valdersnes og Frotveit. Forsøket på Hamra ble lagt på en hogstflate i ei bratt nordøstvendt li, der blåbær utgjør den vanligste arten i feltskiktet. På Skiple ligger feltet i et gammelt bjørkebestand i ei nordvestvendt li. I Erdalsdalen kan marktypen karakteriseres som oremark. Følgende plantetyper og plantemetoder ble brukt: Barrot - hakkeplanting Kopparfors (pluggplanter) - hullpipe med og uten flekking og Pottiputki. En sammenlikning mellom de to plantetypene barrotplanter og pluggplanter, viser at barrotplantene i de fleste tilfelle har hatt minst avgang. Bare ved sommerplanting, spesielt i juni, har resultatet vært dårligere enn for pluggplantene. Også når det gjelder høydetilvekst har barrotplantene generelt sett vært best. Dette hovedresultatet går igjen på alle forsøksflater der barrotplanter er med. Det kan således ikke påvises noen effekt av feltenes beliggenhet og markbonitet. Bare plantetidspunktet synes å påvirke forholdet mellom de to plantetypene. For pluggplantene ble det brukt tre plantemetoder. Hullpipe med flekking, det vil si fjerning av vegetasjonsdekket på planteplassen, har i de fleste tilfeller gitt gode resultater både med hensyn til tilslag og vekst. Plantemetoden hullpipe uten flekking har så og si uten unntak ført til størst avgang og minst vekst. Resultatene viser at en flekkstørrelse på 9 dm2 fører til signifikant større overleving sammenliknet med planting uten flekking. Flekking av plantestedet har hatt den samme gunstige virkningen på alle marktyper og ved alle plantetidspunkter. Resultatene viser således at hullpipe med flekking definitivt er den beste plantemetoden for pluggplantene. I denne undersøkelsen har bruk av barrotplanter gitt best resultat. Det beste alternativet til barrotplantene ser ut til å være pluggplanter plantet om våren på avflekkete planteplasser. Det er på grunnlag av disse forsøkene ikke mulig å gi anbefalinger om plantetype/-metoder på ulike boniteter.

1987

Forfattere

Torbjørn Okstad

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Romanus C. Ishengoma Ludvik Nagoda

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

1986

Forfattere

Bjørnvald Arnøy

Sammendrag

Formålet med undersøkelsen er å sammenligne høydevekst, planteavgang, skader og kvalitet hos 12 treslag, som er plantet på myr i Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland. Forsøkene er lagt ut i tidsrommet 1961-74, og plantene har stått 17-24 vekstsesonger etter utplanting. Alle forsøk har vært fulgt med regelmessige registreringer av plantehøyder, planteavgang, skader og kvalitet. Resultatene fra siste revisjon er satt opp i 2 tabeller for hvert forsøk. Ved den endelige vurderingen er det tatt hensyn til alle registrerte data. Konklusjonen av forsøksresultatene så langt er at sitkagran og gran fortsatt bør være hovedtreslagene ved planting på myr i kyststrøkene på Vestlandet. Vrifuru er et aktuelt treslag på myrer med noe svak tørrlegging, og på de svakere myrtypene. Den er ellers det eneste treslaget som har klart seg noenlunde tilfredsstillende på sterkt frostutsatte myrer. Ingen av de andre treslagene har så langt i forsøkene kvaliteter som tilsier at de bør velges istedenfor sitkagran, gran eller vrifuru, men utviklingen videre vil være avgjørende for enkelte treslags verdi til bruk på myr.