Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes DeelstraSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana Espevig Michelle DaCosta Lindsey Hoffman Trygve S. Aamlid Anne Marte Tronsmo Bingru Huang Chenping XuSammendrag
Winter injury of temperate grasses used for turf is a significant problem in northern climatic regions. Field trials at two locations in Norway previously demonstrated differences in winter survival between two Agrostis species, velvet bentgrass (Agrostis canina L.) and creeping bentgrass (Agrostis stoloniferaL.). The freezing tolerance is an important component of winter hardiness of turfgrasses and it was studied under controlled environments. We also determined the crown carbohydrate and protein changes at different stages of cold acclimation of velvet bentgrass and creeping bentgrass and assessed their relationship to freezing tolerance. Similar freezing tolerance in velvet bentgrass and creeping bentgrass was associated with similar levels of sucrose in crown tissue of acclimated plants. Significantly higher crown fructan content in creeping bentgrass than in velvet bentgrass had no significantimpact on LT50 and suggested negligible direct contribution of fructans to freezing tolerance. Increased freezing tolerance in response to cold acclimation was associated with enhanced amino acid synthesis, since serine hydroxymethyltrasfernse and methionine synthase were up-regulated by acclimation. The first acclimation stage caused more changes in the crown protein composition than subzero cclimation.
Forfattere
Eldrid Lein MoltebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Rugfaks hører til den biologiske gruppen toårige. Den voksne planten er 30-135 cm høy. Strået er opprett, tynt eller kraftig uten hår. Leddknutene er skinnende og fint håret. Bladene er 4-10 mm breie, oversiden og kantene er spredt håret og ru. Slirehinnen er 1-2 mm lang, tannet, lysebrun eller gul. Bladører mangler. Bladsliren er rørformet, men sprekker tidlig opp, er håret eller snau, ofte gulrød. Blomstene sitter i en 5-20 cm lang topp, til å begynne med opprett, seinere nikkende, åpen eller sammenklemt, grønn eller fiolett. Småaksene er 5-20 cm lange, flatklemt, oftest snaue. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Rugfaks lager bare en liten bladtust første året, men blomstrer og setter frø tidlig andre året. Forekommer i dyrket mark og på avfallsplasser. Liker tyngre og gjerne noe sur jord, men vokser godt på lettere jord også. Opptrer som ugras i høstkorn, men på grunn av dagens effektive metoder for frørensing, er den praktisk talt uten betydning. Rugfaks (som lodnefaks) kan motarbeides ved å hindre frøspredning, og ved bruk av reine såvarer og ugrasrein gjødsel.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Lodnefaks hører til den biologiske gruppen toårige. Den voksne planten er 25-90 cm høy med trevlerot. Hele planten er kledd med myke, gråhvite hår, og får derved et loddent utseende. Strået er nedliggende eller opprett, tynt eller forholdsvis kraftig. Bladene er 2-7 mm breie med 3 nerver, jevnt tilspisset, slappe og grågrønne. Slirehinnen er inntil 2,5 cm lang, hel, sjelden tannet. Bladører mangler. Bladsliren er rørformet, men sprekker snart opp. Blomstene sitter i en i topp med ca. 20 eggerunde småaks, hvert med 8-12 blomster. Toppen er åpen og opprett til å begynne med, seinere sammenklemt og nikkende. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Lodnefaks lager bare en liten bladtust første året, men blomstrer og setter frø tidlig andre året. Forekommer i grasmark, åkerland, langs veikanter og på avfallsplasser. Liker tørr jord. Opptrer som ugras i frøeng, åker og beite. Arten var mye mer vanlig før enn nå, mest i engen – særlig i kyststrøk på Sør- og østlandet. Finnes nå mest bare på avfallsplasser hist og her. Lodnefaks (som rugfaks) kan motarbeides ved å hindre frøspredning og ved bruk av reine såvarer og ugrasrein gjødsel – dessuten ved tidlig slått av engen.
Forfattere
Jon Anders Stavang Henrik TellevikSammendrag
Friske bringebær til konsum er ei attraktiv vare som blir etterspurd året rundt. Med produksjonsklare bringebærplanter (langskot) kan ein produsere bringebær utanfor frilandssesongen i veksthus eller i plasttunnelar. Då er prisane gode og berekningar viser at denne produksjonen kan verte ein lønsam måte å produsere bringebær på. Prismessig konkurrerer ein då med importbær. I 2009 vart det produsert over 2 500 tonn bringebær i Noreg, og av dette gjekk om lag 800 tonn til friskkonsum. Vi har lite erfaring med dyrking av produksjon av bringebær på langskot utanfor sesong i veksthus. Denne dyrkingsvegleiaren er utvikla over tre år (2009-2011) og byggjer på forskingsresultat som har kome fram i prosjekt støtta av Noregs Forskingsråd, Gartnerhallen, to prosjekt støtta av Innovasjon Noreg, og Regionalt Forskningsfond Vestlandet (BRINGINN). Bioforsk Ullensvang og Norsk Landbruksrådgjeving har fått økonomisk støtte frå Fylkesmannen si landbruksavdeling i Hordaland til å skrive denne rettleiinga. Vi rettar ei særleg takksemd til Bjørkevoll Gartneri som har gjort ein vesentleg eigeninnsats for å utvikle denne produksjonen, og dermed bidrege til denne rettleiaren.
Sammendrag
Prosjekteter finansiert av Norges forskningsråd for perioden 2006-2011 og har sommål å bistå norske kommuner i arbeidet med å tilpasse seg ekstremværpå kort og lang sikt. Prosjektet hadde som hovedmål å gjøre nye forskningsfunnsom kan være til hjelp for kommuner som er utsatt for ekstremvær og effekterav klimaendringer. Tre sektorer har hatt spesielt fokus: drikkevann,kulturarv og naturmiljø. Effekteneav klimaendringer for norske kommuner er beskrevet i rapporten. Dessuteninneholder rapporten et kapittel om hvordan kommunisere klimaendringertil kommunene. Så følger en oppsummering av forskningsresultatenefor de tre hovedsektorene. Temaene inkluderer avrenning fra jordbruk,vannbehandlingsanlegg, forurensing som påvirker bygningsfasader,klimaendringenes påvirkning på kulturarven og beslutningstaking iforhold til denne og biodiversitet på flomsletter. Etter dette følgeren diskusjon om kunnskap i kommunene og muligheter for integreringav ny kunnskap i kommunal beslutningstaking. Til slutt følger et forslagfor framtidig forskning på områdene som er dekket av dette prosjektet.
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag