Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

 Winter injury of temperate grasses used for turf is a significant problem in northern climatic regions. Field trials at two locations in Norway previously demonstrated differences in winter survival between two Agrostis species, velvet bentgrass (Agrostis canina L.) and creeping bentgrass (Agrostis stoloniferaL.). The freezing tolerance is an important component of winter hardiness of turfgrasses and it was studied under controlled environments. We also determined the crown carbohydrate and protein changes at different stages of cold acclimation of velvet bentgrass and creeping bentgrass and assessed their relationship to freezing tolerance. Similar freezing tolerance in velvet bentgrass and creeping bentgrass was associated with similar levels of sucrose in crown tissue of acclimated plants. Significantly higher crown fructan content in creeping bentgrass than in velvet bentgrass had no significantimpact on LT50 and suggested negligible direct contribution of fructans to freezing tolerance. Increased freezing tolerance in response to cold acclimation was associated with enhanced amino acid synthesis, since serine hydroxymethyltrasfernse and methionine synthase were up-regulated by acclimation. The first acclimation stage caused more changes in the crown protein composition than subzero cclimation. 

Til dokument

Sammendrag

Rugfaks hører til den biologiske gruppen toårige. Den voksne planten er 30-135 cm høy. Strået er opprett, tynt eller kraftig uten hår. Leddknutene er skinnende og fint håret. Bladene er 4-10 mm breie, oversiden og kantene er spredt håret og ru. Slirehinnen er 1-2 mm lang, tannet, lysebrun eller gul. Bladører mangler. Bladsliren er rørformet, men sprekker tidlig opp, er håret eller snau, ofte gulrød. Blomstene sitter i en 5-20 cm lang topp, til å begynne med opprett, seinere nikkende, åpen eller sammenklemt, grønn eller fiolett. Småaksene er 5-20 cm lange, flatklemt, oftest snaue. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Rugfaks lager bare en liten bladtust første året, men blomstrer og setter frø tidlig andre året. Forekommer i dyrket mark og på avfallsplasser. Liker tyngre og gjerne noe sur jord, men vokser godt på lettere jord også. Opptrer som ugras i høstkorn, men på grunn av dagens effektive metoder for frørensing, er den praktisk talt uten betydning. Rugfaks (som lodnefaks) kan motarbeides ved å hindre frøspredning, og ved bruk av reine såvarer og ugrasrein gjødsel.

Til dokument

Sammendrag

Lodnefaks hører til den biologiske gruppen toårige. Den voksne planten er 25-90 cm høy med trevlerot. Hele planten er kledd med myke, gråhvite hår, og får derved et loddent utseende. Strået er nedliggende eller opprett, tynt eller forholdsvis kraftig. Bladene er 2-7 mm breie med 3 nerver, jevnt tilspisset, slappe og grågrønne. Slirehinnen er inntil 2,5 cm lang, hel, sjelden tannet. Bladører mangler. Bladsliren er rørformet, men sprekker snart opp. Blomstene sitter i en i topp med ca. 20 eggerunde småaks, hvert med 8-12 blomster. Toppen er åpen og opprett til å begynne med, seinere sammenklemt og nikkende. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Lodnefaks lager bare en liten bladtust første året, men blomstrer og setter frø tidlig andre året. Forekommer i grasmark, åkerland, langs veikanter og på avfallsplasser. Liker tørr jord. Opptrer som ugras i frøeng, åker og beite. Arten var mye mer vanlig før enn nå, mest i engen – særlig i kyststrøk på Sør- og østlandet. Finnes nå mest bare på avfallsplasser hist og her. Lodnefaks (som rugfaks) kan motarbeides ved å hindre frøspredning og ved bruk av reine såvarer og ugrasrein gjødsel – dessuten ved tidlig slått av engen.

Sammendrag

Friske bringebær til konsum er ei attraktiv vare som blir etterspurd året rundt. Med produksjonsklare bringebærplanter (langskot) kan ein produsere bringebær utanfor frilandssesongen i veksthus eller i plasttunnelar. Då er prisane gode og berekningar viser at denne produksjonen kan verte ein lønsam måte å produsere bringebær på. Prismessig konkurrerer ein då med importbær. I 2009 vart det produsert over 2 500 tonn bringebær i Noreg, og av dette gjekk om lag 800 tonn til friskkonsum. Vi har lite erfaring med dyrking av produksjon av bringebær på langskot utanfor sesong i veksthus. Denne dyrkingsvegleiaren er utvikla over tre år (2009-2011) og byggjer på forskingsresultat som har kome fram i prosjekt støtta av Noregs Forskingsråd, Gartnerhallen, to prosjekt støtta av Innovasjon Noreg, og Regionalt Forskningsfond Vestlandet (BRINGINN). Bioforsk Ullensvang og Norsk Landbruksrådgjeving har fått økonomisk støtte frå Fylkesmannen si landbruksavdeling i Hordaland til å skrive denne rettleiinga. Vi rettar ei særleg takksemd til Bjørkevoll Gartneri som har gjort ein vesentleg eigeninnsats for å utvikle denne produksjonen, og dermed bidrege til denne rettleiaren.

Sammendrag

Pro­sjek­teter fi­nan­si­ert av Nor­ges forsk­nings­råd for pe­ri­oden 2006-2011 og har sommål å bi­stå nor­ske kom­mu­ner i ar­bei­det med å til­pas­se seg eks­trem­værpå kort og lang sikt. Pro­sjek­tet had­de som ho­ved­mål å gjø­re nye forsk­nings­funnsom kan være til hjelp for kom­mu­ner som er ut­satt for eks­trem­vær og ef­fek­terav kli­ma­end­rin­ger. Tre sek­to­rer har hatt spe­si­elt fo­kus: drik­ke­vann,kul­tur­arv og na­tur­mil­jø.   Ef­fek­te­neav kli­ma­end­rin­ger for nor­ske kom­mu­ner er be­skre­vet i rap­por­ten. Dess­utenin­ne­hol­der rap­por­ten et ka­pit­tel om hvor­dan kom­mu­ni­se­re kli­ma­end­rin­gertil kom­mu­ne­ne. Så føl­ger en opp­sum­me­ring av forsk­nings­re­sul­ta­te­nefor de tre ho­ved­sek­to­re­ne. Te­ma­ene in­klu­de­rer av­ren­ning fra jord­bruk,vann­be­hand­lings­an­legg, for­uren­sing som på­vir­ker byg­nings­fa­sa­der,kli­ma­end­rin­ge­nes på­virk­ning på kul­tur­ar­ven og be­slut­nings­ta­king ifor­hold til den­ne og bio­di­ver­si­tet på flom­slet­ter. Et­ter det­te føl­geren dis­ku­sjon om kunn­skap i kom­mu­ne­ne og mu­lig­he­ter for in­te­gre­ringav ny kunn­skap i kom­mu­nal be­slut­nings­ta­king. Til slutt føl­ger et for­slagfor fram­ti­dig forsk­ning på om­rå­de­ne som er dek­ket av det­te pro­sjek­tet.