Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Skogreisingsarbeidet i Nord-Norge ble betydelig intensivert i 1950-årene. 80-85% av de utsatte plantene var norsk gran. Produksjonsstudier i noen av de eldste feltene fra 1908 og de nærmeste årene etter, viste at mange av disse bestandene hadde en forbausende høy og utholdende vekst, selv på så nordlige breddegrader som Troms (ca 69°N). For flere av disse bestandene er imidlertid proveniensen ukjent. Det har derfor vært et spørsmål om det ville være forsvarlig å anvende frø fra disse bestandene til produksjon av planter for utsetting på andre lokaliteter. I 1970 ble det foretatt konglesanking i flere av de eldste bestandene i Troms. I årene 1973-85 ble det på forskjellige steder i Nord-Norge anlagt 20 forsøk hvor gran fra ulike steder i de naturlige barskogområdene i Helgeland ble sammenlignet. På elleve av utplantingsstedene ble det også plantet ut gran hvor frøet var sanket i seks eldre bestand i Troms. Som standardproveniens er brukt gran fra Rana (P2). Høydeutvikling, overlevelse og skader hos de enkelte proveniensene er sammenlignet på de forskjellige utplantingsstedene, hvor frostfare, vegetasjon, topografi og høyde over havet veksler til dels betydelig. I middel for de elleve feltene er det etter 10-18 år ikke funnet noen vesentlig forskjell mellom proveniensene. På de mest frostutsatte lokalitetene viser resultatene imidlertid at X1-Blåbergskog har noe dårligere høydeutvikling enn de øvrige proveniensene. Denne proveniensen har også på slike lokaliteter flere frostskader. Z1-Tromsø har også vist noe ulik tilpasningsevne alt etter voksestedet. På mindre frostutsatte lokaliteter i liene har Blåbergskog hatt like god eller bedre vekst enn P2-Rana og de øvrige Tromsproveniensene. Overlevelsesprosenten for de fleste proveniensene varierer mellom 80-85. Z1-Tromsø har litt lavere overlevelse enn de øvrige proveniensene. Den reelle forskjellen er imidlertid liten. Det er andre forhold enn proveniensforskjeller som har vært avgjørende for overlevelsesprosenten, bl.a. hvor mye museskader feltene har vært utsatt for. Ingen proveniens har skilt seg ut som mer utsatt for museskader enn de øvrige.
Forfattere
Øystein Dale Erik StenhammerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Isabella BørjaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Nedbør ble samlet inn i skogbestand på de faste forskningsflatene til Overvåkingsprogram for skogskader på i alt 19 steder i Norge i 1991. Det ble også samlet inn nedbør i åpent terreng i tilknytning til flatene. Nedbøren ble målt og analysert. Resultatene viste at det var stor forskjell i nedbørsmengde og kvalitet fra flate til flate. Skogbunnen i flatene mottok omtrent 24% mindre nedbør enn åpen mark i samme område. Belastningen av langtransporterte forurensninger var langt sterkere for skog enn for åpen mark. Flatene i sør og sørøst var de mest belastete. Men situasjonen for kystflatene er ikke så ugunstig som totaltilførselen alene indikerer, fordi tilførsel av sjøsaltene bedrer ioneforholdene i disse flatene. Minst langtransportert forurensning hadde skog fra Møre til Troms. Forurensningskilder på Kola medførte stor belastning på skogen i Pasvik. Størst utvasking av næringsstoffer fra nåler er registrert i de mest belastede flatene. Denne utvaskingen kan føre til mangelsymptomer i nåler.
Forfattere
Tron Eid T. AaslandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Dale Roar FlatlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Severin WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell AndreassenSammendrag
The aim of this work has mainly been to study the long term consequenses of different cuttings and thinning strategies of Vardal church forest. Secondly two of the most used models for yield forecast in Norway the last years, AVVIRK1 and AVVIRK3 is compared. It was considerably differences in the balance quantity (the highest possible quantity of fellings, at a certain programme of investment in the primary forest production, until it can be permanently increased) for the two models AVVIRK1 and AVVIRK3. The balance quantity of AVVIRK1 was 20% higher than the balance quantity of AVVIRK3 (Table 8). The main reason for this was the different thinning programmes in the two models. The quantity of the thinnings was considerably higher for the AVVIRK1 model compared to the AVVIRK3 model (Table 9). The quantity of the final fellings was 17% lower for the AVVIRK1 model compared to the AVVIRK3 model. It is concluded that AVVIRK1 is a thinning intensive model, and that AVVIRK3 is a more realistic model with regard to thinnings. Because of the large share of young stands (cutting class II and III) the rotation age could be considerably shorter in the balance quantity period and with no risk for reducing the volume in the next 70 years. A temporary \"preservation\" of about 50% of the area in cutting class V, has only consequenses for the balance quantity if more than 10 years with preservation.