Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Malcolm M. Furniss Halvor Solheim Erik ChristiansenSammendrag
Spores characteristic of the tree pathogenic blue-stain fungus, Ophiostoma polonicum Siemasko, and other fungi are visible in scanning electron micrographs of pits on the pronotum and elytra of Ips typographus (L.). Inoculation and reisolation experiments showed that O. polonicum was transmitted to logs of generally higher frequencies by live beetles and their excised parts (head, prothorax, or elytra) than by the digestive tract. Other associated fungi isolated at high frequencies from I . typographus were O. bicolor Davidson Wells, O. penicillatum (Grosmann) Siemasko, Graphium sp., and yeasts.
Forfattere
Leiv M. Mortensen Oddvar SkreSammendrag
Seedlings of Betula Pubescens, B. verrucosa and Alnus Incana were grown for 50 days in growth chambers at four ozone concentrations for 7 hr per day. Shoot and root dry weight decreased almost linearly with increasing ozone concentration in the three species. Shoot/root and leaf/stem dry weight werealmost unaffected by the treatment, while leaf senescence was significantly enhanced. Visible injury was observed at 53 nl per l and above.
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Hensikten med denne undersøkelsen var å klarlegge overvoksingsforløpet og eventuelle skader etter stammekvisting av sitkagran. Materialet, i alt 25 trær, kom fra Andøya i Nordland. Trærne var tynningsvirke fra en produksjonsflate anlagt av NISK-Bergen. Trærne ble kvistet i september 1959, og det var vesentlig grønne greiner som ble fjernet. Kvistingen ble utført med sag. Middeltall for innvoksingstid, endeovervoksingstid og total overvoksingstid for frisk kvist var henholdsvis 4,1 , 7,3 og 11,4 år. Både innvoksingstid, endeovervoksingstid og total overvoksingstid økte med kvistdiameteren og stumplengden. Stumplengden betydde mest for innvoksingstiden, mens årringbredden hadde størst betydning for endeovervoksingstid og total overvoksingstid. For innvoksingsbredde, endeovervoksingsbredde og total overvoksingsbredde var middeltallene for frisk kvist henholdsvis 6,5 , 12,7 og 19,2 mm. Innvoksingsbredde, endeovervoksingsbredde og total overvoksingsbredde økte alle med årringbredden.Kappestedets avstand fra margen betydde mest for innvoksingsbredden. Årringbredden hadde størst betydning for endeovervoksingsbredden, mens stumplengden var den viktigste variabelen for den totale overvoksingsbredden. I alt 306 kvister ble undersøkt med hensyn på råte/misfarging, og det ble ikke funnet råte eller misfarging i noen av kvistene. Innvoksing av harpiks og barkfragmenter forekom i henholdsvis 2,9 og 36,9 % av kvistene.
Forfattere
Arne Olav StuanesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag