Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1990
Forfattere
Gunnar AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørnvald ArnøySammendrag
I tidligere forsøk har det vært prøvd ulike tiltak som har som siktemål å redusere virkningen av veksthemning på røsslyngmarker. På en del røsslyngmarker i kyststrøkene er det ofte begrensete muligheter til å bruke traktormontert utstyr. I dette forsøket har en prøvd sprøyting av røsslyng med Roundup, og markberedning i flekker. Som utstyr ble benyttet ryggsprøyte og ryddesag påmontert markfreser. Forsøket ble anlagt 1981-82. Følgende forsøksledd er med: Urørt røsslyng, - med og uten gjødsling, sprøyting av røsslyngen, - med og uten gjødsling, og markberedning i flekker, - med og uten gjødsling. Som en del av undersøkelsen er registrert planteskader og planteavgang ved bruk av 2-årige pluggplanter av sitkagran på røsslyngmark. Feltet er noenlunde jevnt bevokst med 20-30 cm høy røsslyng. Forsøket viser at uansett behandlingsmåte må plantene startgjødsles. Etter 4 vekstsesonger har sprøyting/gjødsling signifikant større middelhøyde enn alle de andre forsøksleddene. Fordi effekten av gjødslingen avtar hurtigere for sprøytet enn for markberedt, er middelhøyden etter 6 vekstsesonger ikke lenger signifikant forskjellig mellom disse to leddene. Urørt/gjødslet har hele tiden signifikant mindre middelhøyde enn sprøytet/gjødslet.De relativt store 2-årige pluggplantene (M2) av sitkagran har klart seg svært godt. Hverken når det gjelder planteskader eller planteavgang er det signifikante forskjeller mellom forsøksleddene. For sprøytet/gjødslet er planteavgangen 7.8%, mens de andre leddene har enda mindre avgang.
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Rapporten er skrevet som en generell orientering om Hirkjølen Forsøksområde for personer som vil studere geologi, flora, fauna eller skogbruk innen området. Forsøksområdet ligger mellom 740 og 1160 m o.h. Arealet er vel 14.000 dekar og av dette er 11.500 dekar skog.Øst- og vestlia består vesentlig av granskog som gradvis går over i bjørk mot tregrensen og mot dalbunnen. I lavereliggende områder og i sydlia er det furubestand eller blandingsbestand av furu, gran og bjørk. Fjellgrunnen er delvis næringsfattig sparagmitt og delvis kalkrike skifre og kalkstein. Dette gir store og interessante variasjoner i jordbunnsforhold og vegetasjon. Sydvendte, bratte skrenter med kalkrike vannsig gir svært frodige vegetasjonssamfunn, også oppe i den lavalpine sonen. Elg, rein og en rekke andre arter av pattedyr og fugler er vanlige innen forsøksområdet. To tre hundre år gamle setergrender var i bruk frem til 1950-årene. Det er dessuten en rekke fangstgroper for elg, blestergroper for jernutvinning og andre fortidsminner her. Under ledelse av professor, dr. Elias Mork, ble det gjennomført grundige registreringer av jordbunnsforhold, vegetasjon, klima og foryngelsesmuligheter i perioden 1931 til 1967. Det viste seg at skoggrensen mot fjellet i det vesentlige er bestemt av veksttidens lengde. Skogløse partier i dalbunnen skyldes at frost dreper plantene mens de er i vekst om sommeren. For gran ligger skoggrensen mot fjellet på mellom 900 og vel 1000 m o.h., avhengig av helningsretning, mens bjørk danner skog opptil 100 m høyere. Lave sommertemperaturer fører til at gran har gode frøår med meget lange mellomrom, mens furu har noe modent frø de fleste årene. Som ledd i lønnsomt skogbruk, kan gran derfor bare forynges naturlig i sydhelling med godt lokalklima og gunstige spirebetingelser. På grunn av klimaet er furu sterkt rammet av soppsykdommer. Det er derfor mulig å få tilstrekkelig tette naturlige foryngelser av furu også bare i de laveste områdene og i sydhelling. Under kapitlet \"Plantesamfunn\" er det diskutert hvilke vegetasjonstyper som grovt sett passer for naturlig foryngelse av disse treslagene. Det finnes vellykkede kulturer av fremmede treslag i forskjellige høydelag. Generelle flerbrukshensyn skal legges til grunn for skogbehandlingen. Disse er spesifisert i et eget avsnitt. Området skal brukes som demonstrasjonsområde for flersidig bruk og for økologiske forhold i fjellskog. Dette krever vern av typeområder som kontrollområder for senere forskning bl.a. om virkninger av bestandsskogbruket. Ellers legges vekt på å demonstrere riktig og feil behandling av fjellskog for å øke forståelsen av hvordan slik skog kan behandles og hvilke skranker som finnes for valg av alternativer. Det blir anlagt naturstier for forskjellige målgrupper som et ledd i dette arbeidet. Stienes \"faglige\" innhold blir beskrevet i illustrerte foldere for hver enkelt av dem. Det er etablert to slike stier, og det blir utdannet guider for dem som ønsker veiledning ut over innholdet i folderne.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Rumohr Blingsmo Arne Ivar SletnesSammendrag
De senere år har andelen av hogstklasse III økt i de fleste norske fylker. Dette har ført til ønsker om å finne kuberingsmetoder som er raske, og som samtidig er rimelig nøyaktige. Med bakgrunn i NISK sine produksjonsflater er det utarbeidet kuberingsfunksjoner med treantall (N), grunnflateveid middelhøyde (HL) og grunnflatemiddeldiameter (Dg) som forklarende variable. Det er laget funksjoner for gran, furu og bjørk. Funksjonene er testet på et uavhengig materiale, bestående av 149 prøveflater. 125 av disse ligger i granbestand, de resterende er flater i furubestand. Det mangler testmateriale for bjørkefunksjonen. Testingen viser gode resultater når de uavhengige variable forutsettes korrekt bestemt. Feil bestemmelse av variablene vil derimot medføre betydelige feil på kubikkmassen. Noe av hensikten med kuberingsmetoden er at den skal være mer effektiv enn dagens metoder. Det største problem i registreringsarbeidet vil være å bestemme korrekt middeldiameter på en rask måte. Det er gjort tidsstudier av tretelling og oppklaving på 100 kvadratmeter store prøveflater. Et enmannslag og et tomannslag er tidsstudert på et begrenset antall flater. I tillegg er tidsforbruk ved relaskopering i hogstklasse III undersøkt. Resultatene tyder på at tidsforbruket er lavere ved tretelling enn ved oppklaving, og at tretelling medfører størst tidsbesparelse i de tilfeller registreringen utføres av et enmannslag. Likevel anbefales det ikke å erstatte oppklaving med tretelling i hogstklasse III ved systematisk prøveflatetaksering, da dette vil redusere nøyaktigheten ved takseringen. Tidsstudier tyder på at det generelt er raskere å relaskopere enn å foreta tretelling i hogstklasse III, spesielt hvis en benytter relaskopfaktor 2 (men også faktor 1). Tretelling kan likevel være et aktuelt alternativ ved bestandstaksering,særlig i yngre hogstklasse III. Kjennskap til treantallet er interessant også i andre sammenhenger, og relaskopering kan være vanskelig å utføre nøyaktig i unge tette bestand. En kombinasjon av tretelling og relaskopering kan være aktuelt dersom en skal benytte dataene i avvirkningsberegninger. Dg kan bestemmes rimelig nøyaktig ved hjelp av grunnflatesum og treantall.
Forfattere
Øystein AustaråSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf A. OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jarle BerganSammendrag
Rapporten redegjør for resultatene fra et feltforsøk hvor det er foretatt markberedning ved hjelp av et haugleggingsaggregat. Planter i hauger er sammenlignet med planter i urørt vegetasjon. Effekten av punktgjødsling samme år som plantene er satt ut, er også undersøkt. Plantene er satt ut både på snauflate og under bjørkeskjerm. Resultatene omfatter overlevelse, høydeutvikling og skader i de 8 første vegetasjonsperiodene etter utplanting. Av de ulike hjelpetiltak er det funnet størst forskjell i overlevelse mellom planter i hauger og urørt vegetasjon. Det er opp til 20-25 % større overlevelse ved hauglegging. Overlevelsen er også større under skjerm enn på flate.Gjødsling av planter i urørt vegetasjon har hatt en negativ effekt på overlevelsen. Størst høydeforskjell er funnet mellom planter i hauger og urørt vegetasjon. Forskjellen etter 8 år tilsvarer ca. 3 års høydetilvekst. Mellom gjødslete og ugjødslete planter er det liten høydeforskjell. Planter under skjerm har litt bedre høyder enn på flate. Størst skader er forårsaket av mus. Skadene er størst der det er gjødslet rundt planter i urørt vegetasjon. Det er registrert noe vårvinterskader (varmeskytte) hvert år. Flest slike skader er funnet etter år med lave sommertemperaturer.Skadeprosenten er høyest på flate. Skader etter beitende sau i forsøksområdet har forekommet på grunn av tråkk eller bitt. Flest tråkkskader er funnet der det er markberedd. Det er flere bittskader på flate enn under skjerm.
Forfattere
Petter NilsenSammendrag
Undersøkelsen er av orienterende art og tar for seg høydeutvikling og produksjon i gamle granplantninger i Tynset kommune. Tilsammen 6 plantninger med totalalder fra 49 til 72 år ble målt opp. Plantningene kan betraktes som øyer av granskog i omkringliggende bjørkeskog eller yngre skog av gran. De er beliggende i hellende terreng med gode fuktighetsforhold. Vinternedbøren er relativt liten i de aktuelle områdene. Tilbakemålinger viste et høydeutviklingsforløp som tilsvarer utviklingsforløpet til boniteringskurvene. Produksjonen lå i overkant av hva som kan forventes ut fra produksjonsmodellene for gran. Det er diskutert flere årsaker til dette. Det kan ikke utelukkes at kanteffekter eller spesielt gode klimatiske forhold i observasjonstidsrommet har gitt et slikt resultat. Det konkluderes med at plantninger med tetthet opp til 2500 planter pr. ha neppe påvirker jordbunnstemperaturen slik at det gir produksjonsnedsettende effekter. Resultatene kan ikke gis generell gyldighet til alle marktyper eller til områder med mye snø.