Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1986
Forfattere
Ragnar StrømnesSammendrag
Avdeling for driftsteknikk gjennomførte sommeren 1982 en undersøkelse av avstandsregulering med motorrydningssag i ung granskog i Mathiesen-Eidsvold Værks skoger i Hurdal. Formålet var ved hjelp av tidsstudier å undersøke hvilke faktorer som er av betydning for tidsforbruket ved avstandsregulering og analysere hvordan prestasjonene varierer med disse faktorer. Det ble tilstrebet å finne forsøksfelter hvor det var stor variasjon i skogtilstand og terrengforhold fra felt til felt. Vanskelig terreng er imidlertid underrepresentert i materialet. Studiene ble gjennomført på 125 forsøksfelt av 0,5 dekars størrelse. To meget erfarne skogsarbeidere fra firmaets egen stab utførte reguleringen. Tidsstudiematerialet er med meget godt resultat utjevnet ved hjelp av regresjonsfunksjoner. Tidsforbruket pr. dekar avhenger av bestandets gjennomsnittshøyde før regulering (Hfg) og antall trær fjernet pr. dekar (Tu). Andre faktorer som f.eks. terrengforhold kunne det ikke påvises noen merkbar innflytelse av. En virkestidsfunksjon for tidsforbruket i min. pr. dekar er beregnet (tab. 3). Ved hjelp av virketiden og tapstidene (tab. 5) er arbeidsplasstiden pr. dekar beregnet (tab. 6). Prestasjonene i antall dekar regulert pr. dag varierer i sterk grad med bestandshøyde og antall trær fjernet pr. dekar (fig. 13). Begge faktorer spiller størst rolle når høyden er lav og treuttaket lite. For praktisk bruk er det derfor i slike tilfeller særlig viktig at disse faktorer bestemmes mest mulig nøyaktig.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Rumohr BlingsmoSammendrag
I samarbeide med Trysil-Engerdal forsøksring var det anlagt tre gjødslingsforsøk. Forsøkene ligger i furuskog med brysthøydealder 100-120 år og bonitet Fll-F14. Ved anlegg ble det pr. ha tilført gjødselmengder tilsvarende 100-150 kg nitrogen, 0-24 kg fosfor og 0-147 kg kalium. Seks år etter oppgjødsling ble feltene revidert. Feltene viser tilvekstøkning først 2. året etter gjødsling, med kulminasjon 3. -4. året. Det er en sikker mertilvekst for alle de gjødslede rutene i forhold til ugjødslede. Mellom de ulike gjødselslagene er det for små forskjeller til å foreta noen sikker rangering. Mertilveksten for de gjødslede rutene i 6-års perioden etter gjødsling er ca. 2 m3 pr. ha og år. Når kostnadene ved gjødsling ble satt i forhold til verdien av mertilveksten i 6-års perioden, blir forrentningen i gjennomsnitt for alle behandlingene l0% p.a.
Forfattere
Bjørnvald ArnøySammendrag
Formålet med undersøkelsen er å sammenligne høydevekst, planteavgang, skader og kvalitet hos 12 treslag, som er plantet på myr i Møre og Romsdal, Hordaland og Rogaland. Forsøkene er lagt ut i tidsrommet 1961-74, og plantene har stått 17-24 vekstsesonger etter utplanting. Alle forsøk har vært fulgt med regelmessige registreringer av plantehøyder, planteavgang, skader og kvalitet. Resultatene fra siste revisjon er satt opp i 2 tabeller for hvert forsøk. Ved den endelige vurderingen er det tatt hensyn til alle registrerte data. Konklusjonen av forsøksresultatene så langt er at sitkagran og gran fortsatt bør være hovedtreslagene ved planting på myr i kyststrøkene på Vestlandet. Vrifuru er et aktuelt treslag på myrer med noe svak tørrlegging, og på de svakere myrtypene. Den er ellers det eneste treslaget som har klart seg noenlunde tilfredsstillende på sterkt frostutsatte myrer. Ingen av de andre treslagene har så langt i forsøkene kvaliteter som tilsier at de bør velges istedenfor sitkagran, gran eller vrifuru, men utviklingen videre vil være avgjørende for enkelte treslags verdi til bruk på myr.
Forfattere
Helge Braastad Harald EikelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge Braastad Harald EikelandSammendrag
Rapporten beskriver et forsøk i gran på bonitet G23.8, som ble tynnet til ca. 2000 trær pr. ha ved 13 meters overhøyde og senere tynnet til 1600 og 1100 trær pr. ha. Siste måling ble utført i 1984, da brysthøydealder var 35 år. Sambandet mellom tetthet, diametertilvekst og volumtilvekst stemmer med tidligere resultater. Middeldiameteren av alle trær i bestandet øker med økende tynningsstyrke, og volumtilveksten er svakt avtagende når tynningsstyrken øker. Diameterspredningen i de svakt tynnede og i den utynnede ruten er stor. Volumet av de 800 grøvste trær pr. ha viser ikke forskjell mellom behandlinger ved siste revisjon. Dette er overraskende, sammenlignet med eldre tynningsforsøk. Den store diameterspredningen kan i noen grad forklares med høy bonitet, relativt lav utgangstetthet og sen tynning. Det er ca. 20 år før bestandet er hogstmodent og endelige resultater kan beskrives.
Forfattere
P.O. BäckströmSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Fred MidtgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag