Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1998

Sammendrag

I Troms er det ein del gardbrukarar som har lagt om bruka sine til økologisk drift. Tretten av desse brukarane vart i 1997 intervju (besøkt). Dette vart gjort for å få kjennskap til erfaringar og utfordringar ved ei omlegging til økologisk landbruk i Troms. Desse bruka omfattar mjølkeproduksjon på ku og geit, sauehald, kjøttproduksjon på storfé og dyrking av grønsaker og urter. Det generelle inntrykket er at avlingsnivået i eng vert redusert ved omlegging frå konven- sjonell til økologisk drift, men det er ingen dokumentasjon på kor stor avlingsnedgangen er. Grovfôrproduksjonen består i hovedsak av eng og grønfôr som dekkvekst. Avdråtten viser ikkje same nedgang som grovfôravlingane, men enkelte har problem med mjølkekvaliteten (smaksfeil). Helsetilstanden på dyra er ikkje vorten dårlegare som følge av omlegging til økologisk drift. Til grønsak- og urteproduksjonen er det vanskeleg å få tak i ubeisa frø i Noreg, og difor må mykje av frøet kjøpast frå Sverige. Ulike tiltak mot skadedyr blir brukt som f.eks. sam-planting og fiberduk dynka med kvitløksvatn. Dette fungerer godt mot gulrot- og kålfluge. Ingen av dei besøkte bruka syntes at økonomien er blitt dårlegare etter omlegging til økologisk landbruk. Omlegging til økologisk landbruk er ei utfordring og dei største utfordringane i grovfôr- produksjonen synest å vere og få til ei effektiv nitrogenfiksering og ei vellukka etablering av raudkløver i enga. Dessutan er det som regel ei utfordring i mjølkeproduksjonen både på ku og geit å få ned kraftfôrbruken utan at det går utover mjølkekvaliteten. Dyrking av korn til fôr kalla krossensilering der kornet vert treska ved gulmodning, krossa, tilsett ensileringsmiddel og lagt i silo eller storsekk er ein relativt ny metode i Noreg. Det er framleis få som nyttar metoden i Troms og Finnmark, men i Alta ser det ut til at kross-ensileringsmetoden kan verte ein vanleg dyrkingsmåte. Handtrekt børstereinskar kan vere eit alternativ i ugraskampen i radkulturar, dersom børste- reinskaren blir køyrt tidleg i forhold til utviklingstrinnet til ugraset og kulturen. Det gjenstår ein del utviklingsarbeid på børstereinskaren før han er tilfredsstillande funksjonell i dagens landbruk.

Sammendrag

Foredragsmanuskript til informasjonsmøte for Vestlandet. Kulturlandskap, og fokus på kva det produserande landbruket bidreg med i skjøtting av kulturlandskapet utgjer eine hovudemnet. Andre hovudemne er gjødselplanlegging, tap av næringsstoff ved avrenning, engdyrking, plantevern

Sammendrag

Dette er et fortrykk til fagseminar på Informasjonsmøte i jord- og plantekultur 11.-12.2.98 i Hamar. Seks forskere fra Planteforsk og Norges landbrukshøgskole har på 20 sider skrevet en oversikt om plantevern (skadedyr, ugras og plantesjukdommer) i de tre grønnsakartene. På side 23-38 finnes det tilsvarende artikler om gjødsling (balansert gjødsling, bladgjødsling, blad- og jordanalyser) til grønnsaker

Sammendrag

Slam fra 14 renseanlegg i Sør-Norge ble undersøkt i feltforsøk for gjødselvirkning og jordforbedringseffekt. Gjødseleffekten 1. år av nitrogen i slammet ble funnet å være 10 % av organisk bundet nitrogen + 80 % av mineralisert nitrogen i slamprøven. De etterfølgende år ble gjødseleffekten funnet å være 10 % av restnitrogenet i slammet. Slammet ble undersøkt for binding til Ca, Al, Fe etter bruk av fellingskemikalier. Bruk av jern - og særlig aluminium - som bestanddel i fellingskemikaliene førte til at fosfor ble sterkt bundet og ikke tilgjengelig for plantevekst. Kalket slam hadde litt positiv gjødseleffekt av fosfor, men bare tilsvarende 25 % av behovet hos plantene. Prosjektet ble gjennomført som et samarbeid mellom Planteforsk, Institutt for jord- og vannfag, NLH og NORVAR

Sammendrag

Reinrot er: - En plante med innhold som ligner det en finner i ginsenggruppen, og som blir brukt i leskedrikker og sterkere drikker, som oppkvikkende middel og som medisin. - En plante som starter veksten om våren straks snøen forsvinner, og som hevdes å ha spesielle positive virkninger på dyrene som får den som en del av fôret. - En plante som gir om lag 30.000 blomster per dekar, og som kan utnyttes både i vanlige dekorasjoner og i tørrdekorasjoner. - En plante som har vist seg å være godt tilpasset vekstforholdene i store deler av Norden. Reinrot er en plante som er lite kjent i vestlige land, og det aller meste av litteraturen finnes på asiatiske og øst-europeiske språk. Denne plantearten ble først prøvd i nordiske forsøk i 1989, og kom med i de første norske dyrkingsforsøkene i 1995. Det finnes en norsk veiledning for produksjon av reinrot, men dette er den første norske oversikten som tar for seg det meste av den litteraturen som er tilgjengelig om arten. Det er 110 litteraturhenvisninger i oversikten. Den inneholder en botanisk beskrivelse og en oversikt over innholdsstoff i planten. Kapittelet om dyrking tar for seg jord og gjødsling, frøspiring og vekst, og har også med noen opplysninger om plantevern. Det er opplysninger om produksjon av røtter, blad, blomst og frø, og om hvordan de ulike delene av planten blir utnyttet. Til slutt er det tatt med litteratur som omtaler medisinske virkninger av reinrotprodukter på mennesker og dyr. Statens legemiddelkontroll har klassifisert reinrot som handelsvare, og planteproduktene kan dermed omsettes i henhold til næringsmiddellovgivningen