Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Å HålandSammendrag
Resultat av seks markforsøk i eng på Sør-Vestlandet viste klart at den direkte gjødselverknaden av nitrogenet i den faste delen av separert storfégjødsel var svak. På eitt av felta var det til og med signifikant avlingsreduksjon av denne gjødsla. Men etterverknaden året etter var likevel betydeleg. Ei samla vurdering av fleire forhold omkring sterk separering av blautgjødsel, i dette tilfellet med Reime gjødselseparator SP10, gir likevel som konklusjon at det ikkje løner seg direkte å separera gjødsla. Både 1 og 2 t hønsegjødsel pr. dekar gav stor avlingsauke samanlikna med ugjødsla og separert gjødsel og delvis også i forhold til fullgjødsel. Hønsegjødsla hadde òg langt sterkare etterverknad enn same mengd separert gjødsel, medan fullgjødsla ikkje hadde slik verknad.
Sammendrag
Artikkelen beskriver fire soppsjukdommer i dyrka bjørnebær. Sjukdommene er purpur stengelflekk (Septocyta ruborum), bjørnebærbladskimmel (Peronospora sparsa),bjørnebærrust (Phragmidium violaceum) og gråskimmel (Botrytis cinerea)
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Dekking mot frostskade i jordbær gav betydelig større avling enn ingen dekking, og dekking med agrylduk gav bedre resultat enn halm.
Sammendrag
Planteforsk Særheim forskingssenter startet i 1995 prosjektet "Studier av lebeltenes virkning på klima og planter". Målet var å undersøke virkningen av leskjermen på klima, og på avling og kvalitet for noen viktige jord- og hagebrukskulturer. Prosjektet, som ble finansiert av Planteforsk (ca. 75 % ) og Statens landbruksbank (ca. 25 %), ble gjennomført i henhold til prosjektplanen. Vindreduksjonen var omtrent 50 % i le inntil 20 ganger lehøyden (20 H) når vinden blåste vinkelrett på skjermen. Under slike forhold var luft- og jordtemperaturen høyest nær leskjermens leside. Bladtemperaturen var betydelig høyere (1 - 5,7° C) i le enn i vind, med størst utslag for leskjermen ved stor innstråling og sterk vind. Utslaget av le på avlingene varierte mye i de forslkellige forsøka. I noen forsøk økte avlingen med 30 % i le og produktkvaliteten var bedre sammenlignet med vindeksponerte ruter. Nær leskjermen kunne blomkål og jordbær høstes betydelig tidligere enn i større avstand fra leskjermen. I andre forsøk ble det funnet små eller ingen forskjeller i avling og produktkvalitet. De positive virkningene av le i områder der vind eller kaldluftstrømmer er framtredende, er ofte store. Dersom avlingen øker med bare 6 % som følge av et bedre lokalklima, kompenserer dette for avlingstapet ved at et 5 meter bredt belte av dyrkingsjord må avsettes til leplantingen (plasskravet til et tre-rekkers lebelte). I gjennomsnitt kan en som følge av le regne med minst 10 % avlingsøkning i et allsidig omløp. For enkelte kulturer, særlig de med store krav til klimaet, kan en regne med en betydelig større avlingsøkning ved bruk av lebelter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Konferansebidrag og faglig presentasjon – Effect of Light Quality on Rose Cut Flowers
Leiv Mortensen
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti Bakken G RoSammendrag
Så vidt vi kjenner til, selges det kun importerte planter av Kristi tornekrone (Euphorbia milii eller E. splendens) i Norge i dag. Den seintvoksende arten er sagt å være tolerant for høye temperaturer, og vi tenkte den kunne være en god og lite arbeidskrevende kultur å ha i veksthusene i den varme årstida
Forfattere
Helge Sjursen Arild AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Et dyrkingssystemforsøk for sammenlikning av konvensjonell, integrert og økologisk planteproduksjon og husdyrhold er gjennomført ved Planteforsk forskingssenter Apelsvoll siden 1990. I denne rapporten presenteres fosfor- og kaliumbalansene i de seks ulike driftsformene i perioden 1990 - 1996, og resultatene drøftes i forhold til endringer i jorda fra 1988 til 1993 og 1996. Næringsbalansene ble beregnet på skiftenivå, som differansen mellom tilført og fjernet mengde fosfor og kalium. Vi gjør oppmerksom på at betegnelsen "plantetilgjengelig" her er brukt om den mengden fosfor og kalium som er ekstrahert ved AL-metoden. Begge de økologiske driftsformene og integrert husdyrhold hadde i gjennomsnitt negative fosfor- og kaliumbalanser. Kaliumunderskuddet var spesielt stort i økologisk husdyrhold. Det var i gjennomsnitt positive fosfor- og kaliumbalanser i konvensjonell og integrert planteproduksjon, men overskuddet av næringsstoff var lavt. Konvensjonelt husdyrhold hadde positiv fosforbalanse og negativ kaliumbalanse. På grunn av ulikt prøvedyp i 1988 og senere var det komplisert å vurdere endringene i jorda i de seks ulike driftsformene fra forsøksstart til 1996, men det var en betydelig nedgang i innholdet av plantetilgjengelig fosfor i matjordlaget i økologisk planteproduksjon og husdyrhold. Nedgangen i innholdet av plantetilgjengelig fosfor fra 1988 til 1996 var imidlertid betydelig også i driftsformer med positive fosforbalanser, og dette kan tyde på at fosfor bindes i tungt tilgjengelig form i jorda på forsøksfeltet. Det kan være rimelig siden feltet ikke har vært fulldyrka lenger enn siden 1975. I undergrunnsjorda, som har lavt innhold av plantetilgjengelig fosfor, var det imidlertid en økning i innholdet av plantetilgjengelig fosfor fra 1993 til 1996 i konvensjonell og integrert planteproduksjon, som hadde positive fosforbalanser. Endringene i innholdet av plantetilgjengelig kalium viste mindre samsvar med kaliumbalansene, men i økologisk planteproduksjon var det nedgang fra 1988 til 1996. I økologisk husdyrhold ble det imidlertid målt en økning, enda dette leddet hadde det største kaliumunderskuddet. Konvensjonell og integrert planteproduksjon hadde nedgang i innholdet av plantetilgjengelig kalium fra 1988 til 1996 til tross for en gjennomsnittlig positiv kaliumbalanse. Konvensjonelt og integrert husdyrhold hadde også nedgang i innholdet av plantetilgjengelig kalium fra 1988 til 1996, og dette stemmer godt med at kaliumbalansene i gjennomsnitt var negative for disse driftsformene. Resultatene viser at det ikke alltid lar seg gjøre å finne entydige sammenhenger mellom fosfor- og kaliumbalanser og endringer i innholdet av plantetilgjengelig næring i jorda. Forsøket har foreløpig ikke vist at endringene i næringsinnholdet i jorda i økologiske driftsformer er vesentlig annerledes enn endringene i konvensjonelle og integrerte driftsformer, men etter undersøkelser i ytterligere en vekstskifteperiode vil det sannsynligvis være mulig å komme med sikrere konklusjoner om dette.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag