Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Øystein AustaråSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tron EidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Dale Roar FlatlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter Nilsen John Y. LarssonSammendrag
Formålet med undersøkelsen var å lage et system for bonitering av skogsmark ved hjelp av vegetasjonstype og enkelte egenskaper ved voksestedet. Resultater for gran- og furuskog for Sør- og Østlandet presenteres. Materialet som er bearbeidet består av 456 felt i granskog og 407 felt i furuskog. Feltene ble for det meste subjektivt utlagt langs sektorer fra kysten og innover i landet. En del felt ble også lagt i tilknytning til NIJOS sitt faste rutenett. Feltenes størrelse var ikke fast, men den innbyrdes avstanden mellom overhøydetrærne på stedet var ikke mer enn 10 meter. På hvert felt ble tre overhøydetrær høydemålt og aldersbestemt. Boniteten ble bestemt ut fra aritmetisk gjennomsnitt av brysthøydealder og høyde på disse trærne. I tillegg ble vegetasjonstypen bestemt og forhold som høyde over havet, hellingsgrad, hellingsretning, terrengform, terrengjevnhet, jorddybde, jordart, jordsmonnutvikling og geografisk beliggenhet ble notert. Multippel regresjonsteknikk ble benyttet for å analysere materialet.Boniteten på feltene (avhengig variabel) ble uttrykt ved hjelp av de registrerte egenskapene (uavhengige variabler). To funksjoner ble valgt ut som endelige funksjoner ut fra en god materialtilpasning og enkel registrering av uavhengige variabler. Nomogram for direkte bestemmelse av boniteten ved hjelp av vegetasjonstype, høyde over havet, nordlig bredde, jorddybde og terrengform er framstilt i Fig. 12-13 og 18-19. Boniteringssystemet må betraktes som et hjelpemiddel for å orientere seg om bonitetsnivået. Spesielt på snaumark, i ungskog og i uensaldret, sjiktet og topptynnet skog, vil nytten av systemet være større enn i skog som kan høyde - aldersboniteres. Prøveflater på 100 m2 størrelse kan legges ut i bestand og de aktuelle parametrene registreres på disse. Boniteten kan så bestemmes som et gjennomsnitt av boniteten på flatene. Det understrekes at feilen ved å nytte systemet i enkeltbestand, eller på mindre eiendommer for å anslå bonitet og dermed produksjonsevne, kan bli stor. Det er viktig at systemet brukes med forsiktighet.
Forfattere
Harald OpdahlSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Formålet med dette arbeidet er å omtale anvendelser av geografiske informasjonssystemer (GIS) innen norsk skogbruk der en antar at teknologien kan gi klare nytteverdier. En ser først og fremst på anvendelser på den enkelte skogeiendom. Arbeidet er i hovedsak basert på litteraturstudier. Det redegjøres for ulike definisjoner av GIS, se kapittel 2, og økonomisk nytteverdi ved anvendelse av GIS omtales (kapittel 3). I kapittel 4 påvises det at nytteverdien av GIS-anvendelser vanligvis øker med graden av utnyttelse av det stedfestede datagrunnlaget utover den rene kartproduksjonen, samt ved gjenbruk og flerbruk av dataene. Ulike potensielle anvendelsesmuligheter av GIS innen skogregistrering, skoglig planlegging og driftsteknisk planlegging omtales i kapittel 5. Det understrekes at mange anvendelser vil være forbeholdt skogbedrifter og organisasjoner som selv har tilgang til et GIS. Når det gjelder anvendelser knyttet til skogregistrering, omfatter disse bl.a. bruk av spesialkart i forbindelse med feltarbeidet. Det påpekes også at GIS vil kunne ha en sentral funksjon i forbindelse med ajourføring av bestandskart og de skoglige dataene, og at GIS vil kunne være et integrerende verktøy mellom ulike datakilder, som tradisjonelle feltregistreringer og f.eks. satellittdata. Skoglig planlegging omfatter operativ (kortsiktig) og strategisk (langsiktig) planlegging. I den operative planleggingen kan GIS være et hensiktsmessig verktøy i årsplanleggingen; som f.eks. ved valg av bestand som skal inngå i årets sluttavvirkning. GIS er også egnet til å identifisere arealer der en ønsker å ta spesielle hensyn i skogbehandlingen, som i kantsoner rundt veier og vassdrag. Strategisk planlegging ved hjelp av GIS betinger en integrasjon mellom et GIS og en EDB-basert modell for langsiktig planlegging. Et slikt integrert verktøy gjør det mulig å innføre romlige restriksjoner i planleggingen, som f.eks. restriksjoner på hogstføringen i kantsoner. Effekten av slike restriksjoner på f.eks. balansekvantum kan beregnes. I forbindelse med den driftstekniske planleggingen drøftes bruk av GIS ved ulike former for arealklassifisering. Det nevnes eksempler på inndeling av terrenget etter tekniske og økonomiske kriterier. Bruk av GIS i forbindelse med veiplanlegging omtales også. GIS kan teknisk sett tenkes å benyttes ved alle de operasjoner som inngår i planleggingsprosessen.De store kostnadene som er knyttet til etableringen av det digitale datagrunnlaget, innebærer imidlertid at det er realistisk å utføre bare enkelte av arbeidsoperasjonene i veiplanleggingen ved hjelp av GIS. Det er antatt at mangel på GIS-kompetanse, behov for utviklingsarbeid og behov for strukturering og reorganisering av eksisterende digitale data i skogbruket er faktorer som kan være begrensende for en økende bruk av GIS i norsk skogbruk.
Forfattere
Bjørnvald ArnøySammendrag
I denne rapporten legges det fram resultater fra et forsøk med planting av gran på vegetasjonsrik innmark, der planteplater av papp ble benyttet for å begrense skadevirkningen av vegetasjonen. Planteplater blir i forsøket sammenlignet med 3 vanlig brukte metoder ved planting på vegetasjonsrik mark, - nemlig urørt vegetasjon, rydding med sigd i planteflekkene og flekksprøyting av vegetasjonen. Foruten resultater fra granplantenes høydeutvikling inneholder rapporten resultater vedrørende planteskader, planteavgang, metodenes effektivitet i forhold til vegetasjonen, og planteplatenes stabilitet i forhold til vind. Ved anlegg av forsøket ble noen plater lagt løst på, mens andre plater ble festet til marken. Forsøket viste at det første året var planteplatene svært ustabile i forhold til vind. Erfaringene fra dette forsøket tyder på at det vil være nokså sjansebetont å bruke planteplater på innmark, uten at de på en eller annen måte blir festet. Dette bekreftes av resultatene fra et orienterende forsøk i Fana. Festing av platene til marken med trehaker eller små steiner virket ganske effektivt. Den første vekstsesongen var det en god del toppskader på plantene, - noe mindre for planteplater enn for de andre metodene. Seinere i forsøksperioden ble det registrert lite planteskader. Det har ikke på noe tidspunkt vært signifikante forskjeller i planteskader mellom metodene. Planteavgangen har vært relativt stor. Planteplater hadde mindre planteavgang enn rydding med sigd og flekksprøyting de første to årene. Ved avslutning av forsøket hadde dette jevnet seg helt ut. Urørt vegetasjon hadde da 30,5 % og de andre metodene 20-23 % planteavgang. Planteavgangen er ikke signifikant forskjellig mellom metodene.Granplantene i flekker som var sprøytet, hadde i slutten av forsøksperioden større høydevekst enn granplanter behandlet på annen måte. Høsten 1991 var middelhøyden for flekksprøyting (93,0 cm) signifikant større enn middelhøyden for de andre metodene. Middelhøyden for planteplater var omtrent den samme som for urørt vegetasjon og rydding med sigd (75-78 cm).