Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Øystein Dale Morten NittebergSammendrag
Sporskadeforsøk med traktor (Valmet 755) på bæresvak mark med høyt vanninnhold resulterte i fastkjøring både for traktor med tømmerhenger og traktor med vinsj etter henholdsvis fem og ni kjøringer med samme lasstørrelse. Samme traktor med vinsj og påmontert tvillinghjul på bakakselen gjennomførte 18 kjøringer uten problemer. Etter tre kjøringer med tømmerhengeren var hjulspordybden den samme som for 18 kjøringer med tvillinghjul. Små hjul på hengeren medførte at den raskt mistet flyteevnen, og ved markbrudd oppstod en plogeffekt av hjulene som forsterket sporutviklingen. Med tvillinghjul oppnådde en større bæreflate og dermed mindre marktrykk slik at sporskadene ble minimale. Kjøring med tvillinghjul i skogen fører til store belastninger på traktoren og anbefales foreløpig bare på jevnt terreng. Tvillinghjulene gjør at maskinbredden øker og driftsopplegget må tilpasses dette. Forsøket ble gjennomført på en marktype med tjukt råhumusdekke og relativt grunn mineraljord, (gjennomsnittlige jorddybde på 35 cm) med underliggende fjell. På grunn av erosjonsproblemer var det derfor begrensete muligheter for utbedringer av kjøresporene
Forfattere
Dag FjeldSammendrag
I et forsøk med maskinell flekkmarkberedning er arbeidskvaliteten undersøkt ved ulik skjermtetthet (Trondheim og Trysil). Arbeidskvaliteten er sammenlignet på snauflater og i skjermstillinger med 17 til 36 trær pr. daa. To kriterier for arbeidskvalitet er anvendt: Arealdekningen av markberedningstamme- og rotskader på gjenstående skjerm. Det ble benyttet både en- og to-rads traktoraggregat og gravemaskinmontert markberedningsutstyr. Forsøket viser at arealdekningen av kranmontert markberedningsutstyr er mindre påvirket av skjermtetthet enn traktormontert. Skader på gjenstående skjermtrær består primært av rotskader. Skadeprosenten er høy og øker med økt skjermtetthet. Resultatene indikerer at den viktigste faktor for skadeprosenten kan være andelen av blottlagt mineraljord
Forfattere
Hans E. AamodtSammendrag
Denne rapporten omfatter tre selvstendige prosjekter som er gjennomført ved Norsk institutt for skogforskning (NISK), Seksjon driftsteknikk i 1991 og 1992. Prosjektene inngår i forskningsprogrammet `Skogøkologi og flersidig skogbruk`. I sammenheng med feltarbeidene vil vi takke Oslo kommune skogvesenet for disponering av forsøksarealer for `Mekaniserte lukkete hogster`, skogbrukssjefen i Ulvik, Granvin & Voss, Anders Gjøstein for tilrettelegging av felt for `Sporskadeforsøk på bæresvak mark med høyt vanninnhold`. Skogbrukssjefen i Trondheimsdistriktet, Kjell Nygård og skogforvalter i Trysil Skogforvaltning, Ivar Haraldseid har bistått med forsøksfelter i sammenheng med `Markberedning i skjermstilling`. Teknisk assistanse i Oslomarka ble gitt av Magnus Gartland, NISK-Ås og på Voss av Hans Nyeggen og Steve Smith fra NISK-Bergen. Rapporten er utarbeidet i samråd med programkoordinator Knut Solbraa og prosjektansvarlig Øystein Dale, og redigert av Hans E. Aamodt.
Forfattere
Trond Hofsvang Lars Ove Hansen Fred MidtgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Nedbør ble samlet inn i skogbestand på de faste forskningsflatene til Overvåkingsprogram for skogskader på ialt 20 steder i Norge i 1992. Det ble også samlet inn nedbør i åpent terreng i nærheten av flatene. Resultatene viste at det var stor forskjell i nedbørens mengde og kvalitet fra flate til flate. Skogflatene mottok omtrent 22% mindre nedbør enn åpen mark i samme område. Belastningen av langtransporterte forurensninger var langt sterkere for skog enn for åpen mark. I alle flatene ble det registrert en utvasking av viktige plantenæringsstoffer fra trekronene. Flatene i sør og sørøst er de mest utsatte. Situasjonen for kystflatene er ikke så ugunstig som totaltilførselen alene indikerer, fordi tilførsel av sjøsaltene (f.eks. magnesium) bedrer ioneforholdene i disse flatene. Minst langtransportert forurensning hadde skog fra Møre til Troms. Forurensningskilder på Kola medførte stor belastning på skogen i Pasvik. Siden overvåkingen av forurensningsnedfall i skog startet (1986/89), har sulfat-svovel nedfallet økt noe i de kystnære flatene i nord, mens det har vært relativt stabilt i sør. På de fleste flater faller det mindre nitrogen ned til bakken i skogbestand enn utenfor.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag