Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas Hartnik G. OkkenhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Roar Linjordet H. LystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. PrestvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Del av bok/rapport – Avløpsanlegg for hyttefelt og gjestehus ved Pollfoss, Skjåk kommune.
P.I. Kraft
Forfattere
P.I. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor Håkon Sivertsen Pavol Nejedlik Robert Oger Roland SigvaldSammendrag
The report is written by a working group of COST ACTION 711 `The operational applications of meteorology to agriculture, including horticulture". The report contains an overview and also a description of the most important data models of phenology and crop growth of wheat, barley and potato, and it contains a list of pest and disease models connected to the crops mentioned. Systems for gathering meteorological data and biological data to run the different models are discussed rather thoroughly, and the limitations of the existing models are also mentioned in this report.
Sammendrag
Kronikk som omhandler det å ta kulturlandskapet i bruk som "klasserom
Forfattere
Ricardo Holgado Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Flere arter cystenematoder (rundormer) i slekten Heterodera angriper korn. Den vanligste og kanskje viktigste arten er havrecystenematoden H. avenae (CCN) som har vært kjent i Norge siden 1925. Korndyrkingen i Norge domineres av bygg fulgt av havre og hvete. Hvetearealet har i perioden 1985-1995 økt med 70%. Feltskader av CCN vises som flekker med ujevn vekst, hvilket er særlig tydelig i havre. I tillegg til korn er flere arter av gras også vertsplanter til CCN. Det presenterte arbeidet gir en bakgrunn for problematikken omkring cystenematoder i korn, og rapporterer om utbredelsen av slekten Heterodera i kornfelt i Norge. Resultatene bygger på 218 prøver analysert i perioden 1995-1998. Nematoder i slekten Heterodera er registrert fra Rogaland til en posisjon 65,5oN i Nordland. Havre og hvete viser de høgste forekomstene. Det er notert et økt skadeomfang de senere årene. Tidligere studier har vist at CCN patotype Ha 51 har dominert i Norge. Et økt skadeomfang kan skyldes at resistensen mot Ha 51 ikke er vedlikeholdt i nyere sorter, og at det er en forskyving av patotype-spektret innen CCN. Et økt hveteareal og dyrking av mottakelig korn før havre eller hvete kan også være medvirkende årsaker. Kunnskapen om dagens art- og patotype-spekter blant korncystenematodene i Norge må økes. Det er viktig å kartlegge forekomst av resistens mot cystenematoder i dagens kornsorter, og utvikle strategier for en effektiv bekjempelse.
Forfattere
Birgitte HenriksenSammendrag
Fusarium infeksjon, mykotoksininnhold og forekomst av ulike Fusarium-arter ble undersøkt i høsta korn fra fem feltforsøk beliggende på ulike lokaliteter i årene 1994 til 1997. Effekt av ulike former for jordarbeiding, samt effekt av lokalitet, klimatiske faktorer og sprøyting med fungicider ble studert. Infeksjonsnivået av Fusarium varierte betydelig fra år til år og mellom de ulike feltene. Også innholdet av mykotoksiner i kornprøvene varierte mye mellom steder og år. De hyppigst forekommende Fusarium artene i denne studien var: F. avenaceum, F. tricinctum, F. poae og F. culmorum. F. avenaceum dominerte i kornprøver fra felt med fuktige klimatiske forhold som følge av både jordtype og nedbørsfrekvens. F. tricinctum og F. poae var hyppig forekommende i prøver fra felt beliggende på tørrere og varmere lokaliteter. Redusert jordarbeiding (vårpløying, harving, eller direktesåing), førte til signifikant høyere Fusarium infeksjon av kornet sammenlignet med høstpløying i to av de fem feltene. Innholdet av mykotoksinet deoksynivalenol (DON) var generelt lavt, noe som samsvarte med frekvensen av de DON-produserende Fusarium artene F. culmorum og F. graminearum. Ingen systematiske forskjeller ble funnet i DON - innhold mellom de uike jordarbeidingbehandlingene. HT-2 toksin ble funnet i fire av de fem feltene i 1997, det ene året det ble analysert for dette toksinet. Konsekvent høyere innhold ble funnet i korn fra harvede eller direktesådde ruter sammenlignet med pløyde ruter. T-2 toksin ble funnet i de to feltene med høyest innhold av HT-2 toksin. En sterk korrelasjon ble funnet mellom total Fusarium infeksjon i kornet og antall dager med nedbør over 2 mm kombinert med gjennomsnittstemperatur over 12°C i to uker ved kornets blomstringsstadium. Også i perioden før høsting ble det funnet sammenheng mellom nedbør og Fusarium infeksjon i kornet. Nivået av F. avenaceum-infeksjon viste lignende sammenheng med nedbør som total Fusarium infeksjon. Infeksjonsnivået av F. tricinctum korrelerte med nedbør i perioden etter kornets blomstring, mens frekvensen av F. poae. kun korrelerte negativt med nedbør før høsting. Sprøyting med ulike fungicider ved, eller rett før kornets blomstringsstadium, førte til en signifikant økning i total Fusarium infeksjon av kornet.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag