Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Arne Grønlund I. BjørdalSammendrag
Rapporten presenterer resultata frå eit prosjekt for å utvikle metodar for verdsetjing av innmark på grunnlag av avlingsdata om bygg, klimasoner og jordsmonnkart. Avlingsdata for eigedommar er kopla til klimasoner gjennom kommunenummer og til jordsmonnklassar ved overlay mellom jordsmonnkart til digitalt eigedomskart. Berre eigedommar der ein jordtype utgjer minst 75% av arealet, og der leigd areal utgjer maksimalt 50 % av eige areal er med i utvalet. For kvar eigedom har ein rekna ut gjennomsnitt og variasjonskoeffisient for byggavling per dekar for åra 1990-98. Gjennomsnittsavling vil truleg vere av størst interesse for verdsetjing. Variasjonskoeffisenten, som er eit mål for mellomårsvariasjonen eller kor årsikker avlinga er, har i denne analysen gitt små skilnader mellom klassane. Jordtype og klasse for plantenyttbart vatn synest å vere dei gruppene som sikrast kan koplast til avlingsnivå. Analysane har gitt få sikre resultat på grunn av at utvalet har for få jordtypar, og at det er liten variasjon mellom jordtypane. Metoden kan ha eit stort potensial for bruk innan verdsetjing med eit større og meir variert grunnlagsmateriale.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Fôrkvalitet er analysert på NIR i ein forsøksserie med to såmengder av raudkløver i blanding med timotei og ved 0, 6, 12, 18 og 24 kg N/daa. Aukande kløverinnhald i fôret førte til ein auke i innhaldet av råprotein, kalsium og magnesium, og ein nedgang i NDF og vassløyseleg karbohydrat. Effekten av kløver på fordøyelegheit var liten, men den var negativ i andreslåtten. Aukande N-gjødsling gav lågare kløverinnhald, slik at proteininnhaldet var lite påverka av gjødslinga.
Forfattere
S Bø Lars NesheimSammendrag
På timoteieng i Nordland, Midt-Norge, på Vestlandet og Nord-Austlandet vart nitrogenmengder frå 0 til 29 kg per dekar prøvde på 28 forsøksfelt i åra 1993-96. Dei fleste felta vart hausta i to år. På 25 felt vart det tatt avlingsprøver, oftast i to år og av både første og andre slått. Fôrkvaliteten vart analysert etter NIR-metoden. Ved anlegg var det i middel 90 % dekking av timotei på felta. Både dekkinga om våren, prosenten av timotei ved hausting og avlinga minka klart frå første til andre engår. Avlingsforskjell-lane i første slått var ikkje tydelege mellom regionar, men avlinga i andre slått var minst i Nordland og størst i Midt-Norge. Avlinga mellom felta varierte mykje meir enn mellom N-mengdene. Mange felt hadde større avling enn 600 kg tørrstoff per dekar i første slått på ruter som ikkje fekk N-gjødsel om våren. I middel for felta auka avlinga opp til 29 kg N per dekar, men auken var liten ut over 9 kg N om våren og 8 kg etter første slått, særleg på eng som gav stor avling ved svak gjødsling. Deling av gjødsla om våren og etter første slått auka ikkje avlinga. Nitrogenet verka best første engåret. Det var tendensar til forskjellar i verknad av nitrogenet på avlingsmengda mellom regionar. Glødetapet, pH og innhald av syreløyseleg kalium i jorda var svakt positivt korrelert med avlingsmengda, men utslaga var ikkje statistisk sikre. Stigande mengd nitrogen om våren auka innhaldet av protein i første slåtten heilt opp til største N-mengd. For fiber (NDF) og oske var innhaldet lågare utan N-gjødsling og der det var tilført 5 kg nitrogen enn på ledd gjødsla med 9 kg eller meir. Meltegraden og innhaldet av vassløyseleg karbohydrat (sukker) var høgast på ugjødsla eller svakt gjødsla ledd. Deling av gjødsla om våren auka proteininnhaldet i første slåtten. Elles kunne det ikkje påvisast at deling av gjødsla førte til betre fôrkvalitet verken i første eller andre slått.
Forfattere
Sigmund Hågvar Einar EdsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. Volden T.E Sveistrup S.M. EilertsenSammendrag
Vinterskader i eng er en samling av 10 infoblad om vinterskader; årsaker, forebyggende og akuttiltak, bygging og bruk av tele- og snømåler, momentsamling og skjema for utarbeidelse av prognose om skaderisiko. I infobladene er resultater samlet som er framkommet gjennom det pågående forskingsprogrammet "Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge", og gjennom tidligere ervervet kunnskap på fagfeltet. Målet med samlingen er at gårdbrukere i større grad skal kunne forebygge og redusere overvintringsskader i framtida. Tittel på de enkelte infoblad: 1. Herding og vinterhardførhet, 2. Frost-, is- og vasskader, 3. Soppskader, 4. Drift og overvintring, 1-høstetid, stubbhøyde, gjødsling, 5. Drift og overvintring, 2-maskinbruk og kjøreskader, 6. Tiltak ved skade- reparasjon eller fornying?, 7. Grønnfôrvekster "viktige i skadeår, 8. Kulturtekniske tiltak, 9. Snø-, tele- og ismålinger, 10. Prognose for overvintring.
Forfattere
Svein Eilertsen Tore Sveistrup Birger Volden B. Igeland Ivar SchjelderupSammendrag
Kartlegging av 150 skifter i Nordland og Troms etter vinteren 1997-98 viste at de store vinterskadene i hovedsak skyldes langvarig isdekke. Vinterklimaet var ustabilt med kuldeperioder på barmark slik at jorden ble telet. Gjentatte mildværsperioder med nedbør gjorde det øverste jordlaget ugjennomtrengelig for vann og vannet frøs til is før det nådde å dreneres ned i jorda eller renne bort på overflata. Kartleggingen viste at særlig flate arealer, skifter med søkk der vann ble stående, eller arealer det vannet måtte renne et langt stykke på overflata for å komme vekk fra dyrkamarka var sterkt utsatt for isdannelse. Gjentatte mildvær førte til en akkumulering av is på overflata, og på utsatte steder ble isdekket opp mot 0.5 meter tykk. Det langvarige isdekket førte til store skader på plantedekket. På enkelte skifter var driftsmessige forhold som sen 2. slått og intensiv og langvarig høstbeiting i 1997 årsak til vinterskade, men i hovedsak var vinterskadene i 1998 forårsaket av isdannelse. Med hensyn til isdannelsen må vinteren 1997/98 betegnes som noe avvikende fra det mønsteret en har for isdannelse i "normale" år. Avvikene er gjentatte mildværsperioder som forårsaket påbygging av islaget gjennom vinteren, og at mildværsperiodene nådde lengre inn fra kysten enn normalt.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Fuglekirsebær (søtkirsebær, villmorell) tilhører slekten Prunus i rosefamilien. Det er vanlig å dele Prunus-slekten inn i tre grupper; plomme-gruppen, hegg-gruppen og kirsebær-gruppen. Kirsebær-gruppen har over 100 arter, og to av dem er vanlige i Norge; fuglekirsebær (Prunus avium) og surkirsebær (Prunus cerasus). Materialet, i alt 90 trær, ble samlet inn fra representative forekomster i Aust-Agder, Hordaland, Rogaland og Østfold. Midlere dobbel barktykkelse for hele materialet varierte fra 17.2 mm ved rotavskjær til 8.7 mm ved 70 % av trehøyden. Barkvolumprosenten ble beregnet som barkvolum i prosent av ved og bark. Midlere barkvolumprosent for hele materialet varierte fra 12.2 i brysthøyde til 18.8 ved 70 % av trehøyden. Barkvolumprosenten var tilnærmet lik mellom rotavskjær og 20 % av trehøyden, mens den økte fra sistnevnte høydenivå mot toppen av treet. Barkvektprosent er tørrmasse av bark i prosent av tørrmasse av ved og bark. Barkvektprosenten var litt lavere enn barkvolumprosenten. Kvistantallet ble registrert innen tre forskjellige seksjoner av stammen:fra rotavskjær til 20 % av trehøyden, fra 20 til 50 % av trehøyden og fra 50 til 70 % av trehøyden. Midlere antall tørrkvister pr. m innen forannevnte seksjoner var henholds-vis 0.6, 3.0 og 1.6, mens tilsvarende resultat for frisk kvist var 0.2, 1.8 og 3.7. Basisdensiteten (tørr - rådensiteten) viser innholdet av tørrstoff pr. volumenhet av virket i rå tilstand. Basisdensiteten avtok fra rotavskjær til 20 % av trehøyden for så å øke igjen mot toppen av treet. Midlere basisdensitet ved rotavskjær, i bryst-høyde, ved 20, 50 og 70 % av trehøyden var henholdsvis 556.1, 499.4, 478.1, 486.3 og 504.5 kg/m³. Barken hadde noe lavere basisdensitet enn veden. Midlere basisdensitet for bark avtok jevnt fra rotavskjær mot toppen av treet. Midlere basisdensitet for bark ved rotavskjær, i brysthøyde, ved 20, 50 og 70 % av trehøyden var henholdsvis 486.7, 463.9, 448.7, 433.8 og 428.3 kg/m³. Vanninnholdet økte fra rot til topp. Midlere vanninnhold ved rotavskjær, i brysthøyde, ved 20, 50 og 70 % av trehøyden var henholdsvis 40.8, 42.9, 44.0, 45.8, og 48.1 %. Bøyefasthet er den spenning som fører til brudd i et prøvestykke når det belastes ved bøying. Midlere bøyefasthet for hele materialet var 78.8 Mpa. Variasjonen mellom de ulike delmaterialene var fra 74.4 (Ulvik) til 82.3 Mpa (Strand). Elastisitetsmodul ved statisk bøying er et uttrykk for forholdet mellom belastning og nedbøying i det området hvor trevirke er elastisk. Midlere E - modul for hele materialet var 12.2 Gpa. Variasjonen mellom de ulike delmaterialene var fra 11.7 (Moss) til 12.9 Gpa (Grimstad). Hardhet er et uttrykk for trevirkets evne til å yte motstand mot inntrengning av et hardt legeme. Midlere hardhet på radiell-, tangentiell- og endeflate var henholdsvis 51.4, 54.7 og 73.6 Mpa. På radiell flate var variasjonen mellom de ulike delmaterialene fra 46.0 (Strand) til 58.6 Mpa (Moss). I lengderetningen (endeflate) var tilsvarende variasjon fra 68.1 til 80.1 Mpa. Slagbruddfasthet er det arbeidet som absorberes på et prøvestykke ved slagbrudd. Midlere slagbruddfasthet for hele materialet var 80.5 kJ/m². Variasjonen mellom de ulike delmaterialene var fra 69.7 (Strand) til 89.9 kJ/m² (Grimstad). Aksial skruefasthet er trevirkets evne til å yte motstand mot aksial uttrekking av en treskrue av standard størrelse. Midlere skruefasthet i radiell- og tangentiell retning var henholdsvis 172.1 og 158.6 N/mm. I radiell retning var variasjonen mellom de ulike delmaterialene fra 156.1 (Strand) til 187.2 N/mm (Moss), mens tilsvarende variasjon i tangentiell retning var fra 145.8 til 172.9 N/mm. Avsmalingen ble målt mellom fem forskjellige høydenivåer. Midlere avsmaling var størst (39.5 mm/m) mellom rotavskjær og brysthøyde, og minst (8.3 mm/m) mellom 20 og 50 % av trehøyden. Avsmalingen var klart minst i materialet fra Strand og størst i materialet fra Moss. Mellom rotavskjær og brysthøyde var midlere avsmaling i de to delmaterialene henholdsvis 25.3 og 48.7 mm/m, mens av-smalingen mellom 20 og 50 % av trehøyden var 5.4 og 10.3 mm/m. Flattrykkingen (ovaliteten) ble uttrykt ved en flattrykkingskoeffisient, som er forholdet mellom største og minste diameter målt på bark. Flattrykkingen avtok fra rotavskjær mot toppen av treet. Midlere flattrykkingskoeffisient var 1.17 ved rotavskjær og 1.09 ved 50 % av trehøyden. Over 40 % av trærne hadde en flattrykkings-koeffisient på mellom 1.05 og 1.10 i brysthøyde. Krok (pilhøyde) ble målt innen tre seksjoner av stammen:fra rotavskjær til 2 m, fra rotavskjær til 4 m og fra rotavskjær til 6 m. Kroken ble uttrykt i % av stokk-lengden. Midlere krok for de forannevnte seksjonene var henholdsvis 3.9, 4.6 og 5.1 %.