Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Lars Sandved Dalen Carl Gunnar Fossdal Inger Margrethe Heldal Nina Elisabeth Nagy Praveen Sharma Geir Østreng Anders Lönneborg Øystein JohnsenSammendrag
Plants are sessile and have to adjust to the prevailing environmental conditions of their surroundings. This has led to a development of a great plasticity in gene regulation, morphogenesis, and metabolism. Adaptation and defence strategies involve the activation of genes encoding proteins important in the acclimation or defence towards the different stressors.Some of the molecular responses to biotic and abiotic stress factors such as pathogenic fungi or drought are specific, but it has also been shown that similar genes are acitvated by several stressors.At the Norwegian Forest Research Institute we are currently developing a diagnostic tool using the induction pattern of several selected genes from Norway spruce to use as a fingerprint for different types of biotic and abiotic stress. The ultimate goal of this project is to be able to identify unique mRNA expression patterns specific for different stressors such as heat, cold, drought, pathogens etc.In order to study the induction pattern expressed under biotic and abiotic stress, Norway spruce seedlings grown on glass beads in a phytotron we have treated with drought, a root pathogenic fungi (Rhizoctonia sp.), and a combination of drought and the root fungal pathogen.Physiological measurements of height, weight, ion leakage, gas exchange, and chlorophyll fluorescence are taken troughout the experiment. In addition, we have used light and electron microscopy, and immunolocalization to study structural cell and tissue changes. The results so far show great variance in the expression patterns between treatments and over time.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Artikkelen omhandler ulike metoder for moltekultivering og stell av dyrkingsfelt.
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eirik Romstad Arild Vatn Per Kristian Rørstad Viil SøylandSammendrag
Multifunctionality is a systems oriented concept. It addresses the fact that in addition to the provision of private goods like food and fiber, agriculture also provides a set of public goods. The most central public good elements are: - Landscape values: biodiversity, cultural heritage, amenity value of the landscape, recreation/access, scientific/educational value. - Food related aspects: food security, food safety and food quality. - Rural activity: rural settlement and economic activity. Moreover, agricultural production results in negative external effects, like nutrient runoff, erosion, and pollution from pesticide and herbicide use. These aspects also need to be considered when designing policies and determining the extent and type of agriculture. The linkages between agricultural production and public good attributes imply that the costs of providing the public goods may vary. Polices directed at changing the amount of some public goods provided by agriculture will therefore influence domestic commodity production, and thereby als
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. LystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dag Røen Sverre Moe Lars NornesSammendrag
Kort presentasjon av fire nye tidlegeplesortar frå Planteforsk / NLH.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Et stort materiale med omtrent 42 400 døde trær fordelt på mer enn 6600 tilvekstperioder på ca. 5 år er benyttet som grunnlag for å undersøke bestandsavgang i norsk barskog. Materialet stammer fra Norsk institutt for skogforskning sin database fra de langsiktige feltforsøk i gran- og furuskog. Årlig avgang målt som antall døde trær i prosent av levende treantall, har i middel ligget på nærmere 1 % for granskog og 0,6 % for furuskog. Om større skadeepisoder holdes utenfor er verdiene henholdsvis 0,44 % og 0,33 %. Forholdet i middeldiameter mellom døde og levende trær er i snitt 0,78 for furuskog og 0,75 for granskog. I urørt skog er årlig relativ avgang i treantall 1,9 % for gran- og 1,4 % for furuskog. Forholdet i middeldiameter mellom døde og levende trær er på 0,6 for gran og 0,7 for furu. Urørte plantefelt av gran på Vestlandet har en årlig relativ avgang på 1,7 % og et diameterforhold mellom døde og levende trær på 0,5. Ingen av de testede modeller har gitt tilfredsstillende prediksjoner. Avgangsmodeller for urørte gran- og furubestand i Norge er presentert.
Forfattere
Per Holm NygaardSammendrag
Prosjektet har hatt som formål å kartlegge i hvilken grad utenlandske treslag samt vanlig gran sprer seg i områder med treslagsskifte eller i skogreisningsstrøk. Størst spredningsintensitet målt som antall planter per dekar, ble funnet for treslagene nobeledelgran, hemlokk, europeisk lerk, sitkagran og sibirsk edelgran. Lengste spredningsavstand fra morbestand ble funnet for sibirsk edelgran med 100 meter, for lerk og sitka var lengste spredningsavstand 80 meter. Spredningsintensitet for sitkagran i Nord-Norge var langt lavere enn det som ble funnet i Hordaland og Vest-Agder/Rogaland. For vanlig gran i Hordaland var det en tendens til mindre spredning i ytre strøk enn i indre strøk. Generelt var spredningen av vanlig gran langt svakere enn for sitkagran, lengste spredningsavstand som ble funnet for gran, var 75 meter. I ytre strøk i Nordland ble det registrert lite foryngelse av vanlig gran. Registreringer av spredning av kontortafuru viser at treslaget har svært liten spredningsintensitet og spredningsavstand. Generelt var foryngelsen av de mest spredningsvillige treslaga avhengig av såring av humusdekke, vegetasjonstype, beliggenhet av mulige foryngelsesarealer i forhold til fremherskende vindretning samt morbestandets alder og høyde. For sitkagran ble det funnet liten spredning til kystlynghei, mens spredning til tørrere kulturpåvirka voksesteder kunne være betydelig. I enkelte tilfeller var det problem å plante vanlig gran på arealer med sitkagran fordi den naturlige foryngelsen av sitkagran tok over. Resultatene fra prosjektet gir innspill til framtidig forvaltning av utenlandske treslag. Framtidig forskning bør rettes mot økologiske konsekvenser av utenlandske treslag samt skogshistoriske undersøkelser av de eldste kjente utplantinger av slike.