Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Avgift på sluttbehandling av avfall og forbud mot deponering av våtorganisk avfall, har ført til at de fleste husstander i Nordland gjennomfører kildesortering hvor blant annet matavfall sorteres ut. Med unntak av kommunene sør for Saltfjellet komposteres våtorganisk avfall hos avfallsselskapene. I Vesterålen står Miljøfôr nord for denne jobben. Fram til våren 2001 var det bare IRIS som produserte kompost som var registrert hos landbrukstilsynet, og som dermed kunne omsettes og brukes utenfor eget anlegg. Miljøfôr nord har fått midlertidig tillatelse i år for omsetning og bruk av komposten de produserer. Gjennom NORKOMP prosjektet er det gjennomført vekstforsøk og spiretester med IRIS-kompost for å dokumentere kompostens egenskaper som vekstmedium. Det er også jobbet med å utvikle kompostbaserte jordblandinger. Jordblandingene er testet ut i enkle vekstforsøk i veksthus. IRIS-kompost er svært næringsrikt og har kalkvirking. Det er derfor viktig at en følger anbefalingene til hvordan komposten og jordblandinger med kompost skal brukes. Feil bruk kan føre til spire- og veksthemming. Det er gjort positive erfaringer med IRIS-kompost og jordblanding med kompost. I Nordland forventes det en økning i omsetningen av kompostert matavfall. Skal kompostprodukter ha tillitt hos sluttbrukeren og etablere seg i markedet som et alternativ til andre vekstmasser, må krav til kvalitet tas på alvor. Kun kompost som holder nødvendig kvalitet må omsettes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
I rapporten testes en hensiktsmessig målemetodikk for kontrollmåling av oksygentilstanden i storranker ved hjelp av mobilt måleapparat. Målingene viste at det en ikke kan måle oksygentilstanden i siden på ranken når utstyret rekker mindre enn 2 meter inn, fordi oksygeninnholdet her er høyere pga skorsteinseffekten. Det beste målepunkt som skal kunne avsløre oksygenmangel vil være på toppen av ranken, 50 cm ned i massen eller mer. Videre ble oksygenforbruket i storranker på forskjellige utviklingstrinn ble målt, med intervallkjøring av viftene, for å finne riktige intervall for kjøring av viftene som lufter rankene. Dersom kompostranken har nærmest anaerobe forhold ved oppstart av målinger viste det seg at en ikke oppnådde en stabil oksygensituasjon før etter flere intervallkjøringer. En må derfor være forsiktig med å trekke konklusjoner om oksygenforbruket i en kompostranke ut fra en måling. Det bør være et stabilt høyt oksygeninnhold i ranken før en får korrekte resultater for oksygenforbruket i komposten. En valgte i forsøkene 10% oksygen som nedre grense for viftekjøring, og stoppet viftene på ca 20%. Oksygeninnholdet kom i alle ranker opp på ca.20% i løpet av 3 minutter med viftekjøring. Forsøkene viste at en i ferske ranker hadde et oksygenforbruk som senket oksygeninnholdet fra 20% til 10% i løpet av fem minutt, mens ranker rundt 2 måneder gamle brukte 0,5-1 time. I en 3-4 måneder gammel kompost fikk en samme nedgang på 90 minutter, mens samme ranke fem uker etter brukte mer enn 3 timer. Forsøkene viste at IRIS kjørte viftene alt for sjelden i forhold til behovet, og lenger enn nødvendig når vifeten først var startet. Viftekjøringen på IRIS sitt anlegg hadde dermed ikke vært optimal på disse rankene, og det er derfor vanskelig å trekke en sikker konklusjon når det gjelder et generelt riktig vifteintervall ettersom en kompostranke blir eldre. Det kan konstateres at en med tilleggsinvestering i et tidsur har et stort forbedringspotensiale. Viftene bør kjøres i korte intervaller og langt hyppigere enn i dag.