Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Dale Morten NittebergSammendrag
I driftssesongen 96/97 ble det gjennomført en rekke pilotprosjekt for å vurdere egenskaper, utstyr og driftsmetoder for snøscooter. Måling av trekkraft ble utført i mars 97 i Namdalen i en periode med kaldt vær (-12 til -15 grader celsius) og i midten av mai på samme sted, men med en høyere temperatur. Høyeste gjennomsnittlig trekkraft ble oppnådd med Lynx 6900 med 60 cm bredt belte og høyprofil-ribber 2,96 kN. Effekten av løypepakking i mai (våt gammel vårsnø) var veldig liten, ca. 1,7%, mens i mars under meget gode kjøreforhold ble det oppnåd en trekkraftøkning opp til 30 %. Ved å legge på en tillegsbelastning på 75 kg ( tilsvarer den belastningen en får ved å kjøre med lass) økte trekkraften i gjennomsnitt med 16 %. To prototyper av lunnedrag, Proff og Variomatic ble testet for å finne trekkraft-behovet ved lunning under forskjellige driftsforhold og typer. Forsøket viste at doning med vektoverføring til scooteren ga økt trekkraft og dermed muligheten til å kjøre med større lass. Det ble gjort metodeforsøk for å måle effekten av ulike måter å organisere det praktiske arbeidet på. To metoder ble fulgt opp, hogst og kjøring i en operasjon og forhåndshogst med utkjøring etterpå. Studiene ga klare indikasjoner på at det å skille mellom hogst og utkjøring var den mest effektive metoden. En viktig del av driftsmetoden er planlegging og løypepreparering, og som bør gjøres før hogsten starter. Dette vil lette hogstarbeidet betraktelig, og løypene vil få tid til å sette seg før utkjøringen starter.
Sammendrag
Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) har vært i drift siden 1986. Formålet har vært å overvåke skogtilstanden i forhold til luftforurensninger. Registreringer blir utført i to landsdekkende flatenett og et nett av intensive overvåkingsflater. Skogens tilstand, basert på vurderinger av trekroner har i mange år vært nedadgående (redusert kronetetthet og flere misfargete trær), særlig for granskogen. Denne tendensen kan imidlertid være i ferd med å snu. Resultatene for de to siste årene har vist en liten forbedring. På landsbasis er det ikke registrert unormal avdøing av trær. Resultater fra skogøkologiske undersøkelser på intensivflater, som er representative for mye av skogen rundt om i Norge, viser at skogøkosystemet er stabilt og har en rimelig god status. Skogens helsetilstand avhenger i stor grad av jordsmonn, trealder, klima, skadegjørere og andre naturlige stressfaktorer. Når trær skranter skyldes dette ofte et samspill mellom alder, klima, voksestedsbetingelser og sjukdommer. Tilførsler av luftforurensninger vil komme i tillegg til, og i samspill med disse forholdene. Bidraget fra forurensningene er vanskelig å fastslå fordi denne påvirkningen oftest er svært liten i forhold til de andre forholdene. Men dette betyr ikke at luftforurensningnes mulige predisponerende betydning må utelukkes. I fremtiden vil trolig eventuelle utslag av et endret klima spille en større rolle.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Forsøk i midtre og indre Sogn syner at 1,5 tonn fast småfegjødsel spreidd sist i oktober, midt i april eller ca 10. mai på eng har hatt lik verknad på avlingsmengde, proteininnhald og mineralinnhald. Dobbel mengde fast småfegjødsel har gitt noko avlingsauke i høve moderat mengde, men utnyttinga av næringsstoffa blir mykje dårlegare ved stor mengde. Resultata frå forsøka tilseier at ein oppnår høgare verknad enn 2,5 kg nitrogen pr. tonn sauegjødsel, som det ofte er vanleg å rekne med ved utarbeiding av gjødslingsplan.
Forfattere
Dag RøenSammendrag
Artikkelen refererar hovudpunkt frå artiklar om økologisk fruktdyrking i utanlandske fagtidsskrift. Dessutan vert resultat frå norsk aktivitet på området i 1999 kort omtala. I tillegg til drøfting av skilnadar i bruk av plantevernmiddel mellom ulike land, er det eigne avsnitt om skurvresistente sortar, økonomi i økologisk dyrking samt rognebærmøll og andre skadegjerarar. Til slutt vert det omtala aktuelt lesestoff på norsk.
Forfattere
Helge Lundekvam Per-Ivar VåjeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The report presents the results of the simulation of the water and nitrogen balance for individual farmer fields in the Skuterud catchment and is part of the presentation of the Agricultural Environmental Monitoring Programme (JOVÅ;). The SOIL/SOILN_NO model was used as a tool to evaluate the effects of different agricultural practices on nitrogen runoff. Catch crops seem to the most effective management practice in reducing nitrogen losses from the catchment with an average yearly effect of 20 %. The overall effect of reduced fertiliser application on the reduction in nitrogen losses is rather small with an average yearly effect of almost 5 %. The efficiency of the reduction in nitrogen application varies from 34 % in 1994 to 8 % in 1995. The effect of irrigation is most pronounced during the dry years, in this case the 94 - 95 season because nitrogen fertiliser is better utilised due to improved moisture availability and an increase in crop production