Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
I Midt-Norge er vekstforholdene slik at det ofte kommer mye nedbør på forsommeren med fare for utvasking av næring gitt ved våronn. Mange kompenserer for dette ved å gjødsle sterkt om våren, og i år med lite utvasking kan det da bli mye legde. Tradisjonell vårgjødsling er i feltforsøk sammenlignet med delgjødsling utført ved begynnende stråstrekking og delgjødsling utført 10 dager etter første tidspunkt for delgjødsling. Fire ulike byggsorter har vært med i forsøkene: Arve, Olve, Tyra og Lavrans. Delt gjødsling har gitt økt avling sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling, samt redusert fare for næringsutvasking. Tidlig delgjødsling ved begynnende stråstrekking ser ut til å gi større avlingsøkning enn sein delgjødsling, spesielt for de tidlige byggsortene Arve og Lavrans. Også de seine byggsortene Olve og Tyra har i sammendrag for tre år fått størst avlingsøkning for tidlig delgjødsling, men variasjonen mellom år har vært noe større for disse sortene. Sein delgjødsling reduserer legda mer og øker proteininnholdet og vannprosent ved modning mer enn tidlig delgjødsling.
Sammendrag
Degradation and dissipation studies in laboratory and field were performed with isoproturon (IPU) to produce data for modelling the fate of an autumn applied pesticide in a Gleyic Podzoluvisol in Norway. Transformation rate studies of IPU in the laboratory displayed a half-life of 13 days in the topsoil (0-20 cm) and 21 days in the subsoil (20-40 cm) at 20 degrees C. The production of two major metabolites were also studied. In the field, less than 9% of the IPU applied leached further than 20 cm. The half-life of IPU in the field was 21 days.
Sammendrag
A study of early flower development of male, female and hermaphroditic cloudberry plants using scanning electron microscopy and light microscopy are presented. By examination of flower buds, it is possible to identify the sex of an individual the summer before flowering. In order to understand the interactions between (the) floral homeotic genes in this system we also wanted to identify the gene homologue to SUPERMAN which is involved in the maintenance of the stamen/carpel boundary in Arabidopsis.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I henhold til EU-regelverket, som gjennom EØS-avtalen også omfatter Norge, vil det fra 1.1.2004 ikke være tillatt å bruke konvensjonelt dyrka frø i økologisk landbruk. I Norge er vi i gang med økologisk frøavl av timotei, engsvingel, rødkløver og alsikekløver, men med dagens produksjonsareal vil vi ikke kunne dekke mer enn ca 1/3 av det forventa frøbehovet i 2004. Med bakgrunn i en fagdag på Planteforsk Landvik 1|.august 2002 gir denne rapporten forsøksresultater og praktiske erfaringer med dyrking, rensing og omsetning av økologisk engfrø i Norge og de øvrige skandinaviske land.
Sammendrag
Heving av pH i kommunalt vann i stadig flere kommuner fører til at behovet for pH-regulering øker. Vanlig praksis har vært å bruke fosforsyre eller salpetersyre. Forsøk ved Planteforsk viser at også CO2 kan brukes. Tilføring av CO2 i råvannet reduserte pH og økte bikarbonatinnholdet i næringsløsningen. Det ble ikke funnet forskjeller i tilvekst av ulike kulturer når råvann med lav bikarbonattall ble regulert ved hjelp av syre eller CO2.
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Markedet for salat i Norge er økende. Dyrkere i nordlige land opplever ofte utilfredsstillende farge på rød salat om vinter. Med mål å forbedre rød farge av salat om vinteren undersøkte vi effekten av ulike miljø faktorene med gode resultater.
Sammendrag
Bruk av kunstig lys med høy belysningsstyrke kan være en måte å produsere jordbær uavhengig av sesonger i Norge. For å undersøke produksjons mulighetene, ble et fosøk utført om vinter med å dyrke planter i 12 uker under kunstig lys. Resultater viser maksimale produksjon på 4,4 kg. pr. m2 ved 12,7 planter pr. m2. Plantekvalitet viser seg å være avgjørende for en økonomisk produksjon. Resultater fra dette forsøk blir brukt til å utarbeide metoder for helårs produksjon.
Sammendrag
Frø av knereverumpe, meldestokk, jordrøyk, rødtvetann, balderbrå, tunrapp, stivdylle, vassarve, pengeurt og åkerstemorsblom ble blandet inn i jorda høsten 1993. Høstpløying, vårpløying, høstharving, vårharving og ingen jordarbeiding ble etterlikna med håndredskap og oppspiring i felt ble registrert hvert år til og med høsten 2000. Oppspiring i felt var størst på forsommeren, i pløyde ledd og i andre år etter innblanding av frø i jorda. Frøbanken høsten 1993, 1996 og 1999 ble bestemt ved oppspiringsprosedyre i veksthus. Ingen jordarbeiding eller bare harving førte til flere spiredyktige frø i 9-18 cm jorddyp enn i 0-9 cm jord. Færrest frø var observert i 1996 på vårpløyde ledd og i 1999 på pløyde ledd. Antall spiredyktige frø ble redusert for de fleste arter fra 1993 til 1996, og for alle arter fra 1996 til 1999. Antall spiredyktige frø og oppspiring i felt var stor for tunrapp og pengeurt og liten for knereverumpe, jordrøyk og stivdylle.
Sammendrag
Redusert jordarbeiding (dvs. uten høstpløying) har nå vært praktisert på både morenejord og mellomleire og stiv leire i over 20 år, mest til korn, men også til andre vekster Sprøyting mot rotugras om høsten eller om våren er nødvendig, som regel med 1-2 års mellomrom, i tillegg til "vanlig" sprøyting mot frøugras I middel av alle år, har man oppnådd omtrent samme avling uten høstpløying som med høstpløying, men det er en god del variasjon mellom årene De beste resultatene har ofte blitt oppnådd i relativt tørre år, forutsatt at sådybden har vært tilstrekkelig. Det vil ofte være litt mindre sådybde ved redusert jordarbeiding, og dette kan gi problem også i tørre år! De svakeste resultatene forekommer på dårlig drenert jord, i fuktige år, og i situasjoner med ujamn fordeling av halmrester eller for mye rotugras I fuktige år spirer det ofte mye tunrapp. Selv om dette trolig ikke gir stor avlingsnedgang første året, må det bekjempes før neste sesong Ekstra påpasselighet kreves ved redusert jordarbeiding, både i kampen mot ugras og for å unngå ødeleggelse av jordstrukturen ved kjøring om høsten Jordundersøkelser har vist at jordtettheten øker ved redusert jordarbeiding, noe som gir litt mindre luft i jorda og litt mer plantetilgjengelig vann. Jordas stabilitet øker og jorda blir vesentlig mindre utsatt for erosjon. Jordas meitemarkbestand øker også, med positive ringvirkninger for jordstrukturen
Forfattere
Olav Lode Jan NetlandSammendrag
Dei siste 2 åra har vist sikker nedgang i justert funnfrekvens, klar men ikkje statistsk sikker nedgang i konsentrasjoner og usikker reduksjon i Miljørisikoindeks (MFI). Ei årsak til ei viss positiv utvikling er restriksjonar i bruken. MCPA, bentazon og diklorprop har gått ut i korn. Linuron og metribuzin har vi fått sterkt reduserte dosar . Det same gjeld metamitron som også har gått ut i bete. Endra praksis for handtering åkersprøyta, påfylling og reinhald og sprøyterest og generell auka oppmerksemd har i positiv retning for redusert funn. Også endra bekjempingsstrategiar med delte og reduserte dosar i gulrot, potet, bete (linuron, metribuzin, metamitron) og mekanisk ugrasbekjemping slår positivt ut. Naturleg Varierande behov for soppbekjemping kan vera ein årsak. Restriksjonar er mest effektivt for å hindra rester i miljøet, men det er vanskeleg når alternativ manglar. Det er mye å vinna på tilpassing av bruken etter behov og unngå bruk av risikomiddel på kritiske areal. Her er det mye arbeid på gang