Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av engknoppurt. Forsøka viste at engknoppurt har konsentrert blomstring i månedsskiftet juli-august og at frøet derfor kan engangshøstes ved "Sams nedklipping" eller "Direkte skurtresking" en drøy måned seinere. Ved direkte skurtresking må en vente til vanninnholdet i frøet er kommet ned i 25-30%, og en må treske med stor broåpning og redusert slagerhastighet (10-15 m s-1). Forsøka med ulike etableringsmetoder viste at engknoppurt vokser seint i den første tida etter såing eller utplanting. Frøavlsfelt bør derfor etableres om våren/forsommeren, og de mest lønnsomme metodene var "Utplanting på svart plast" og "Direkte såing i kjemisk brakka såbed". Ved begge disse metodene var den totale frøavlinga i etableringsåret pluss de to etterfølgende år ca 70 kg daa-1.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi frøavling, frøkvalitet, arbeidsforbruk og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting i frøavlsfelt av gul gåseblom. Ved utplanting i begynnelsen av juni blomstra gul gåseblom bare sporadisk i etableringsåret, men året etter var blomstringa svært intens fra slutten av juni til begynnelsen av august. På grunn av konsentrert frømodning i månedsskiftet august-september var frøavlinga like stor ved "En gangs sams nedklipping" som ved "Flere gangers plukkhøsting", og bare 10% lavere ved "Direkte skurtresking". Spireevnen ved "Direkte skurtresking" var bare 3-5 prosentenheter lavere enn ved de andre metodene. På grunn av betydelig mindre arbeidsforbruk gav "Direkte skurtresking med innleid forsøksskurtresker" det største arbeidsvederlaget pr time. Med høstemetoden "Direkte skurtresking" var den totale frøavlinga av gul gåseblom i de to åra etter etablering ca 100 kg daa-1.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved ulike metoder for frøhøsting i frøavlsfelt av gullris. Ved utplanting i begynnelsen av juni blomstra gullris bare sporadisk i etableringsåret, men året etter var blomstringa svært intens i slutten av juni og begynnelsen av juli. På grunn av konsentrert frømodning i månedsskiftet juli-august var frøavlinga like stor ved én gangs sams høsting med saks, støvsuger eller skurtresker, som ved flere gangers høsting ved saks eller støvsuger. De mest lønnsomme metodene var "Sams nedklipping med saks" eller "Direkte skurtresking", men fordi gullrisfrøet har lett for å balle seg sammen og tette treskeren, anbefales i praksis den førstnevnte metoden. Spireevnen til gullrisfrøet var svært variabel (17-56%) uansett høstemetode. I sum for de to åra etter etablering utgjorde frøavlinga av gullris ca 60 kg daa-1.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved ulike tidspunkt for frøhøsting i frøavlsfelt av blåklokke (Campanula rotundifolia). Forsøka viste at det hos blåklokke går ei viss tid fra frømodning til frøkapslene sprekker. Frøavlinga var derfor bare 10% lavere ved "Sams nedklipping med saks" (når ca 80% av alle frøkapsler var brune og til dels gjennomsiktige) enn ved "Flere gangers plukkhøsting med saks". På grunn av mindre arbeidsforbruk ble det største arbeidsvederlaget pr time oppnådd ved "Sams nedklipping med saks". Ved utplanting på svart plast i juni gav blåklokke ei lita frøavling allerede i etableringsåret, og i sum for etableringsåret og de to etterfølgende høsteår var frøavlinga ca 18 kg daa-1.
Forfattere
S Myhrene Arnfinn Nes Bjørn Hageberg Rune HagelundSammendrag
Jordbærplanter som blir laget ett år og benyttet året etter har varierende avlingspotensiale. Det er viktig at plantene utvikler flere sidekroner som er store nok til å danne blomsteranlegg. Disse plantene kalles ventebedsplanter som kan gi grunnlag for en programmert bærproduksjon i en utvidet sesong.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Within the framework of the Programme for Terrestrial Monitoring (TOV), soil water has been collected from four monitoring plots in 1998 (Fig. 1). Three of the plots are located in birch forest, and one (Solhomfjell) is located in spruce forest. Height above sea level, annual precipitation and growing season temperature show significant variation between plots. Bilberry or bilberry-crowberry are the main vegetation types.Results from 1998 are reported and compared with results from preceeding years. On all plots soil water has been sampled from three soil depths (except Gutulia); the organic layer, the upper and the lower part of the mineral soil (5, 15 and 40 cm soil depth, respectively).The chemical composition of the soil water depends largely on the chemistry of the soil and the amount and quality of the precipitation. The soil chemistry in humic layer and from 5-15 cm depth in the mineral soil is shown in Table 1 and 2, respectively. The concentrations of some of the main elements in soil water from 1998 are shown in Table 3.The pH in soil water increases usually with soil depth. The annual variations in pH from 1991 to 1998, are shown in Figure 2. In Lund there has been a slight decrease in pH in these years, although continous measurements are lacking at 5 cm. Figure 2 also show the same tendencies for Ca2 as for pH in Lund.There is greater annual variation in concentrations of Ca2 and other element in the humic layer than mineral layers. Also other nutrients, such as Mg2 and K, were found with the highest concentrations in the organic soil layer and decreased with increasing soil depth.The concentrations of SO42- were in 1998 below 1 mg/l and only with a few exceptions larger than 1 from 1991 to 1998 (Fig.3). SO42- generally show a decreasing trend in that period. Total Al were lower than 1.0 mg/l for most of the samples. The amount of inorganic Al, which is known to be toxic for plant roots at certain concentrations was first time measuered on the plots in 1998. However, the values were small, well below 1.0 mg/l.That were simular to results from The Forest Monitoring Programme in Norway (OPS) which shows that the concentration of inorganic Al varies between plots and soil depths. Here, however, at some plots there were concentrations of inorganic Al up to 2.0-3.4 mg/l. Results from experiments with Norway spruce seedlings (Picea abies) in nutrient solution show slight decline of the roots at concentrations of unorganic Al at 2.0 mg/l (Eldhuset pers. comm.). This may suggest that even if the concentration of unorganic Al at the TOV-plots were below 1.0 mg/l, there could be periods with higher concentrations that could have effected the plant roots.The concentration of Cl- varied greatly between the plots (Fig. 3), due to the deposition of sea salts. The plot in Gutulia had minimal variation between years and Cl- concentrations were always below 1.0 mg/l. In contrast, the plot in Lund had both the highest concentrations of Cl- and the highest seasonal and annual variation. The between layer differences were usually small each year.Analyses of precipitation show that Lund has the highest supply of acidity, Mg2, SO42-, Na and Cl- of all plots (Trseth og Man 1997). Even if the supply of N also is highest in Lund, soil water from all plots has shown low amounts of N (mostly at detection levels for NH4 and NO3, Table 3) throughout the monitoring period. This may be explained by the low content of plant available nitrogen in Norwegian soils, and plant uptake would minimize any leaching.At present these results give no indication of forest decline in Lund despite decreasing pH and concentration of Ca2 in the soil water. At present it is not possible to confirm that the changes observed in pH and Ca2 are caused by long range air pollution. They may also be due to natural variations in the chemical composition of soil water. It is recommended to continue the soil water monitoring.
Sammendrag
Rapporten gir et sammendrag av kunnskapen som finnes omkring selve komposteringsprosessen, spesielt mht. kompostering av våtorganisk avfall. Det gis en oversikt over relevant kunnskap mht. mikroorganismer og deres krav til leveforhold for at de på en effektiv måte skal kunne bryte ned det organiske avfallet til kompost. Det legges spesiell vekt på å beskrive hvilke luktstoffer som kan genereres og prosessene som fører til lukt. En hovedkonklusjon er at det, til tross for at kompostering er en metode som i lang tid har vært i bruk i avfallsbehandling, er beskjeden grunnleggende kunnskap om selve komposteringsprosessen.
Forfattere
Lars Sekse A BleieSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tormod Stavrum Jan-Ole SkageSammendrag
Det er nå faktisk 5 år siden dette prosjektet ble omtalt i Norsk Pyntegrønt, nemlig i det aller første nummeret (1/94). Så nå er det på tide å skrive noen ord om det igjen, slik at leserene blir oppdatert. Svært mange av dere som leser dette er nok interessert i resultater snart, men vi må bare innse at det tar relativt lang tid å drive forsøk med trær