Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Line Meinert RødSammendrag
Presentasjon av JOVA-programmet for Jordbruksverket, Sverige.
Forfattere
Alhaji JengSammendrag
I forbindelse med anlegg av E16 gjennom Bærum, ble det inngått en avtale mellom en grunneier på Bjørum, Bærum og Statens vegvesen (SV) om oppfylling av et gammelt deponi på ca. 6 daa med omlag 100 cm leirjord slik at arealet kan benyttes til kornproduksjon. For å sikre seg at arbeidet som ble gjort på stedet holder mål med tanke på bruk av arealet til korn, fikk Bioforsk oppdrag fra Statens Vegvesen om å undersøke og uttale seg om de faktiske forholdene med tanke på kornproduksjon. Jorddybden på 15 punkter i feltet ble målt og jordprøver tatt ut til kjemiske og mekaniske analyser. Resultatene dannet grunnlaget til denne rapporten.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Trond Maukon HenriksenSammendrag
The marked for cereal cover crop straw and herbage seed straw has diminished in many seed production areas due to less lifestock. Seed growers therefore want to chop and return the straw both in the sowing year and in the seed harvest years. The objectives of this research were (1) to compare decomposition rates of straw of barley and wheat cover crops and timothy (Phleum pratense L.), meadow fescue (Festuca pratensis Huds.), and red clover (Trifolium pratense L.) seed crops, (2) to study the effect on soil microbial activity of adding mineral nitrogen or fresh leaves from undersown seed crops, and (3) to evaluate the effect of straw placement / soil contact on straw decomposition rates. Microbial activity / straw decomposition rates were evaluated by regular measurement of CO2 production in four laboratory incubation experiments lasting for 150-161 days. Microbial activity was always enhanced by adding straw on the soil surface. Straw of barley resulted in higher CO2 production than straw of wheat, while straw of red clover and meadow fescue resulted in higher CO2 production than straw of timothy. Inclusion of fresh leaves of white clover and timothy increased CO2 production during the first and second half of the incubation experiments, respectively. Neither in the sowing year nor in the seed harvest year was microbial activity stimulated by adding fertilizer nitrogen, but soil mineral nitrogen by the end of the experiments was higher after adding fertilizer or fresh leaves, and lower after adding grass seed straw. Presumably due to higher humidity, straw decomposition in a field experiment was higher in timothy stubble than in wheat stubble and higher at 2 cm than at 10 cm above the soil surface. For practical seed production, growers are recommended to leave short stubble, to chop the straw as finely as possible, and to distribute the straw evenly on the surface in close contact with soil particles.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Three different seed vigour tests, Accelerated ageing (AA), Germination index (GI) and Polyetylenglycol (PEG), were evaluated with regard to ranking six reference seed lots of ‘Grindstad" timothy (Phleum pretense L.) and ‘Lea" red clover (Trifolium pratense L.) according to their physiological potential for storage. The seed reference lots, which all had equally high standard germination percentages, had sustained different degrees of ageing before examination. In timothy, both the AA-test and the GI-test managed well to separate the low-vigour seed lots, having a poor storage potential, from the high-vigour seed lots with better storage longevity. The clearest separation was obtained using the GI-test, either as complete test (six out of six seed lots was significantly separated) or as a simplified test (five out of six seed lots was significantly separated). The germination index of the two tests was based on counting of germinating seeds either on a daily basis for ten days or after counting on day 3 and day 5, respectively. Also the AA-test managed to separate five out of six seed lots of timothy after optimal treatment for 56 h at 45oC. In red clover, the AA-test gave the clearest separation between seed lots. At optimal conditions for 24 h at 45oC, as many as five of the six red clover seed lots could significantly be separated from each other. The recommended seed vigour test for timothy (GI-test) and red clover (AA-test for 24 h at 45oC) has later been adopted for use in practical seed testing routines at the Norwegian National seed laboratory.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De meteorologiske målingene på værstasjonen til Bioforsk Landvik i Grimstad viste en årsmiddeltemperatur for 2009 på 7,6 °C, som er 0,7 °C over normalen på 6,9 °C. Den totale nedbørsmengden i løpet av året ble hele 1703 mm, som er 39 prosent mer enn årsnormalen på 1230 mm.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Omtale av været i 2009 med utgangspunkt i data fra den meteorologiske målestasjonen på Landvik i Grimstad. Årsmiddeltemperaturen for 2009 endte på 7,6 °C, som er 0,7 °C over årsnormalen på 6,9 °C, mens den totale nedbørsmengden i løpet av året ble hele 1703 mm, som er 39 prosent mer enn årsnormalen på 1230 mm.Se vedlagt artikkel for mer info.
Forfattere
John Ingar Øverland Lars Tørres HavstadSammendrag
To gangers direkte tresking har vært den vanlige metoden for å høste timoteifrø i Norge. I et storskala feltforsøk i Vestfold i 2009 ble det oppnådd nær like store frøavlinger, og bedre frøkvalitet, på ruter som var tidlig skårlagt (29. juli) sammenliknet med ruter som ble tresket to ganger med første gangs direkte tresking ca ei uke etter den tidlige skårlegginga . Beregninger basert på frøavling og spireevne viste at disse to metodene gav tilnærmet lik lønnsomhet. For å hindre dryssing er det viktig at skårleggingen utføres tidlig. I forsøket ble frøavlingen redusert med 17 % når skårleggingen ble utsatt ei uke, fra 29. juli til 5. august. Vanninnholdet i frøet ved de to skårleggingstidspunktene var henholdsvis 44 og 37 %. Lavest frøavling og dårligst lønnsomhet ble oppnådd på ruter som ble direkte tresket bare en gang (12. august). Vanninnholdet i frøet var da nede i ca 21 % og mye modent frø var drysset før tresking.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
Førsteårs frøeng av raigras bør stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking for å oppnå maksimale avlinger i andre engår. I ett felt i 2008-09 ble de høyeste frøavlingene høsta på ruter hvor en ventet med å avpusse stubb og gjenvekst til tidlig om våren i andre engår. Metoden må prøves mer ut i forsøk før en eventuell anbefaling kan gis. Brenning av stubb og gjenvekst tidlig om våren skader blad og vekstpunkt slik at frøavlingen blir redusert og bør av den grunn unngås. Til nå har det ikke vært nødvendig å høstgjødsle førsteårsenga for å oppnå maksimale avlinger i andre engår. For frøavlere som ønsker å utnytte gjenveksten om høsten til fôr er det mulig å høstgjødsle like etter tresking og ta en fôrslått ikke seinere enn 25. september, uten at dette fører til avlingsreduksjon året etter.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
Mye stubb og daugras i bunnen av bestandet vil være uheldig under treskinga, spesielt hvis det er legde i enga, ved at en får inn mer avfall og fordi kjørehastigheten gjerne må senkes for å få med seg all plantemassen. For frøavleren vil det derfor være en fordel å fjerne det døde plantematerialet om våren selv om det ikke gir meravling. Så langt har tidlig avpussing og fjerning av plantematerialet (ledd 2) gitt større avlingsgevinst i 2008, og mindre avlingsreduksjon i 2009, sammenlignet med ruter som var brent til samme tid. Dette kan tyde på at avpussing er en sikrere metode enn vårbrenning i strandrørfrøavlen. Fjerning av stubb og daugras kan i praksis utføres med fôrhøster eller som rundballer etter avpussing med slåmaskin. Også snitting av halmen med halmsnitter/beitepusser er en mulighet, men hvis det er mye plantemassen som skal kuttes vil det være fare for at laget med tilbakeført plantemateriale vil skygge, slik at forholdene for skuddutviklingen om våren ikke blir optimale. Så langt har vi ikke fått prøvd ut avpussing før vekststart. Erfaringene så langt kan imidlertid tyde på at en bør utføre avpussingen tidligst mulig for å unngå skade på nye skudd. Er veksten kommet i gang bør en strebe etter å stubbe høyest mulig slik at det blir minst mulig skade på plantene. Forhåpentlig vil vi i åra framover få utført forsøk hvor behandlingene med både avpussing og brenning kan bli prøvd ut før veksten tar til.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I ei førsteårs frøeng av Grindstad timotei i Vestfold ble stripetynning med 25 cm avstand prøvd ut, både om høsten og våren, på ruter hvor halmen enten var kuttet ved tresking eller fjernet like etter tresking. Stripetynningen hadde positiv virkning på avlingsnivået i andre engår. I middel for ulike halmbehandlinger var avlingsgevinsten, sammenlignet med usprøyta ruter, størst på ruter tynna tidlig om høsten (22 %) og like etter vekststart om våren (21 %). Den positive effekten av å stripetynne var mindre på ruter hvor halmen var kuttet enn på ruter hvor halmen var fjernet. Trolig har dette sammenheng med at det skyggende laget med kuttet halm i seg selv førte til en naturlig tynning av timoteibestandet. Forsøkene fortsetter med utlegg av nye felt i 2010. I tillegg tar en sikte på å følge de samme forsøksfeltene over flere påfølgende år, slik at den langsiktige effekten av tynningen kan vurderes nærmere.