Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
James H. Macduff Anne Kjersti BakkenSammendrag
Døgnleg variasjon i opptak av uorganisk N og i innhaldet av ulike N-fraksjonar i xylemet er studert hos timotei og engsvingel.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Virkningen av redusert jordarbeiding og soppsprøyting på kornsjukdommer ble undersøkt i feltforsøk. Etter 3 års ensidig dyrking av av hhv bygg og havre, var det en årvis økning i angrepene av grå øyeflekk og havrebladflekk (septoria). Behandling med propikonazol gav en god bekjempelse av sjukodommene i de fleste forsøkene. Det ble funnet mest grå øyeflekk etter høstharving. Etter pløying var det i de fleste tilfellene bare ubetydelige angrep. Direkte såing i havre gav mer sjukdom enn høstpløying. Ved vekstskifte med en annen kornart i ett år, ble grå øyeflekk angrepene redusert 17 ganger mer enn angrepene av havrebladflekk.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Mange insektgrupper inneholder rovdyr som er nyttige i jordbruksområder ved å spise skadedyr. Mest kjent er vel marihøner, som er spesialister på å spise bladlus. De er fargerike og dagaktive, noe som gjør at vi lett blir oppmerksomme på dem. Her skal vi ta for oss en spesiell gruppe nyttedyr som kalles polyfage predatorer. Det er arter med en meget variert matseddel. De fleste er overveiende rovdyr og spiser andre bløthudete smådyr som for eksempel insektlarver, marker og snegler. Noen arter spiser i tillegg noe planteføde. Gruppen består først og fremst av løpebiller, kortvinger, edderkopper og teger. Tegene har størst betydning i frukthager, og vil ikke bli behandlet her
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
I Norge har vi to viktige arter bladnematoder som skader jordbær: Aphelenchoides fragariae og A. blastophthorus. Sistnevnte forekommer naturlig på en rekke ugrasarter, og er særlig godt utbredt på Vestlandet og i Nord-Norge. Den fremstår som et unikt norsk problem og i juni 1996 ble det startet et prosjekt for å finne tiltak mot nematoden. Artikkelen beskriver biologi og symptomer, overlevelse og smitte, forebyggende tiltak, retningslinjer for innsending av prøver og aktuell litteratur.
Forfattere
S.H SalinasSammendrag
Nyttenematoder (insektpatogene nematoder: Steinernema og Heterorhabditis) kan brukes til mikrobiologisk bekjempelse av insektskadedyr. I dag finnes nematodene på markedet og brukes mest mot hærmygg i veksthus. I Norge er lite undersøkt om bruk på friland. I denne artikkelen omtales potensialet for bruk av nematoder mot rotsnutebiller (Otiorhynchus spp.) i jordbærfelt
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Lavdosepreparatene Gratil WG 75 og Harmony DF 75 er nå godkjent mot ugras i grasmark. Disse preparatene har sin styrke først og fremst mot høymole, og ved at de i stor grad skåner kløveren. Sammenlignet med dagens godkjente preparat i grasmark er det spesielt ved bruk i håa at lavdosepreparatene viser sitt fortrinn.
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Handelspreparatene Fenix, Titus 25 DF og Agil 100 EC ble i 1996 godkjent mot ugras i potetåker. Disse preparatene virker mot ulike ugrasarter. Delvis supplerer de virkeområdet til tidligere godkjente preparat slik at flere ugrasarter kan holdes under kontroll. Preparatene kan brukes alene, eller i kombinasjon med allerede godkjente preparat. Erfaringen etter første brukssesong er god.
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Slurv med vask av sprøyteutstyr fører hvert år til sprøyteskader. Det er ikke alltid tilstrekkelig å vaske sprøyta bare med vann. Det sikreste er å bruke et av de anbefalte vaskemiddel, og da fortrinnsvis det som er oppgitt på etiketten. Artikkelen er en revidert utgave av Fagnytt 2/96
Forfattere
Tor MuntheSammendrag
Potet er sterkt utsatt for virussjukdommer. Det er særlig to grunner til dette: 1. Potet er mottakelig for flere ulike virus enn de fleste andre planteslag. 2. De fleste plantevirus sprer seg systemisk til alle deler unntatt ekte frø av de plantene de infiserer. Dermed føres infeksjonen videre fra generasjon til generasjon gjennom vegetative formeringsorganer som f.eks. settepoteter. Dersom det ikke settes inn mottiltak fører disse forholdene, til at årlige nyinfeksjoner oppmagasineres i et potetparti. Dermed blir en stadig større del av plantene infisert med ett eller flere virus. Det var dette fenomenet som ble oppfattet som degenerering av potetsorter i tida før en kjente virussjukdommenes natur.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag