Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

Resultatene fra ugrasforsøkene i grasmark i perioden 1992 til 2002 er presentert. Preparat eller preparatkombinasjoner inneholdende fenoksisyrer ga mer allsidig og langvarig virkning en sulfonylureapreparat. Mot høymole var det imidlertid liten forskjell mellom disse to gruppene. Harmony Plus viste samme selektivitet men et bredere virkeområde enn Harmony.

Sammendrag

Ett potteforsøk sommeren 2002 viste at vaskevannet etter en sprøytevask med Salmi eller All Clear Exstra i anbefalt dose kunne sprøytes ut i oljerybs og bygg uten å gi skade på kulturen. Et lignende resultat kan en trolig forvente i nærbeslekta kulturer. Men dersom sprøyta ikke er skikkelig reingjort før siste sprøyting begynner, kan vaskemidlene løse ut gamle plantevernmiddelrester og en utsprøyting i kulturen kan gi skade. Det er altså en forutsetning at en rutinemessig bruker vaskemidler dersom en skal sprøyte vaskevannet ut i den sist sprøyta kulturen. En stor fordel med metoden er at en vil unngå punktforurensing av plantevernmidler i forbindelse med vaskingen.

Sammendrag

Publikasjonen er et kort sammendrag av arbeid som er gjort med å kartlegge resistens mot ulike vinter-stress faktorer i en fullsøsken familie av flerårig raigras

Sammendrag

Dersom ein ønskjer ein kålrotsort som "knaskerot" må smaken vera god. Seleksjonen linje 23  frå `Vige` såg svært lovande ut med god form og farge, men smaken var ikkje på høgde med dei andre sortane i 2001. Resultate var noko betre for linje 23 i 2002, og ein ønskjer å prøva vidare i 2003 saman med sortane Vigod og linje 34.

Sammendrag

Bruk av husdyrgjødsel på eng ser ut til å auke risikoen for å få redusert gjæringskvalitet i surfôr. Likevel er husdyrgjødsel berre ein av lfeire moglege årsaker til spreiinig og oppkonsentrering av anaerobe sporar i fôr og mjølk. Vel så viktig som gjødslingspraksis er truleg vêrtilhøva før og under hausting, samt hausteteknikken. Det vert gitt enkle råd om mengder og tidspunkt for spreiing, stubbehøgde under varierande vêrtilhøve, og bruk av konserveringsmiddel.

Sammendrag

Kålrot er ein av dei gamle tradisjonsrike grønsakene vi har i Norge. Kålrot har vore ei viktig kjelde for vitamin C i norsk kosthald. Av grønsakene er kålrot ein av dei viktigaste artane og kan dyrkast over store delar av landet.

Sammendrag

Ved NLH ble det i årene 1997 til 2000 gjennomført et prosjekt der en gjorde utval i den norske sorten `Vige`. En av linjene i utvalet linje 23, hadde fine runde røtter med glatt overflate og god skoltfarge. med tanke på å kunne bruke denne sorten til bunting som "knaskerøtter", ville en prøve forskjellige planteavstander for å oppnå ønsket størrelse på røttene.

Sammendrag

I løpet av en snørik vinter kan det oppstå store skader i plen på grunn av overvintringssopper. Golfgreener er spesielt sårbare på grunn av den intensive driften med hyppig klipping, vanning, gjødsling og mye slitasje. I tillegg er ofte sortene som brukes ikke blant de som er best tilpasset våre breddegrader. Det finnes kjemiske midler mot overvintringssopper, men mye kan også gjøres ved hjelp av rett valg av plantemateriale og en bedre forståelse for hvordan plantenes fysiologi påvirkes av driften. Slike tiltak vil også hjelpe mot skader forårsaket av fysiske faktorer som frost og snødekke.

Sammendrag

Insektnetting satt opp som et 1,8 m høyt gjerde rundt felt med kålrot har begrenset angrepene av kålfluer betydelig i en forsøksserie i Nord-Norge.  I gjennomsnitt var eggfangstene innenfor gjerdene redusert med 92 prosent i forhold til utenfor. Skadegraden ved høsting var 18 mot 66 utenfor og de salgbare avlingene godt over 4 tonn per dekar innenfor gjerdene mot ca. 1,5 tonn utenfor.  Noen tilfeller med uakseptable sterke angrep innenforgjerdene kan trolig tilskrives feil montering av nettet eller turbulens på grunn av bygninger, trær e.l.