Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2003

Forfattere

Arild Sletten

Sammendrag

Tre bakteriesykdommer er aktuelle for planteskoler i Norge. Pærebrann er den viktigste. Det er en karanteneskadegjører, og kan gjøre stor skade. Bakteriekreft på kirsebær og plomme kan enkelte år gjøre en del skade. Bakteriesvulst opptrer sporadisk på røtter, og på stengler hos bringebær.

Forfattere

Richard Meadow

Sammendrag

I varsling av kålflueangrep står eggtelling helt sentralt. I Danmark er filtfeller i bruk siden midten av 80-tallet. I Norge brukes egg-flotasjon siden tidlig i 90-tallet. Skadeterskler er utviklet for kålfluer i kål, brokkoli og blomkål basert på filtfeller eller andel planter med egg. Tersklene er under utvikling for andre kålvekster og andre registreringsmetoder. Feller for voksne kålfluer er også under utvikling.

Forfattere

Anette Sundbye Nina Johansen

Sammendrag

En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. Skadedyrene har derfor gode utviklings- og spredningsmuligheter. Denne artikkelen beskriver ulike bekjempelsestiltak mot spinnmidd, gallmidd, bladlus og mellus på prydplanter i norske planteskoler. De kan medføre skade på plantene, nedsatt prydverdi og redusert omsetning. Det er derfor svært viktig at man forebygger og bekjemper eventuelle angrep.

Forfattere

Trond Hofsvang Heidi Heggen Hege Merete Ørpen

Sammendrag

Et mål med integrert plantevern er å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler ved å kombinere ulike bekjempelsestiltak. Boka er ment å være til hjelp for plantedyrkeren som skal utføre integrert plantevern. Den inneholder beskrivelser av viktige skadegjørere i tomat og agurk. Skadegjørernes utseende, deres levevis og utbredelse, samt aktuelle bekjempelsestiltak mot dem er beskrevet. I tillegg omtales et godkjenningssystem for planteprodukter produsert med integrert plantevern med tilhørende retningslinjer. I dette systemet krediteres plantedyrkeren dersom han velger plantevernmidler med minst mulig belastning på miljøet. Miljøbelastningsindikatoren (MBI) er et hjelpemiddel for å gjøre et slikt valg. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.

Forfattere

Trond Hofsvang Heidi Heggen Hege Merete Ørpen

Sammendrag

Et mål med integrert plantevern er å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler ved å kombinere ulike bekjempelsestiltak. Boka er ment å være til hjelp for plantedyrkeren som skal utføre integrert plantevern. Den inneholder beskrivelser av viktige skadegjørere i korn. Skadegjørernes utseende, deres levevis og utbredelse, samt aktuelle bekjempelsestiltak mot dem er beskrevet. I tillegg omtales et godkjenningssystem for planteprodukter produsert med integrert plantevern med tilhørende retningslinjer. I dette systemet krediteres plantedyrkeren dersom han velger plantevernmidler med minst mulig belastning på miljøet. Miljøbelastningsindikatoren (MBI) er et hjelpemiddel for å gjøre et slikt valg. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.

Forfattere

Trond Hofsvang Heidi Heggen Helge Sjursen Ingun Fjærbu Anne G. Kraggerud Katrine T. Persson Anna Mehl Knut Elkjær Anne Marie Heiberg Reidunn Stokke Roger Holten Ole Martin Eklo Nils Bjugstad Dag Frode Fridheim

Sammendrag

Brukere av plantevernmidler ønsker å produsere trygg mat og forvalte naturressursene på en god måte. Kunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidlene er en forutsetning for å oppfylle dette ønsket. Slike kunnskaper vil dessuten bidra til bedre økonomi i planteproduksjonen. Med "Handlingsplan for redusert bruk av plantevernmidler (1990-1994)" ønsket Stortinget å legge til rette for, og sikre slike kunnskaper hos alle brukere av plantevernmidler gjennom et organisert kursopplegg med avsluttende eksamen som gir rett til et personlig autorisasjonsbevis også kalt sprøytesertifikat. Etter evalueringg av handlingsplanen vedtok Landbruksdepartementet en ny handlingsplan "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002)". I denne videreføres autorisasjonsordningen. Denne boka gir deg oppdatert basiskunnskap om riktig bruk og handtering av plantevernmidler. Boka inngår i kursmateriellet til autorisasjonsordningen for handtering og bruk av plantevernmidler.

Forfattere

Adugna Haile Trond Hofsvang

Sammendrag

Populasjonsdynamikken til Busseola fusca ble studert 1997-1999 i Halhale og Halhal Begos, henholdsvis 1960 og 1850 m over havet i Eritrea. Busseola fusca hadde tre generasjoner pr. år i Halhale og to i Halhal Begos. Nøkkelfaktoren for dødelighet fant sted hos de aller minste larvene. Dødeligheten på grunn av naturlige faktorer reduserte ikke populasjonen under skadeterskelen. Forskjellige strategier for integrert plantevern diskuteres for å redusere skaden av B. fusca i sorghum.

Forfattere

Liv Ostrem Arild Larsen Britta From Tordis Våge Liv Synnøve Sognnes

Sammendrag

Sortar av ulike raigras- og svingelartar samt av ulike raisvingelkombinasjonar, vart analysert for forkvalitet (NIRS) ved første og andre slått. Plantene vart hausta individuelt ved byrjande skyting. Det er vist resultat for energiinnhald (FEm), meltegrad (DMD), fiberinnhald (NDF) og mengde vassløyselege karbohydrat (WSC). Det var store skilnader både mellom og innanfor artane med omsyn til fôrkvalitetskarakterar, og raisvingelsortane viste godt foredlingspotensiale samanlikna med foreldreartane.

Forfattere

Nina Heiberg Arnfinn Nes Arne Stensvand Nina Trandem Møyfrid Sørestad

Sammendrag

I Holland og Belgia har produksjonsmetodene for bærproduksjon i hus endret seg betydelig de siste årene. Avlingene er blitt større, og de kan produsere bær lenger utover høsten. Viktige endringer er at produksjon av skudd og bær skjer adskilt, enten ved å produsere nye planter hvert år, eller ved å bruke et ekstra år på å få opp skudd på gamle planter. Uansett blir nye skudd fjernet under bærproduksjon. Dette fordyrer produksjonen, men samtidig blir problem med sykdom og skadedyr betydelig redusert. De har også oppnådd bedre resultat med kjølelagring av planter ved å senke temperaturen gradvis fra +2 C til -2 C gjennom hele kjøleperioden. Dette gir bedre bryting av sideskudd, og dermed mindre avlignsreduksjon ved lang kjølelagring.

Forfattere

Arnfinn Nes

Sammendrag

Sortsfosøka i jordbær siste året bekrefta at dei to nye sortane "Frida" og "Florence" er interessante samanlikna med eldre sortar. "Frida" er litt seinare enn hovudsorten "Korona" og  gav god avling av svært store bær. Bæra rotn ein del, men betydeleg mindre enn "Korona". "Florence" er om lag ti dagar seinare enn "Korona" og har innfridd forventningane også i år. Ingen av sortane er enno prøvde som råstoff for industrien, men vi har god tru på at "Frida" har gode eigenskapar også som industribær, men dette må granskast nærare. Utprøvinga går vidare også neste år.