Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
Temperatur er en av de viktigste enkelfaktorene som påvirker vekst og utvikling hos kløver. De lave temperaturene i de nordlige områdene fører til lavere vekstrate og høyere rot - skudd forhold. Temperaturen påvirker også morfologien til plantene slik at lav temperatur fører til mindre og kortere blad og kortere, tykkere stoloner eller utløpere. Nitrogenfiksering hemmes også ved lav temperatur. Lang dag har imidlertid en motsatt effekt på veksten hos kløver og fører til større og lengre blad, lengre stoloner og høyere vekstrate. Effekten av daglengde på nitrogenfiksering er ikke helt klarlagt.
Sammendrag
Jordbær sprøytes oftere med kjemikalier enn andre bær, og hovedårsaken er gråskimmelsoppen. Foreløpig er kjemiske midler mest effektivt mot gråskimmel, men en sterk økning i forskning omkring alternative behandlingsstrategier viser at biologisk bekjemping kan ha potensial til å begrense sykdommen. I dag er isolater av Trichoderma de mest vanlige antagonistene i kommersielle produkter for biologisk bekjempelse av plantesykdommer. Sopp av slektene Gliocladium (Clonostachys) og Ulocladium har også effekt mot gråskimmel i jordbær. Resultater fra norske forsøk med biologisk kontroll av gråskimmel er diskutert.
Sammendrag
Et samarbeidsprosjekt (2002-2005) i regi av Planteforsk er igangsatt med formål å fornye og/eller videreutvikle sprøyteutstyr i jordbær. Eksisterende sprøyteutstyr ble kartlagt høsten 2002, og feltforsøk med ulike prototyper ble gjennomført i 2003. Metodikk, metoder, og foreløpige resultater er presentert.
Sammendrag
Behandling med svovel (Thiovit, 0,7%) og en blanding av rapsolje (Rapsolje, Askim Frukt og Bærpresseri, 1%) og bakepulver (0,5%) reduserte infeksjonen av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis f. sp. fragaria) på planter og bær av jordbærsorten Korona. I 2003, ble også infeksjonen av jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) på bladene signifikant redusert ved behandling med svovel og rapsolje sammenlignet med kontrolleddet (sprøytet med vann).
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
From a point of near extinction about 50 years ago (1955) - the indigenous sheep of Norway is today spread along the coast from Rogaland in the south to Troms in the north and numbers approx. 30 000 wintering sheep, with some 3-400 owners. This breed of sheep is tough, and utilizes marginal grazing areas, can manage to graze during the winter season in the mild Atlantic climate along the Norwegian coast if the snow layer does not get to deep, and can also manage well without housing. The meat is special, and differs from ordinary sheep meat. This production is therefore low-cost, both concerning buildings and demand for silage or hay, not to mention additional feeding supplements. This - together with utilization of areas not suitable for other production - was the start of the popularity for this sheep, and the breed slowly increased in numbers from 1975 and up to 1990. Since then the number has increased rapidly. During the 1990"s, the producers organized themselves as a company having a high price for the meat as one of the main goals. The success of this marketing project is the main cause for the popularity of the sheep, and the rapid increase in number. This paper/presentation deals with the factors that made this a success, and also looks at the challenges ahead, especially concerning a more regional model for marketing and selling, how to guarantee the quality of the product, and the ethic aspects of this production
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
I samarbeid med Etne, Ølen og Vindafjord forsøksring og andre forsøksringar i Hordaland og Sogn og Fjordane vart det i 2001 starta eit prosjekt der målet er: * Å demonstrere metode for innsåing av kløver og raigras eller timotei i eng og beite. * Finne fram til rett driftsopplegg etter innsåing for å få best mogeleg resultat av innsåinga. * Betre nitrogenforsyning til eng og beite i økologisk drift I eit nyleg avslutta europeisk forskingsprosjekt ("Oversåing av kvitkløver i etablert grasmark") blir det skilt mellom oversåing og direktesåing. Oversåing vert definert som ein lågkostmetode for etablering av nye planter i eng utan noko form for såbedpreparering. I praksis er dette breisåing av frø over ei langfingerharv etterfølgd av trommel. For å lukkast med oversåing vert det peika på tre nøkkelfaktorar: 1. Preparering av grassvoren før såing 2. Tidspunkt for såing 3. Tiltak i etterkant av såinga
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Tørt og kaldt verlag i november og desember i fjor etterfylgt av mildversperiodar og regn i januar gav eit uvanleg tjukt isdekke på enga i store delar av Sogn og Fjordane. Isen fekk tidleg stor merksemd sidan ein kattapiss-liknande eim la seg i dalbotnane og var til ubehag for folk flest. Dette skuldast oppblomstring av bakteriar under isen på solrike dagar.
Forfattere
Dag-Arne Eide Arve ArsteinSammendrag
To gjødslingar og to slåttar gjev større avling og betre fôrkvalitet enn same gjødselmengde brukt til ein slått. Tek ein omsyn til meirarbeid med to slåttar og meir haustbeite etter berre ein slått, er likevel begge driftsopplegga aktuelle avhengig av kor mykje beite- og slåtteareal den einskilde bonde har til rådvelde i høve til dyretalet. Dette er nokre av konklusjonane etter ein 3-årig forsøksserie forsøksringane i Sogn og Fjordane no har avslutta.
Forfattere
Arve Arstein Øyvind VatshelleSammendrag
Mildveret tidleg i mars har redusert eller fjerna isdekke fleire stader, men i indre strok av fylka ligg det framleis til dels tjukt isdekke. Det er såleis ikkje vanskeleg å forstå at ein er uroleg for vinterskadd eng til våren. Men røynsle frå ulike delar av landet viser at det godt kan gå bra. Lengda av isdekke betyr mykje.
Sammendrag
Biologisk mangfold, kulturminner og andre verdier i det tradisjonelle kulturlandskapet er ikke bare en verdifull arv, men også ressurser som kan legge grunnlag for nye arbeidsplasser og økt næringsutvikling i Norge. Verdiene ivaretas best gjennom et levende og multifunksjonelt landbruk som i tillegg til å produsere mat også produserer ulike former for opplevelser og får betalt for det. Gjengroing av landskapet fører til tap av biologisk mangfold, tap av nasjonal identitet og dårligere matvaresikkerhet.