Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Thomas Hartnik O. NordalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Constructed wetlands remove pollutants by physical, chemical, and biological processes. The pollutant removal efficiency is strongly dependent on the hydraulic characteristics of the wetlands. Hydrology highly affects the hydraulic flow regime and thus has a huge effect on the treatment processes. The current design criteria based on the simplifying assumptions of plug flow and first order decay of pollutants do not accurately predict wetland performance. The lifetime of a filter material may also be strongly affected by a non-uniform flow pattern. In this paper, the effects of different hydrological factors on the transport and removal of pollutants in subsurface-flow (SSF) constructed wetland are reviewed from the research literature, and is examined by experiments and numerical simulations. Results from tracer experiments (Br-) in small-scale subsurface-flow wetlands, with and without vegetation, are presented. Analytical and numerical solutions were used to describe the experimental observations. A three-dimensional finite-difference flow model (MODFLOW) coupled to the transport model (MT3DMS) was used to obtain the numerical solutions. In a series of transport simulations, hydraulic parameters, hydraulic conductivity, effective porosity, and longitudinal dispersivity, were estimated. Results showed that the estimated hydraulic conductivity values were reasonably close to the laboratory-measured values. Although the simulations gave a good representation of the effluent breakthrough curve in the experimental containers, it did not describe the flow pattern within the volume very well. Non-isotropic effects or heterogeneities in the Ks values and/or Kd values could be the cause of inconsistencies in local observations. The field scale experiment showed a large variability in soil physical properties, which gave, rise to unexpected breakthrough curves at the observation wells and at the outlet. Thus, at a field scale it was even more difficult to capture the observed phenomena in Visual modflow, heterogeneities might have given rise to preferential flow paths, data from this experiment have not yet been fully analysed, and further simulations are planned to include heterogeneity. Although we have not yet been able to describe sufficiently the factors, which give rise to the heterogeneous flow pattern, simulations in Modflow are very useful to improve understanding and design of constructed wetlands. To be able to solve the transport equations analytically the system has to be simplified to a larger degree than in a numerical model, but the analytical solutions are still useful to get a rough idea of the flow and transport processes.
Forfattere
B. BraskerudSammendrag
Fangdammer er ett av flere tiltak mot avrenning fra landbruket. Resultater fra fire fangdammer viser at jord- og fosfortapet fra nedbørfeltene kunne reduseres med henholdsvis 50 63 % og 27 - 36 %. Fangdammer kan imidlertid gi nyttige ekstra opplysninger: Bonden kan få informasjon om erosjon og fosfortap fra nedbørfeltet, og tilbakemelding på virkningen av tiltak som er gjennomført. Rapporten går gjennom oppbyggingen av to beregningsmodeller; en for jord og en for fosfor, og prøver dem ut på anlegg i Norge og i Sverige. Resultatet viser at denne metoden kan gi gode beregninger på jord- og fosfortapet. Karakterisering av nedbørfelt vil kunne gjøres med større nøyaktighet enn ved hjelp av sporadisk stikkprøvetaking og ved hjelp av NIJOS erosjonsrisikokart. Trolig kan undersøkelser av fangdammer bli et viktig korrektiv til erosjonsrisikokart, og forhåpentligvis inspirere landbrukere til å utprøve nye miljøvennlige dyrkingsformer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Bøen B. PaulsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro Hege LudvigsenSammendrag
Rapporten presenterer resultatene av overvåkingen av pesticider i 2002 og oppsummerer funn av pesticider i bekker, elver, grunnvann og nedbør i perioden 1995-2002. Det er undersøkt resipienter i ulike deler av landet. Miljøeffektene av funnene i overflatevann er vurdert. Omfanget av bruken av pesticider i en del felt er registrert og bruk i nedbørfeltet og funn i bekkene er sett i sammenheng. Tilstanden til den enkelte resipient er presentert. Det er gjort analyser for utvikling i funn av enkeltstoff som har fått endringer i sin godkjenning.
Forfattere
Stein Turtumøygard N. SyversenSammendrag
I forbindelse med implementeringen av EUs nye vanndirektiv, er det behov for å lage rutiner og prosedyrer for enhetlig forvaltning, systematisk kartlegging og gjennomføring av tiltak innenfor et nedbørsfelt. Gjevingvassdraget i Tvedestrand kommune er et av tre norske vassdrag som er med på et internasjonalt pilotprosjekt hvor dette skal testes ut. Det er derfor behov for å kartlegge forurensningstilførslene til vassdraget. Avløp fra spredt bebyggelse er en av hovedkildene til forurensning av vassdraget. Ved hjelp av modellen GIS i avløp har kommunen registert alle avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 57 anlegg. Det er også registrert data om privat vannforsyning. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig gir dette en samlet tilførsel fra spredt avløp til Gjevingvassdraget på ca 41 kg fosfor, 313 kg nitrogen og 427 kg organisk stoff.Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 44 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, som er et godt grunnlag for videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.
Forfattere
Stine Vandsemb (permisjon) Marianne Bechmann Hans Olav Eggestad Lillian Øygarden Johannes DeelstraSammendrag
Jord- og vannovervåking i landbruket; JOVA, omfatter overvåking av jordbruksbekker i små nedbørfelt i ulike deler av landet, med ulike driftsformer, jordsmonn og klima. Målingene omfatter registrering av vannføring, tap av næringsstoffer, erosjon og pesticider (pesticider rapporteres i en separat rapport). Driftspraksis registreres på skiftenivå for jordbruksarea-lene. Erosjon og næringsstofftap er beregnet for agrohydrologiske år, dvs. 1. mai 30. april. Det har vært en signifikant reduksjon i gjødslingen i to engfelt i overvåkingsperioden. Siden starten av overvåkingen har N- og P-gjødslingen i kornfeltene økt med hhv. ca 10 og 20 % uten at det er registrert systematisk økning i avling. Nedbør og avrenning i 2002/03 var på nivå med gjennomsnitt av tidligere overvåkingsperiode for de fleste nedbørfelt. I Skas-Heigre var avrenningen mindre på grunn av en nedbørfattig høst og vinter. Også i Naurstad kom det lite nedbør høsten 2002. Et kraftig tordenvær på Sør-Østlandet i juli 2002 førte til stor avrenning fra Skuterud og Mørdre denne måneden. Det ble også målt rekordstore tap av N, P og SS fra Skuterud og Mørdre i juli. De gjennomsnittlige N-tapene i 2002/03 var på nivå med eller lavere enn gjennomsnitt av tidligere overvåkingsperiode. Unntakene var Skuterud og Vasshaglona der N-tapet ca 2 kg høyere siste år. Høsten 2002 på Sør-Østlandet var mild med lite avrenning og lave N-tap på høsten. Snødekket jord med lite tele ga lite overflateavrenning og stor infiltrasjon gjennom jorda. Dette førte til store N-tap i snøsmeltingen 2003 på Sør-Østlandet. P-tapene i 2002/03 var lavere enn gjennomsnitt av tidligere overvåkingsperioder for de fleste felt. I Hotran og Vasshaglo-na skyldes høyere P-tap i 2002/03 store avrenningsepisoder i hhv. januar og oktober. En mild høst og tilnærmet telefri jord gjennom vinteren, ga lite overflateavrenning og mindre tap av P fra kornfeltene på Østlandet. SS-tapene fra Mørdre og Kolstad i 2002/03 var på nivå med tidligere år. I Skuterud var SS-tapet lavere, det har vært en tilbakeholdelse av SS i fangdammen i nedbørfeltet. Det er antatt at bekkeerosjon bidrar med en vesentlig del av SS-tapet som måles, spesielt i Mørdre. SS-tapet fra Vasshaglona var ca tre ganger større enn gjennomsnittet for overvåkingsperio-den på grunn av store mengder nedbør i oktober. Fra Hotran var tap av SS betydelig høyere i 2002/03 på grunn av store nedbørmengder i januar.