Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2003

Forfattere

Jan Bjerketvedt

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Samson Øpstad Synnøve Rivedal Malen Røysum Anne Katrin Hatling

Sammendrag

Bruk av lauvflis som strø i sauetalle gir om lag same gjødselverknad som bruk av kveitehalm, medan sagmo av bartre har tendens til å gje dårlegare verknad. I blandingseng av kløver og gras er avlinga rundt 54% større enn i den reine grasenga i første engåret i eit økologisk dyrkingsopplegg. Det vart registrert lågt proteininnhald i avlinga i første slått både i rein graseng og i blandingseng gras/kløver. Dette vitnar om at nitrogenforsyninga til plantene er knapp. I andre slått, då det er vesentleg meir kløver i blandingsenga, er proteininnhaldet i avlinga høgare og PBV positiv. Eit godt innslag av kløver i enga er avgjerande både for avlingsnivå og proteininnhald i avlinga.

Forfattere

Dag-Arne Eide Arve Arstein

Sammendrag

To gjødslingar og to slåttar gjev større avling og betre fôrkvalitet enn same gjødselmengde brukt til ein slått. Tek ein omsyn til meirarbeid med to slåttar og meir haustbeite etter berre ein slått, er likevel begge driftsopplegga aktuelle avhengig av kor mykje beite- og slåtteareal den einskilde bonde har til rådvelde i høve til dyretalet. Dette er nokre av konklusjonane etter ein 3-årig forsøksserie forsøksringane i Sogn og Fjordane no har avslutta.

Forfattere

Gustav Fystro

Sammendrag

Gjødslingsråd til eng etter første slått i 2003. Våte forhold i mai og overvintringsskadar påverkar behovet for gjødsling etter førsteslåtten. Normal eller litt auka gjødsling blir generelt tilrådd

Forfattere

Trygve S. Aamlid Peter Stanton Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Gunhild Hommen

Sammendrag

Foreløpige resultatene viser at det ikke er nødvendig å gjødsle norske frøenger av kvitkløver om våren i frøavlsåret.

Forfattere

Bernt Olav Hoel Gustav Fystro Halvard Hole Hugh Riley

Sammendrag

Planteforsk har som oppgave å bidra til kontinuerlig oppfølging av grunnlagsmaterialet for gjødslingsrådgivningen. Som et ledd i dette utarbeides nå en tjeneste på Planteforsk sine Internettsider der oppdatert informasjon vedrørende gjødslingsrådgivning presenteres. Det blir en oversiktlig framstilling av gjeldende gjødslingsnormtall, -korreksjoner og aktuelle gjødslingstemaer. Målgruppen er dyrkere, rådgivere, ansvarlige for gjødslingsplanprogram, forskere og andre interesserte.

Forfattere

Steinar Dragland

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Til dokument

Forfattere

Steinar Dragland

Sammendrag

I 1997 vedtok EU en forordning som setter maksimalgrenser for konsentrasjon (her referert til som innhold) av nitrat i salat. Forordningen gjelder fra 17.9.1998, - også for Norge. Det er dyrkeren som er ansvarlig for at innhold av nitrat ikke er over disse grenseverdiene. Statens næringsmiddeltilsyn kan foreta kontroll av nitratinnholdet når salaten er levert, og salget vil bli stoppet dersom innholdet er for høgt. Artikkelen er en veileder for dyrkingspraksis for hagesalat med et nitratinnhold som er innenfor grenseverdiene.

Forfattere

Jan-Ole Skage H. Stigersand

Sammendrag

Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen etablerte i 1996 seks forsøk med 14 forskjellige treslag og provenienser i Nordland, Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Vest-Agder og Akershus. På Stigersand, Eidsvoll i Akershus hos forsøksvertene Solveig og Hans Stigersand var de første juletrærne klare for hogst allerede i 2001. Kun seks år etter planting var balsamedelgran, fraseredelgran og tre provenienser av serbergran store nok til at juletreutbyttet kunne vurderes. Balsamedelgran fra Minnesota i USA hadde 71 % utbytte, mens serbergran fra Sarajevo i Bosnia hadde 67 % utbytte. Med formklipping og regulering av høydeveksten kunne utbyttet vært høyere, men dette var det ikke anledning til på grunn av forsøkseriens formål og design. Imidlertid er doble topper blitt klippet en gang

Forfattere

O. Prestvik

Sammendrag

Denne rapporten inneholder en generell vurdering av konsekvenser for jordkvalitet av å anlegge golfbaner på dyrka eller dyrkbar mark. Det er behov for slik kunnskap i forbindelse med lokalisering av golfbaner og ved fastsetting av krav til anlegg av baner. Golf er svært arealkrevende, spesielt når høgstandard baner skal anlegges. Jord egnet til golfbaner er ikke den samme som den beste jordbruksjorda; likevel oppstår store konflikter mellom anlegg av golfbaner og forbehold av produktivt jordsmonn til matproduksjon. Det er behov for større fokus både på hvilke avsetninger som er egnet til golf, og på hvilke følger anlegg av golfbaner får for jordstrukturen på leirjord. Muligheter og begrensninger ved eventuell seinere tilbakeføring til jordbruk er viet spesiell oppmerksomhet. På arealer med jordsmonn som er godt egnet til matproduksjon, er det avgjørende at muligheten for framtidig tilbakeføring av arealet til jordbruk tas med allerede ved planlegging (design) av golfbanen. Ved å ta omsyn til potensiell tilbakeføring når en bane skal anlegges, kan en * sikre at jordkvaliteten og produksjonsevnen til jorda etter tilbakeføring blir så høg som mulig * gjøre tilbakeføringen til jordbruksareal så enkel og billig som mulig * sørge for at det er fastlagt hvordan tilbakeføringen skal finansieres hvis kostnadene ved tilbakeføring blir større enn det som står i forhold til inntektene ved jordbruksdrift