Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Malen Røysum Ingvild Austad Ann Norderhaug Norunn England Bergum Stein-Tage Domaas Liv Norunn HamreSammendrag
En særpreget topografi med bratte skråninger og mye ulendt mark preger vestlandsgården. En typisk vestlandsgård disponerer og kan bruke areal i ulike høyde- og klimasoner fra lavland til fjell, slik at mange ulike vegetasjonstyper blir påvirket av utnyttingen. Innmarksarealene på gårdsbruket er begrenset og ofte oppdelt av berghamre og ulendt mark. Dette gjør at dritsarealene blir mange og små, samtidig som det utvikles en rekke småbiotoper og kantsoner. Alt dette bidrar til at en på vestlandsbrukene kan finne et mangfold av menneskepåvirkede og menneskeskapte (semi-naturlige) vegetasjonstyper og et rikt planteliv.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
På oppdrag fra Åsnes kommune, næringsavdelinga, har Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) utført ei vurdering av beiteressurser i beiteområdet til Kjølaberget/Hollarberget beitelag. Denne rapporten gir en omtale av beiteforholda i området sammen med et overslag over beitekapasitet for sau.Som grunnlag for beitevurderinga er det utarbeidd vegetasjonskart over området. Feltarbeid ble utført i juli 2003 av Hans P. Kristoffersen og undertegna. Kartproduksjon er utført av Hans P. Kristoffersen og Anne-Barbi Nilsen. Foto er tatt av undertegna med mindre anna er nevnt.Utmarkseksjonen
Sammendrag
I Ulnes sameige er det vegetasjonskartlagt eit areal på 97 km². Det meste av arealet ligg i fjellskogen, men større areal av snaufjell finst. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50.000. Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart kring beitetilhøve. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er gjeve spesiell omtale av beitetilhøva for husdyr og tiltak for skjøtsel av utmarksbeite.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
På oppdrag fra Porsanger kommune har Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) utført ei vurdering av beiteressurser for sau på Bringnes. Dette er ei halvøy mellom Olderfjorden og Smørfjorden på vestsida av Porsangerfjorden. Arealet som er vurdert er 16 593 dekar. Denne rapporten gir en omtale av beiteforholda sammen med et overslag over beitekapasitet for sau.Som grunnlag for beitevurderinga ligger 3 dager synfaring av området i slutten av august 2003. Ut fra dette er det utarbeidd vegetasjonskart og avleda beitekart for sau.Feltarbeidet er utført av undertegna, kartkonstruksjon av Olav Balle og kartframstilling av Roar Lågbu.Utmarkseksjonen
Sammendrag
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) utførte sommeren 2002 vegetasjonskartlegging av et 357 km² stort område på Ringsakerfjellet. Kartlegginga er utført på oppdrag fra Ringsaker saubeitelag og Ringsaker kvigebeitelag, og er et ledd i prosjektet ”Beitegrunnlag og beitebruk som grunnlag for beitebruksplan for Ringsakerfjellet”. Landbruksetaten i Ringsaker kommune ved Ole Fredrik Dæhli har vært koordinator for prosjektet. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS-instruks for kartlegging i målestokk 1:50 000. Feltarbeidet ble utført i juli og august av Anders Bryn, Johnny Hofsten, Hans Petter Kristoffersen og undertegna. Sammen med vegetasjonskart på digital form er detlaga 2 avleda temakart om beiteforhold for sau og storfe. Kartkonstruksjon er utført av Hans Petter Kristoffersen og kartpresentasjon av Kari Thorvaldsen. Geir Steinheim ved Institutt for husdyrfag ved Norges landbrukshøgskole har lagt til rette data fra Sauekontrollen. Registreringer av beitedyras arealbruk er utført av beitelaga.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
N. SyversenSammendrag
Vegetasjonssoners renseeffekt på overflateavrenning fra jordbruksarealer er undersøkt i to forsøksfelt med 5 og 10 m brede vegetasjonssoner bestående av gras i leirjordsområder på Østlandet. Renseeffekten viste ingen nedadgående trend i perioden 1992-2003 for fosfor, partikler og organisk materiale, mens renseeffekten for nitrogen ble redusert over tid. Det var ingen forskjell i renseeffekt gjennom vegetasjonssona om tilførselsarealet til sona lå brakk eller var i omløp med korn. Enkeltepisoder har stor betydning for renseeffekten samme år. Det var en større andel organisk materiale og silt- og sandpartikler som ble tilbakeholdt i vegetasjonssona enn det som rant gjennom sona. Noe leirpartikler sedimenterte også i vegetasjonssona, sannsynligvis som aggregater. 80-90 % av overflateavrenningen skjer om vinteren. Andelen overflatevann i forhold til total avrenning utgjør trolig opp mot 50 %, noe som gjør vegetasjonssoner til et viktig tiltak for å redusere totalt stofftap fra jordbruksområder. Det er ingen forskjell i renseeffekt i % mellom sommer og vinter. Økende mengde partikler inn i sona, viste større tilbakeholdelse av partikler. Renseeffekten varierte fra 60-90 % for fosfor, nitrogen, partikler og organisk materiale.
Forfattere
Ingvild Austad Ann Norderhaug Liv Norunn Hamre Kjell Magnus NorderhaugSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag