Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2004

Forfattere

Trygve S. Aamlid

Sammendrag

Ved etablering av økologisk timoteifrøeng på bruk uten tilgang på husdyrgjødsel anbefales å blande enten aleksandrinerkløver (ca 300 g/daa) eller jordkløver (ca 1 kg/daa) sammen timoteifrøet (ca 400 g/daa) før såing i hver labb. Etter å ha konkurrert med flerårige kløver og frøugras i etableringsfasen vil disse ettårige kløverartene gå ut om vinteren og overlate plassen til timoteien om våren i første engår. Summert over to engår har begge disse belgvekstene gitt 16% større timoteifrøavling enn i kontrolleddet der det bare ble sådd timotei. Avlingsgevinsten var størst i første engår. I andre engår har de største timoteifrøavlingene blitt oppnådd på ruter der timtotei ble sådd sammen med sneglebelg. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og timoteifrøeng i andre engår bør undersøkes nærmere. For engsvingel har de største frøavlingene over to år blitt oppnådd på kontrollruter uten isåing av belgvekst. Dette viser at økologiske engsvingelfrøavlere i større grad enn økologiske timoteifrøavlere er avhengig av husdyrgjødsel i omløpet.

Forfattere

Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg

Sammendrag

Forsøk med utprøving av 43 grassorter under realistiske green-forhold ble anlagt på Planteforsk-enhetene Landvik ved Grimstad og Apelsvoll på Toten i juni/juli 2003. Dette er de viktigste resultatene fra etableringsåret: 1. Krypkvein og hundekvein spirte og utviklet tett plantedekke raskere enn engkvein og rødsvingel. Rødsvingler med korte utløpere etablerte seg jamt over raskere enn rødsvingler uten utløpere. 2. Rødsvingel ble ikke angrepet av sopp i etableringsåret. Innafor kvein-artene var angrepet større i engkvein enn i krypkvein. Hundekvein kom i en mellomstilling. 3. På tvers av alle arter oppnådde hundekveinsorten "Greenwich" det beste helhetsinntrykket på Landvik. På Apelsvoll fikk "Penn A1", "Cato", "Providence", "Penncross", "Penn G1" og "SRX 1119" topp-score, hårfint foran de andre krypkveinsortene. 4. De beste rødsvingelsortene uten utløpere var "Calliope", "Bellaire" og "Center". Av rødsvingler med korte utløpere var "Barcrown" og "Cezanne" på topp. 5. Den norske engkveinsorten "Nor" var sterkest mot sopp, men hadde mindre skuddtetthet enn "Barking", "Denso" og "Lance". "Bardot" var sterk mot sopp og hadde samtidig høy skuddtetthet. 6. Den flerårige tunrappsorten "True-Putt" skilte seg ut med friskere, lysegrønn farge, men grovere blad enn de andre artene/sortene.

Forfattere

John Morken Lars Nesheim

Sammendrag

Berekningar av ammoniakktap viser at vi vil greie utsleppskrava på 23.000 tonn ammoniakk frå landbruket i 2010. Men ut frå agronomiske og økonomiske omsyn bør vi stille oss spørsmål om vi utnyttar husdyrgjødsla godt nok, og om vi kan redusere tapa. Vi kan ha tap av nitrogen til luft i alle ledd av husdyrgjødselhandteringa, både frå dyrerom, lager, og frå spreiing. I tillegg kan vi ha tap frå beiteareal. Andre tapskjelder er mineralgjødselspreiing og ammoniakkbehandling, men tapa frå husdyrgjødsel utgjer nesten 90 % av alt tapet frå landbruket. Tap ved og etter spreiing av husdyrgjødsel er den største kjelda (over 50 % av alt tap). Vi kan minke dette tapet ved å injisere gjødsla i bakken, blande ut gjødsla med vatn, eller korte ned på tida mellom spreiing og innarbeiding i jorda dersom gjødsel vert nytta på open åker. Ved å bruke estimeringsmodellar for tapa for ulike stader i landet har ein funne ut at det er små skilnader mellom desse stadene (Ås, Kise, Sola og Stjørdal). Modellen viste også at det var skilnader mellom nedpløying og nedharving dersom innarbeidinga vart gjort før det hadde gått 18 timar frå spreiing. Pløying er den beste metoden. Reduksjon av tap bør føre til auka utnytting av nitrogen, og dermed også større avlingar. Dette er oppnådd ved å bruke DGI, eller vassinnblanding av gjødsla før spreiing.

Forfattere

Bonsak Hammeraas

Sammendrag

Flere arter av nyttenematoder masseproduseres i utlandet og er også tilgjengelig til biologisk bekjempelse av skadeinsekter i forskjellige plantekulturer. "Det er viktig å finne arter og populasjoner som er bedre tilpasset bruk under norske forhold enn de utenlandske, sier forsker Solveig Haukeland Salinas ved Planteforsk Plantevernet på Ås. Hun jobber med bekjempelse både av rotsnutebiller i jordbær og gransnutebiller i skog.

Forfattere

Lars Nesheim

Sammendrag

Det er færre beitande husdyr i utmarka no enn tidlegare og det er ei av årsakene til den kraftige attgroinga mange stader. I tillegg til at kulturlandskapet vert mindre ope fører attgroinga til tap av biologisk mangfald. Sidan om lag 1990 har forskingsmiljøa vore opptatte av korleis beiting verkar på kulturlandskapet, og det er gjennomført fleire forskingsprogram i regi av Noregs forskingsråd der beiting har vore eitt av fleire forskingstema. Men det står mange utfordringar att, utfordringar som må møtast med tverrfagleg forsking, og ved at ein ser bruken av utmark og innmark i samanheng. Eit utval oppnemnt av Planteforsk, Institutt for husdyrfag NLH (IHF) og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) la i 2002 fram ei utgreiing om forskingsbehovet innan beiting med storfe og småfe på inn- og utmark (Nesheim et al. 2002). Det vart lagt mest vekt på fagområde, der Planteforsk, IHF og NILF anten er eller ønskjer å vere viktige aktørar. I dette innlegget er det gjort greie for bakgrunnen for forskingsbehovet og fire prioriterte forskingstema er presenterte.

Forfattere

Åsmund Asdal

Sammendrag

Gamle sorter av grønnsaker er lagret som frø i Nordisk Genbank (NGB) og som levende planter i feltgenbanker eller klonarkiv. Aktiv bruk av et bredt genetisk mangfold er positivt for bevaring samtidig som gamle sorter kan ha både egenskaper og kulturhistorie som gjør det attraktivt å dyrke dem. Artikkelen omtaler hvilke arter og sorter som er lagret og det redegjøres for egenskaper og historie for noen utvalgte plantesorter. Det er fortsatt trolig at det finnes gamle sorter av f.ek.s erter og bønner som ikke er tatt vare på i NGB, og slike etterlyses.

Forfattere

Hege Hovd

Sammendrag

Mange planter og dyr som fantes i det tradisjonelle jordbrukslandskapet har mista sine leveområder på grunn av forandringer i driftsmåter i jordbruket. Noen av disse artene kan overleve i forskjellige kanter, som for eksempel eng- og åkerkanter, vegkanter og kanter langs elver, bekker og vatn. Kantene kan være viktige leveområder for både planter, sopp, insekter, fugler og smådyr, og de kan fungere som nettverk ved spredning og forflytning av planter og dyr i landskapet. I dagens jordbrukslandskap har derfor kantene en viktig rolle med hensyn til det biologiske mangfoldet. Innholdet i denne artikkelen ble presentert på Kvithamardagene 2004.

Forfattere

Jorunn Børve Arne Stensvand

Sammendrag

Mengd angrep av ulike ròtesoppar har vorte undersøkt på underutvikla (aborterte) og normalt utvikla søtkirsebærfrukter av 2 sortar (Van og Lapins) i 3 sesongar (1999-2001) i ei forsøksplanting. Fruktene vart hausta over ein periode på 4 - 7 veker og inkubert 7 dagar ved 20°C i vassmetta luft. Dei vanlegaste ròtesoppane var Monilinia laxa, Colletotrichum gloeosporioides og Botrytis cinerea. I middel av alle observasjonar dei 3 åra var det 51,9 % ròte på underutvikla frukter og 5,2 % på normalt utvikla frukter. I 24 av 25 forsøk var det signifikant meir ròte på underutvikla frukter enn på normalt utvikla frukter. Undersøkingar i to kommersielle søtkirsebærplantingar synte også at underutvikla frukter utvikla meir ròte enn normalt utvikla frukter (6,5 og 4,5 gonger så mykje). Kva tid fruktene aborterte varierte dei to åra dette vart undersøkt og det varierte mellom dei to sortane, men hovudaborteringa fann stad mellom 4 og 8 veker etter full blom. Meir ròte og raskare sjukdomsutvikling i underutvikla frukter tyder på at desse er meir mottakelege for ròtesoppar enn normalt utvikla frukter. Slike frukter kan difor vera ei potensiell smittekjelde for friske frukter i nærleiken.

Forfattere

Anne Kari Bergjord

Sammendrag

Forventede klimaendringer vil trolig medføre høyrere vintertemperaturer, men også et mer ustabilt klima i Norge i årene framover. Høyere temperatur kan gi muligheter til økt dyrking av høsthvete i sentrale korndistrikt, samt dyrking av høsthvete i nye områder. Risikovurdering i forhold til overvintring vil bli et viktig stikkord i forbindelse med rådgiving overfor kornprodusenter som dyrker eller vurderer å dyrke høsthvete. En kanadisk overvintringsmodell som, i tillegg til en sorts-koeffisient, bruker kronetemperatur til å simulere utvikling av LT50 (den temperatur der 50% av plantene dør)gjennom høst og vinter, kan være et utgangspunkt for utvikling av en tilsvarende modell tilpasset norsk klima og sortsmateriale. Artikkelen beskriver feltforsøk anlagt for å klarlegge forholdet mellom ulike værfaktorer og plantenes frosttoleranse, vekstpotensial, innhold av karbohydrat og fenologisk utvikling. Det arbeides også med å skaffe data fra en nordisk feltundersøkelse fra 1989-92 som, i tillegg til feltforsøkene, vil bli brukt i arbeidet med å utvikle og teste en norsk overvintringsmodell.

Forfattere

Ragnar T. Samuelsen

Sammendrag

Litteratur om utnyttelsesgrad i utmarksbeiter er sparsom. Artikkelen gir noen eksempler på variasjoner fra null til opp til 50-70 % av overjordisk biomasse, og drøfter enkelte måter å vurdere beitepraksis på et område i forhold til vegetasjonens bæreevne.