Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Resultatene bekrefter den dominerende rollen til genotype for danning av fenoler. Det ble også vist at virkningen av omgivelsene var påvirket av genptype. Av andre faktorer påvirket nitrogen fenolene mest. Resultatene foreslår at foredling er en måte å øke innholdet av fenoler på. Imidlertid, foredling tar tid og produktet er tilpasset bare for et spesifikt miljø. Siden det blir konsumert relativt mye bær, kan kunnskap om faktorer som bare har liten virkning på innholdet av fenoler ha en stor betydning for inntaket av disse.
Forfattere
Ricardo Holgado Janet A. Rowe Christer MagnussonSammendrag
Morfologiske karakterer og morfometri til cyster og andre-stadie juveniler for to Heterodera filipjevi-populasjoner fra Norge ble studert og sammenliknet med publiserte data for H. filipjevi. Resultatene fra den morfologiske analysen øker variasjonsbredde til cystekarakterer. Studien gir også ny informasjon om hodets morfologi hos hunnen, cystens kutikula og vulva kjegle, likesom lateralfelt til andre-stadie juvenilen. Disse kompletterende data vil gjøre den morfologiske identifikasjonen av H. filipjevi lettere.
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Lav smittefare gir mulighet for produksjon av settepoteter nærmest fri for potettørråte og bladlusoverførte virus i nordlige regioner. Økologisk settepotetproduksjon er derfor nå etablert hos noen dyrkere i de nordligste og foreløpig tørråtefrie områdene. Forsøk viser at vitalitet og avlingspotensiale hos nordlig og sørlig settepotetmateriale ikke avviker særlig under norske forhold.
Forfattere
Aksel Døving Finn Måge Eivind VangdalSammendrag
Verknaden av klima på avling og avlingsprognosar for handelsdyrking i plomme er granska. Relativ avling som prosent av glidande middel for åra 1962-2002 vart samanlikna med meteorologiske data. Avlingsnivåa var positivt korrelerte til tal soltimar i juli og august åra i førevegen. Avlingsnivåa var negativt relatert til høge temperaturar i januar og februar. Multippel regresjon modellar vart utvikla for avlingsprognosar. Avling året i førevegen og meteorologiske variablar var brukt som variablar. Når ein utviklar prognosar for relativ avling som prosent av gjennomsnitt, kan modellane nyttast både på fruktlager og dyrkarnivå.
Forfattere
Eivind Vangdal Finn Måge Aksel DøvingSammendrag
Fruktkvalitet og avlingsnivå var registrert gjennom 19 år hjå 11 plommesortar. Det var stort spenn i mengda av oppløyst turrstoff og syre hjå sortane. Hjå nokre sortar ("Victoria", "Mallard" og den svenske seleksjonen BP 1158) var spennet lite og ikkje relatert til avlingsmengd. I desse sortane var og spennet i syreinnhald lite. Innhaldet av oppløyst turrstoff var for dei fleste sortane positivt relatert til temperatur i juni, men negativt relatert til temperatur i mai og juli. Syreinnhaldet auka med auka nedbør fram mot hausting. Det var ein svak positiv samanheng mellom innhaldet av oppløyst turrstoff og titrerbar syre. Få signifikante samanhengar vart funne mellom avling, klimafaktorar og høvet mellom oppløyst turrstoff og syre.
Sammendrag
Forbrukarane ynskjer plommer dyrka med lite bruk av plantevernmiddel. For å unngå høge tap av plommer under omsetnina av rote,har ein prøvd ut om ekstra sprøyting med kaslium kan vera eit alternativ til bruk av soppmiddel. Ein har samanlikna verknaden av kalsium tidleg i sesongen, seint i sesongen, tilførsel gjennom heile sesongen, soppsprøyta og usprøyta på fruktkvalitet og svinn. Det var ingen signifikante skilnader på kvalitetseigenskapar som refraktometerverdi, syreinnhald, fastleik og farge mellom dei ulike handsamingane. Men frukter som hadde fått kalsium tidleg i sesongen var noko fastare og hadde noko dårlegare fargeutvikling enn andre frukter. Bladgjødsling med kalsium reduserte rotninga etter hausting, men det var ikkje signifikante skilnader mellom tilførsel tidleg eller seint i sesongen.
Forfattere
Eivind Vangdal Rune Slimestad Lars SekseSammendrag
Forbrukarane er interesserte i helserelaterte stoff i frukt og grønt. Ein har analysert innhaldet av fenolar, antocyanar og antioksiderande verknad (FRAP-metoden) i ulike søtkirsebær- og plommesortar. Hjå 41 analyserte sortar var det totale fenolinnhaldet meir enn sju gonger høgare i den søtkirsebærsorten med det høgaste innhaldet i høve til den sorten med lågast innhaldet av fenolar. Fenolinnhaldet var høgare i mørke sortar samanlikna med sortar med ljos saft. Den antioksiderande verknaden var seks gonger høgare i "Agila" samanlikna med "Sue". I plomme var innhaldet av fenolar dobla frå sorten "Souffriau" med lågast innhald til "Victoria" som hadde høgast innhald. Plommer av "Victoria" hadde og den høgaste antioksiderande verknaden av dei 9 analyserte plommesortane.
Forfattere
Eivind Vangdal Stein Harald Hjeltnes Mekjell MelandSammendrag
Fruktene nede og inne i frukttrekruna er mindre mogne med dårlegare fargeutvikling enn fruktene i toppen av frukttrea. Dette skuldast fyrst og fremst redusert ljostilgang. Ein reflekterande duk på bakken under plommetrea vil auka ljostilgangen og gje plommer med betre kvalitet og jamnare mogning. Målingar i vekstsesongen viste at den reflekterande duken gav meir ljos, medan ein ikkje registrerte auka temperatur i tre som vaks over reflekterande duk. Plommer dyrka over reflekterande duk hadde høgare innhald av oppløyst turrstoff, mindre syre og betre fargeutvikling samanlikna med kontrollen. Skilnaden var meir markert i nedre del av trea. Graset under duken var svekka, og i traktorspora gjekk graset ut.
Forfattere
Eivind Vangdal Stein Harald Hjeltnes Hanne Sivertsen Sigrid FlatlandSammendrag
Forbrukarane ynskjer store og smakfulle plommer. Smaken er avhengig av refraktometerverdien (innhaldet av sukker), syreinnhaldet og høvet mellom desse. Fire nye plommesortar ("Avalon", "Excalibur", "Jubileum" og "Reeves") vart valde ut frå sortsprøvinga i Planteforsk som aktuelle for handelsdyrking. Dei er svært ulike med omsyn til smakseigenskapar. Det er gjennomført forbrukartestar og sensoriske analyser av dei nye sortane med ekspertpanel. Ein har sett på samanhengen mellom vurderingane til dei ulike forsøkspanela. Kva faktorar som bør påverka dyrkarane sitt sortsval er drøfta.
Forfattere
Magnus A. Halling Annette A. Longland Sirwan Martens Lars Nesheim Padraig O\"KielySammendrag
Yields of dry matter (DM) and water soluble carbohydrates (WSC) were determined in two varieties (AberDart and Fennema) of perennial ryegrass (Lolium perenne L.) grown in small-plot field experiments at a total of nine sites in Norway, Sweden, Germany, UK and Ireland. AberDart, which had been bred to accumulate high levels of WSC and Fennema, which was a standard variety which accumulates normal levels of WSC, were investigated in a three- or four-cut silage system in the first year of ley. Trials were established in 2000 or 2001. Compared to Fennema, AberDart had significantly lower total DM yields at five sites and a significantly greater DM yield at one site. A strong interaction (p