Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Steen Koekebakker Gudbrand LienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor Erik Brandrud Per Arild Aarrestad Petter Nilsen Hans-Christian Teien Wenche Aas T. Larssen Brit Salbu Kjetil Tørseth Lene Sørlie Heier William Standring Frode KroglundRedaktører
Atle HindarSammendrag
Rapporten oppsummerer Terrengkalkingsprosjektets resultater. Prosjektet ble startet for å teste terrengkalking som tiltak mot forsuringseffekter i vassdrag. Vannkjemi, jordkjemi, biologiske og økonomiske forhold er undersøkt. Denne kalkingsteknikken erbrukt ved fullskala forsøk i tre forsøksfelt; Gjerstad i Aust-Agder, Suldal i Rogaland og i Flekke-Guddalvassdraget i Sogn og Fjordane. Feltene ble kalket i hhv. 1994, 1998 og 1999. Det er derfor en begrenset periode som foreløpig er undersøkt, men vannkjemiske data fra Gjerstad har gitt grunnlag for å modellere utviklingen framover. Resultatene viser at de vannkjemiske effektene ved doser på 2-3 tonn/ha er svært gode; giftig aluminium reduseres til akseptable nivåer og den oppnådde vannkvaliteten erstabil over flere år, også i feltene på Vestlandet. Det er funnet kalkingsrelaterte skader på moser og vegetasjon, men skadene er mindre enn de en kan forvente pga naturlig år til år variasjon. Det er ikke funnet effekter på trærnes tilvekst eller vitalitet. Akseptable terrengkalkingseffekter over … år gjør at økonomien ved slike tiltak …..
Forfattere
G. Strømman E. JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelen omhandlar utprøving av ulike system for varsling av gråskimmel i jordbær i Belgia, England, Italia, Nederland og Noreg.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åshild Ergon Helge Skinnes Anne-Marte TronsmoSammendrag
Vinteroverlevelsen til 24 høsthvetelinjer ble vurdert på tre steder i sørøst-Norge i 1996-97 og 1997-98. Plantene ble smitta med en mycelsuspensjon av Microdochium nivale eller M. nivale-mycel dyrka på kokt korn, eller de forble usmitta. Det var bare i noen av forsøkene at det påførte inokulumet førte til høyere smittepress. Miljøvariasjoner hadde en større effekt på variasjonen i vinteroverlevelse mellom høsthvetelinjene en det påført inokulum hadde, og det var derfor vanskelig å si noe om variasjonen i spesifikk snømuggresistens.
Forfattere
Christian Noell Mogens LundSammendrag
Nowadays agricultural firms are more often than in the past decades forced to adapt operations, plans, strategies etc. to changes and uncertainties in their legal and business environment. The Balanced Scorecard (BSC) as an approach to strategic controlling in agriculture is discussed as an answer to the growing management demands in Danish farms. A brief description of the BSC-concept, its development process as well as principle potentials and limitations is given. In a case example on a dairy farm the current Danish strategic planning framework and the BSC are compared. The need for a stricter orientation of strategic planning to external demands (customers, stakeholders) is emphasised. Necessary prerequisites for the implementation of the BSC-concept into practical farming are discussed. Finally five critical success factors to the BSC adoption by Danish farmers are identified.
Sammendrag
We fogged trees in two pine dominated forests in Norway with a synthetic pyrethroid in order to compare the canopy-dwelling fauna of arthropods between costal (Kvam) and boreal (Sigdal) sites and between old (250-330 years) and mature (60-120 years) trees at Sigdal. Almost 30,000 specimens were assigned to 510 species; only 93 species were present at both sites. Species diversity, as established by rarefaction, was similar in old and mature trees. However, the number of species new to Norway (including nine species new to science) was significantly higher in the old trees. We suggest that the scarcity of old trees, habitat heterogeneity and structural differences between old and mature trees may explain these patterns. Productivity and topographic position at the site of growth explained the between-tree variation in species occurrence for the more abundant species, which were mainly Collembola and Oribatida. Species diversity was similar at the boreal and coastal sites, but there were clear differences in species composition
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
The phenomenon lf leaf wetness on fruit trees and on agricultural crops is presented and described. Several numerical measurable quanititative attributes of the phenomenon are also presented. Several ways of measuring the numerical attributes of the penomenon is presented and discussed. Then a few relevant hypotheses containing useful meteorologtical parameters are presented, and the physical content of the hypotheses are discussed, the conservation of energy and the conservation of mass etc. A system for calculation of the duration of leaf wetness is given, and the representativeness of measured parameters is discussed. Several concepts connected to operational use and testing of the system are also presented.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Artikkelen omhandler forsøksopplegg og reslultater av forsøk med 1) små feilfri prøver tørket ved temperaturer 30 - 60 - 90 - 120 grader og 2) prøver av varierende lengde/kvalitet av vanlig, industrielt fremstilt trelast av gran. For trelast tørket ved temperatur opp til 60-75 grader er det liten endring av likevektsfuktigheten (LVF) og i hysterese, med økende effekt for høyere tørketemperatur. LVF ble funnet å øke proporsjonalt med logaritmen av prøvens lengde, og slik at prøver med kvist mv. har 0.4 %-enh. lavere LVF enn feilfri prøver av samme lengde. Også hysteresis øket med økende lengde. Ettersom bare en begrenset del av området for faktorer som påvirker LVF og hysterese er undersøkt, bør undersøkelsene fortsette.