Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Ole Martin Eklo Dung Ngo TienSammendrag
Pesticid risiko indikatormodellen Environmental impact quotient (EIQ) har blitt introdusert i fire provinseri Vietnam. Målet med prosjektet har vært: (1) Å veilede bønder til å bruke EIQ indeksen til å velge det minst skadelige plantevernmidlet for menneske og miljø i grønnsakproduksjon. 2. Vurdere effektene av ulike pesticider på helse og miljø. 3. Få erfaring fra praktisk bruk med indikatormodeller som verktøy for bønder. Veiledere fra Plant Protection Sub-Department (PPSD) i hver provins har vært ansvalig for å introdusere EIQ-modellen i Farmer Field School (FFS) med deltakelse av 30 bønder i hver FFS. I de utvalgte provinsene, forsøksruter i to kulturer ble fulgt gjennom hele vekstsesongen hos 15 IPM-bønder og 15 bønder uten kunnskap om IPM (FP-Farmer Plot). I løpet av FFS diskuterte veiledere og bønder, hensikten med bruk av plantevernmidler, introduksjon av formler og metode for å beregne EIQ. Veilederne hjelpte bøndene i å bruke EIQ i praksis og til å beregne EIQ for hvert plantevernmiddel og til å vurdere effekten av pesticider på mennesker og miljø. Hovedresultatet fra gjennomføringen viste at IPM feltene hadde høyere avling enn FP feltene. Risiko for menneske og miljø var betydelig redusert etter trening med IPM og EIQ. PRosjektet viste at bøndene hadde fått ny kunnskap, endrete holdninger til bruk av plantevernmidler og hadde redusert risiko og miljøbelastningen i grønnsakproduksjonen.
Sammendrag
Våren 2004 fikk Planteforsk Tjøtta fagsenter på oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning ansvaret for optimalisering av det rovdyrsikre gjerdeanlegget på Nesset i Lierne kommune. Bakgrunnen var at det sommeren 2003 oppstod store tap av sau innenfor gjerdet grunnet bjørn. Planteforsk Tjøtta fagsenter var i mai 2004 på befaring på Nesset i lag med gjerdekonsulent Leif Larsen og brukerne selv. Det ble i etterkant av befaringen gjort betydelige utbedringer av gjerdeanlegget. Mye av arbeidet ble utført som egeninnsats av brukerne selv. Brukerne har i tillegg utført rutinemessig tilsyn, vedlikehold og loggføring av spenningsverdier på anlegget. Ingen sauer innenfor gjerdeanlegget ble tapt til rovdyr gjennom beitesesongen 2004. Utgående spenning fra gjerdeapparatet og spenningen målt på fire sjekkpunkter ute på gjerdet var i gjennomsnitt hhv. 5060 V, 4030 V, 3890 V, 3840 V og 4340 V. Spenningen som gikk til jordingsanlegget og den lagrede energien ut fra gjeteren var hhv. 890 V og 8,7 J. Målet om å hindre ytterligere rovviltangrep innenfor gjerdeanlegget ble nådd, men gjerdeanlegget har fremdeles et forbedringspotensial med hensyn til å oppnå tilfredsstillende spenning på minimum 4500 V på ethvert punkt til enhver tid.
Forfattere
Annbjørg Øverli Kristoffersen Mikkel Bakkegard Bernt Hoel Hans TandsætherSammendrag
Konklusjon: Det anbefales startgjødsling til bygg og hvete på siltjord og ellers på jord med dårlig struktur eller andre forhold som tilsier kald jord og/eller dårlig rotutvikling på tidlige vekststadier. Om lag halvparten av det totale fosforet som skal tilføres bør gis som startgjødsel, og resten gjennom en fullgjødsel-type. Det er ikke grunnlag for å anbefale å redusere mengden fosfor som skal tilføres ved bruk av startgjødsling
Forfattere
Tor MuntheSammendrag
Cocksfoot mottle sobemovirus (CfMV) was first described from the UK by Serjeant in 1963. Later, it has been reported from several countries in North- and Central Europe, Canada, Japan and New Zealand. Cocksfoot seems to be its only natural host, in which it may cause dying out of plants and severe losses of yield. The severe effects of the virus have probably been a contributory cause of the decline in the area grown in UK.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
I Danmark har det over flere år blitt investert forholdsvis store ressurser i rasjonalisering av feltforsøkssvirksomheten. Det landsdekkende samlingspunktet for Dansk Landbrugsrådgivning - Landscentret har ledet dette arbeidet. Landscenteret eies av bøndene, som alle andre såkalte landbrugscentre i Danmark. I Norge har vi i liten grad hatt felles datasystemer for planlegging av feltforsøk og analyse av forsøksresultater. Stor sett har hver enkelt forsker benyttet de verktøy man selv best behersket. Etter hvert har det oppstått et ønske om mer samordning og modernisering av feltforsøksaktiviteten. Det har ved flere anledninger de siste årene vært diskutert Nordisk samarbeid på dette feltet uten at dette har gitt resultater. På norsk side har man registrert utviklingen i Danmark, og Planteforsk tok kontakt med Landscenteret for å vurdere et mulig Dansk-Norsk samarbeid om et felles datasystem for feltforsøk. Danskene tok godt i mot den norske henvendelsen og man ble enige om å inngå et samarbeid. I første omgang ble det lagt opp en framdriftsplan for tilpasning av det danske systemet til den norske aktiviteten. Det legges også opp til et samarbeid om videreutvikling av et framtidig felles system.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over bestandssituasjon og hekketetthet for hønsehauk i Vest-Agder
Forfattere
Erik Edvardsen Jan Erik Røer Rune Solvang Torbjørn Ergon Trond Rafoss Geir KlavenessSammendrag
Rapporten drøfter resultatene av 14 år med standardisert fangst av trekkfugler ved fuglestasjonene på Jomfruland og Lista (1990-2003). Dette materialet blir sammenlignet med resultatene fra fem områder i Sør-Norge som overvåkes som en del av Program for terrestrisk naturovervåking (TOV) i regi av Direktoratet for naturforvaltning. For å sammenligne fuglestasjonsmaterialet med tidsserier som er mer sammenlignbare både metodisk og i lengde blir det også sammenlignet med data fra de to svenske fuglestasjonene Falsterbo og Ottenby. Vi har også trukket inn data fra de svenske hekkefugltakseringene. Det ble generelt funnet en høyere mellomårsvariasjon i høstmaterialet fra fuglestasjonene enn i materialet fra TOV og andre punkttakseringer. Dette samsvarer med andre undersøkelser og skyldes hovedsaklig at høstmaterialet består av årets ungeproduksjon. Denne varierer mer enn antall territoriehevdende fugler som telles ved punttakseringene. Det ble funnet en stor overvekt av positive korrelasjoner mellom fuglestasjonsseriene og TOV-materialet. For den korte perioden fuglestasjonsdataene og TOV-dataene kan sammenlignes er det ikke grunnlag for å påvise noen forskjeller i bestandstrender mellom de to metodene. Materialet fra Lista og Jomfruland viser en god samvariasjon med materialet fra de svenske fuglestasjonene, særlig i forhold til Falsterbo, og i noe mindre grad til Ottenby. Samvariasjonen med den svenske hekkefugltakseringen er noe svakere.
Sammendrag
Formålet med prosjektet Landbruksmeteorologisk tjeneste er å samle, kontrollere, lagre og levere landbruksmeteorologiske data. Stasjonsnettet inkluderer de viktigste landbruksdistrikt i Norge. Hovedleveransen av data går til varslingstjenesten for plantevern (VIPS), men bruken av data til andre formål er økende. Mye data leveres til forskningsformål, også utenfor landbruksforskningen. Det arbeides stadig med nye anvendelser, og en prototyp på grovfôr-prognose på internett for kvalitet og avlingsmengde ble nylig utviklet i samarbeid med Planteforsk Kvithamar
Forfattere
Zeliha Bahcecioglu Halvor B. GjærumSammendrag
Twenty-two rust taxa are reported from Anatolia in Turkey. Three of them are described as new species. Phragmidium sarcopoterii on Sarcopoterium spinosum, Puccinia onosmaticola on Onosma molle and Uromyces dorystoechadis on Dorystoechas hastata. Puccinia tepperi on Phragmites australis is reported for the first time outside Australia while four other taxa are reported for the first time in Turkey: Ochropsora ariae on Anemone blanda. Frommeëlla tormentillae on Potentilla sp. and Puccinia constricta on Teucrium orientale. Some new hosts for previously known species in Turkey are reported.
Sammendrag
Jordbærsnutebille biter av knopper i jordbær og bringebæ i forbindelse med egglegging. En studie i østlandske jordbærfelter (første- og tredjeårsfelter) viste at billa tidlig i sesongen er mest aktiv på den siden av dobbeltraden som vender mot vest og sør. Senere i sesongen jevner forskjellen innen dobbeltraden seg ut. Det var ikke forskjell på kanten og midten av åkeren i antall avbitte knopper selv om det var flere biller i kanten. Jordbærsnutebilla la som regel ett egg per knopp (66% av avbittte knopper), men det var også vanlig med flere (21%) eller ingen (13%) egg. Avbitte knopper uten egg var som regel urørte av billa (ingen gnag på selve knoppen). Studiet påviste for første gang i litteraturen at billa kan bite av hele blomsterklaser i stedet for en og en knopp. Dette øker skadepotensialet per bille.