Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Ved siden av en del av verdiprøvingsfeltene i bygg, vårhvete og høsthvete er de samme sortene sprøytet med fungicider. Artikkelen beskriver resultater fra første års forsøk. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Årets forsøk har gitt verdifull kunnskap om de forskjellige sorters mottakelighet for sjukdommer og avlingsreaksjon etter soppsprøyting. Men først etter flere års forsøk vil vi kunne si om det er så store forskjeller mellom sorter at dette må tas hensyn til ved varsling
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Her gis en oversikt over resultatene fra sortsprøvinga i 2002. Resistensegenskaper,lagringsevne,kvalitet til ulike formål, avlinger, indre og ytre kvalitet. Det gis også et sammendrag for sorter som har vært med i tidligere år. Sortkommentarer og resultater er delt inn etter tidligket på sortene.
Forfattere
Trond Rafoss May-Guri SaethreSammendrag
Effekter av nåværende og framtidig klimaregimer på den romlige og tidsmessige utbredelse av Eplevikler (Cydia pomonella) og etableringspotensiale for Koloradobille (Leptinotarsa decemlineata) ble undersøkt i forhold til klimadata hentet fra et nettverk av agrometeorologiske stasjoner i Norge. Studiet ble gjennomført ved bruk av CLIMEX, en dynamisk klimasammenligning- og klimarespons modell, som predikerer potensiell utbredelse for en organisme basert på den kjente geografiske utbredelse. Validering av CLIMEX modell-prediksjoner for C. pomonella mot feltregistreringer av artens utbredelse i Norge resulterte i et justert sett av klimarespons parametere for C. pomonella. Den tidsmessige forekomst av C. pomonella ser ut til å påvirkes av klima (temperatur) og insekticid behandlinger mot Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) i foregående sesong. Klimaendring scenarier (0.1 °C økning per breddegrad i daglig maksimum- og minimum temperaturer) indikerte en utvidelse av potensiell geografiske utbredelse for C. pomonella, og 23 nye lokaliteter ble funnet å kunne gi tilfredsstillende betingelser for langtids overlevelse. Forekomst og skadegjører status for C. pomonella ble funnet å kunne øke dramatisk på de lokaliteter der arten allerede er etablert. Leptinotarsa decemlineata vil med dagens klima bare midlertidig finne tilfredstillende klimaforhold i Norge, og vil således bare være i stand til å etablere interime populasjoner i noen få regioner. Klimaendring scenarier for L. decemlineata indikerte at arten vil kunne etablere seg så langt nord som 64 °N, hovedsakelig i de indre deler av det østlige Norge. Generelt kan de sies om de metoder som her er anvendt, at de støtter prosessen med å redusere usikkerhet både i vår kunnskap om disse artene og om livsmiljø, hvilket er kritiske elementer for å kunne forutsi hvorvidt en art er i stand til å etablere seg i et nytt område.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Pest risiko analyse representerer et kommende felt innenfor risikoanalyse som evaluerer potensiell risiko for innførsel og etablering av planteskadegjørere til geografiske lokaliteter, og deretter vurderer alternative tiltak for å redusere denne potensielle risiko. Utvikling av ny og tilpasset metodikk er nødvendig for å besvare spørsmål knyttet til pest risiko analyser for eksotiske planteskadegjørere. Dette forskingsarbeidet beskriver en ny metode for å predikere muligheten for etablering og videre spredning av en planteskadegjører til nye områder med Ralstonia solanacearum, en bakteriesjukdom i potet, som "case". Metoden kombinerer de kvantitative metodene, stokastisk simulering og geografiske informasjonssystem med kunnskap om skadegjørerens biologi og miljødata for å avlede ny informasjon om skadegjørerens etableringspotensiale i et geografisk område der den ikke har vært introdusert. Metoden som foreslås utvider eksisterende metodikk for å sammeligne skadegjøreres egenskaper med miljøbetingelser, ved modellering og simulering av spredings adferd for organsimen. Spørsmål relatert til integrering av romlige variable risikoanalyse-modeller diskuteres også i artikkelen.
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Rydgren Rune H. Økland Tonje ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sphaeropsis sp. vart funnen på ein einer (Juniperus communis) med fleire visne kvistar og daudt bar i planteskulen på NLH i 2001. Sphaeropsis er ein skadegjerar ein finn verda over. Soppen gir kreftsår og daude nåler og skot på ei rad ulike bartre.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over spireevnen i norske frøpartier av timotei, engsvingel og rødkløver i åra 1997-2002. Forskjeller mellom sorter påvises, og dette ses i forhold til dagens system for trekk eller tillegg i frøoppgjøret på grunn av spireevne.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
To norske fraøvlere har laget en egen internett-side, http://www.svalastog.no/froavle/index.html, der de deler sine erfaringer med gjenlegg av frøeng uten dekkvekst.
Foredrag – Split nitrogen application to seed crops of timothy (Phleum pratense)
Lars Tørres Havstad
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Delt N-gjødsling ble prøvd ut i 20 feltforsøk (11 med Grindstad og 9 med Vega) i Sør- og Midt-Norge i perioden 1998-2000. Tre ulike N-mengder (2.5, 5.0 og 7.5 kg daa) ved vekststart ble kombinert med fire ulike N-mengder (0, 2.5, 5.0 og 7.5 kg/daa) ved begynnende strekningsvekst i midten av mai (Z 31). I middel for alle forsøka ble den høyeste frøavlingen oppnådd på ruter som var gjødsla med 5 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved Z 31. Optimal gjødslingsstrategi, med hovedmengden av gjødsla tilført ved vekststart, var lik i begge sortene. Klorofyll-målinger utført med Hydro N-testeren (HNT) viste en god sammenheng optimal delgjødslingsmengde ved Z 31 i Grindstad (r2=0.46) men ikke i Vega (r2