Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2002 var det sorter innen artene engsvingel, engelsk raigras, italiensk raigras, fôrraps og fôrvikker som var ferdig testet. I engsvingel ble sortene anlagt 1996, 1997 og 1999. Engelsk (flerårig) raigras ble anlagt i 1998 og 1999. Italiensk (toårig) raigras ble anlagt i 1999, 2000 og 2002, mens fôrraps og fôrvikker var med i felt anlagt 2000, 2001 og 2002. I alt 21 sorter var ferdig testet og av disse er kun 9 anbefalt godkjent, (3 flerårig raigras, 2 italiensk raigras, 3 fôrvikker og 1 fôrraps).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2002 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, hundegras, engelsk (flerårig) raigras, rødkløver, hvitkløver og italiensk raigras. Totalt var det 60 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 34 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2002 kommer i tillegg til de nevnte 60. Disse er presentert i egen rapport (Grønn kunnskap 7 (11) 2003).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i gras til grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk sine enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). I denne forsøksperioden ble det på hvert sted anlagt et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg ble det på Kvithamar anlagt et ekstra plenforsøk med ekstra hyppig og kort klipping (her kalt "green-feltet"). Forsøksserien bestod av 6 arter og 52 sorter, hvorav 31 var under prøving, 20 var målesorter og 1 var utfylling-/demonstrasjon (kun i "green"). Av de 31 sortene som var under prøving er 16 anbefalt godkjent, (4 flerårig raigras, 1 stivsvingel, 6 rødsvingel, 4 engrapp og 1 sølvbunke).
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i gras til grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk sine enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt- Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). I denne forsøksperioden ble det på hvert sted anlagt et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg ble det på Kvithamar anlagt et ekstra plenforsøk med ekstra hyppig og kort klipping (her kalt ”green-feltet”). Forsøksserien bestod av 6 arter og 52 sorter, hvorav 31 var under prøving, 20 var målesorter og 1 var utfylling-/demonstrasjon (kun i ”green”). Av de 31 sortene som var under prøving er 16 anbefalt godkjent, (4 flerårig raigras, 1 stivsvingel, 6 rødsvingel, 4 engrapp og 1 sølvbunke).
Sammendrag
Del I av rapporten er en presentasjon av data for enkelte fylkestakster som utføres i forbindelse med Landsskogtakseringen. Det er data fra fylkene som ble taksert i 7. omdrev som er presentert. Dette gjelder for fylkene Østfold, Oslo/Akershus, Østfold, Aust-Agder og Vest- Agder, Nord-Trøndelag og Hedmark. Registreringene er utført med markarbeid fra om med 1995 til og med 1999. Hovedtendensen for alle fylkene er en økning i antall gamle trær og antall grove trær over tid. Videre i del I er det presentert data for overvåking av skogskadeprogrammet. Skogens vitalitet, vurdert ut fra kronetetthet, kronefarge og dødelighet, har ikke endret seg sterkt gjennom overvåkingsperioden, men har hatt regionale mønstre for tilstand og utvikling hvor Trøndelag og det indre Østlandet har skilt seg ut i negativ retning både for gran, furu og bjørk. Det geografiske mønsteret i skogens vitalitet, og variasjonene over tid, samsvarer ikke med det geografiske mønsteret en skulle forvente å finne ved skader av luftforurensninger. De norske resultatene for kronetilstanden tilsvarer utviklingen ellers i Europa. Men Trøndelag framtrer også i europeisk sammenheng som en region med relativt mye kroneutglisning. I forhold til de andre nordiske landene har Norge noe høyere andel av trær med utglisning. Alle forhold tatt i betraktning synes det rimelig å anta at de undersøkte skogøkosystemene i Norge har en rimelig god status. Del II av rapporten omfatter resultater fra aktivitetskontrollen i 2001. Det har ikke blitt foretatt noen vesentlige endringer i registreringene for 2001 sammenliknet med tidligere år. Årets rapport innholder imidlertid ikke resultatene fra kontroll av skogbruksplanlegging. Dette skyldes at dagens kontrollsystem kan virke misvisende da skjemaet ikke er tilpasset dagens systemer. I tillegg er rapporteringen fra fylkene mangelfull slik at en statistikk på denne bakgrunnen kunne virket villedende. Resultater fra foryngelsesfelt kontrollen blir presentert først. Feltene som blir plukket ut for kontroll har blitt hogd to år tidligere, altså i 1999. I forhold til de skogbruksfaglige vurderinger synes kontrollen tilfredsstillende. Kontrollen viser at forskriftenes bestemmelser i all hovedsak er fulgt på dette punkt. Det totale hogstfeltarealet i 2001 er estimert til 425.000 dekar. Dette er en nedgang sammenliknet med tidligere år, med unntak av 1996. Da var det totale hogstfeltarealet på 414.000 dekar. Foryngelses metode som er benyttet fordeler seg også arealmessig omtrent som tidligere år. Planting er fortsatt den vanligste foryngelsesformen og blir benyttet på nesten halvparten av arealet. Av hogstformer som har blitt benyttet er snauhogst fortsatt dominerende og blir benyttet på 68% av arealet. Dette er en økning sammenliknet med tallene fra 2000, men da lå andelen fjellskoghogst relativt høyt. Hogstformen er imidlertid vurdert som riktig på 98% av arealet. Resultatene for kontroll av skogsbilveier viser at antall kilometer nyanlegg vei er blitt redusert med nesten 80% fra 1990 og frem til 2001. Dette har sammenheng med at vegnettet i mange områder, spesielt i skogstrøkene, etter hvert begynner å bli bra utbygd. Det er imidlertid også et resultat av fallende lønnsomhet og redusert investeringsvilje i næringa.
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Many students of cooperative organizations have underscored that cooperatives are plagued by substantial incentive problems, so that members do not bear the full impact of their individual choices. It is argued that incentive problems are inherent in the cooperative form. I claim that the critique needs further clarification. The idea to be advanced here is that the validity of the critique raised from agency theory and property right theory rest with their ex ante assumptions about the nature of cooperative membership. The pivotal point is whether members are essentially ascribed the properties, reasoning and strategies of a rational investor or a rational user.
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Rettleiingsprøving i italiensk raigras og raisvingel
Tor Lunnan, Lars Nesheim
Forfattere
Tor Lunnan Lars NesheimSammendrag
Rettleiingsprøvinga i engvekstar er lagt til forsøksseriar i forsøksringane. Resultat frå prøving av italilensk raigras som toårig vekst og prøving av raisvingelsortar er presentert. Italiensk raigras gav usikker overvintring og ser ut til å overvintre brukbart berre i ytre kyststrøk på Sør-Vestlandet. Overvintringa kan gå bra også andre stader, og ein kan vente med å pløye opp om våren til ein ser korleis vekstkrafta i graset er. I såingsåret har italiensk raigras gitt om lag 150 fôreiningar meir enn fleirårig raigras. Strålause sortar av italiensk raigras er aktuelle som undersådd i kornåker og gir bra gjenvekst og beite etter tresking. Nye sortar av raisvingel har gitt lovande resultat med overvintring og avlingar på høgde med fleirårig raigras og strandsvingel. Prøvinga held fram.
Forfattere
Pierre Ackerman Bruce TalbotSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rhizosphaera spp. kan føra til sterkt nålefall på gran- (Picea spp.) og edelgran (Abies spp.). I nokre juletrefelt her i landet, spesielt i nordmannsedelgran (Abies nordmanniana), er dette eit så stort problem at sprøyting med kopar-preparat er nødvendig.