Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åge Østgård Jan-Ole Skage Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Flere edelgraner har i mange tiår vært populære som juletrær og til klippegrønt. I innlandsstrøkene og nordover gjelder det særlig fjelledelgran og sibirsk edelgran, mens i sørlige og vestlige deler av landet er det nordmannsedelgran, koreaedelgran og fageredelgran som er mest etterspurt. Det er likevel Nobeledelgran (Abies procera Rehd), som er den mest vanlige benyttede og best betalte edelgran for produksjon av bar til dekorasjonsformål i Norge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Gundersen Jan-Olov Weslien Bjarni D. Sigurdsson Magne Sætersdal Leena Finér Ingeborg CallesenSammendrag
Forest ecosystems provide many deliverables or benefits to society. The most obvious one is wood for the forest industry. Other benefits include berries, hunting, and recreation. More recently recognised benefits are environmental services such as carbon sequestration, water protection and biodiversity, which are without an immediate market value.On the other hand, there are pressures (e.g. climate change, air pollution, exploitation, and costs) on the ecosystem that may hamper the wood production or other benefits......
Forfattere
Vegard Gundersen Kari BentdalSammendrag
1. Det finnes ingen generelle modeller for planlegging av friluftsliv i skog i Norge. Forvaltningen er basert på generelle retningslinjer om skogsdrift i friluftsområder, opprinnelig utarbeidet for å møte friluftslivets krav til naturmiljø på 1970-tallet. Retningslinjene fremtrer som justeringer i næringsrettet skogbruk, der prinsipper knyttet til bestand, snauflatehogst og produksjonsrettet tiltak fortsatt er gjeldende. Vi mener retningslinjene medfører en under - optimalisering av skogkvaliteter som er ønskelig i friluftsområder. 2. De fleste teoriene som omhandler folks forhold til det fysiske miljø, stammer fra bymiljø. En del av teoriene har vi vurdert som for abstrakte til å implementere i praktisk planlegging. Vi har plukket ut fire teorier som vi i utgangspunktet fant lovende. Patrik Grahn har utviklet en teori som beskriver motivene bak aktiviteten i ulike parkmiljøer, parkkarakterer. Kevin Lynch sin teori handler om hvordan folk opplever og orienterer seg i bymiljø. ROS - systemet, tar hensyn til spekteret av opplevelsestilbud innen en større region, og bygger på at krav til ulike opplevelhttp://www.levendeskog.no/forside.asp>ser skal utfylle hverandre i en region (komplementaritet). Den siste teorien er det vi kan kalle klassisk sonering, og bygger på at skogarealets funksjon for befolkningen avhenger av dens beliggenhet. 3. Skogtaksten i studieområdet vårt omfatter under halvparten av arealet. Planlegging for friluftsliv bør ikke bare inkludere skog, men også ta hensyn til andre naturtyper som åpne arealer i landskapet. Folk opplever ikke skogen som skogbestand, og planleggingen bør betrakte alle naturtyper i landskapet under ett. Det bør også tas hensyn til hele spekteret av brukere, der motivasjonen for turen er spesielt viktig. 4. Parkkarakterene beskrevet av Grahn gir en god ressursoversikt over opplevelseskvalitetene i studieområdet. Registreringene våre gav mulighet til å definere styrke og svakhet i studieområdet, gjennom å vurdere hvilke opplevelseskvaliteter som forekommer og hvor utbredt de er i området. Relativt store arealer ble likevel stående uten identifikasjon. Denne planleggingsmodellen kan med visse tilpasninger inkluderes i eksisterende bestandsregistreringer i skogbruket. Svakheten er at registreringene i begrenset grad er etterprøvbare. Dette kan forbedres. 5. Kevin Lynch sin modell er også med på å belyse styrke og svakhet ved området. Resultatene gir dermed signaler om hvordan området kan videreutvikles. Det ble påvist store barrierer i studieområdet, i tillegg til et dårlig utviklet stisystem og mangel på gode landemerker. Resultatene gir et godt grunnlag for viderebehandling av planen i lokale plangrupper. 6. ROS-modellen sier lite om kvalitet, men beskriver situasjonen i et turområde slik den er i dag. Planmodellen er utviklet for bruk på større skala, for å se på det totale tilbudet av opplevelseskvaliteter i en region. Vi har her ikke vurdert andre områder i Bergensregionen. Det har dermed heller ikke vært mulig å vurdere opplevelseskvalitetene i studieområdet sammenlignet med andre områder i regionen. Til tross for store mengder data av relevans for ROS-modellen, hadde vi problemer med å påpeke hvordan Smøråsen bør videreutvikles. Modellen må tilpasses norske forhold dersom den skal være aktuell. 7. Klassisk sonemodell er enkel og pragmatisk. Den vil lett kunne la seg implementere i de mange byer og tettsteder i Norge. Modellen sier noe om områdets betydning og funksjon, men lite om hvordan området bør videreutvikles. Modellen bygger videre på eksisterende planverktøy i skogbruket. Den kan videreutvikles for å definere mer konkrete mål for skjøtsel og forvaltning i de enkelte sonene. 8. Ved å følge Grahn og Lynch sine prosedyrer kan man skifte fra tradisjonell fokus på bestandsenhet, bestandsalder og treslagsfordeling til en planlegging der den totale opplevelsen langs ferdselsårer er spesielt viktig. Klassisk sonemodell er imidlertid lettere å implementere, enn disse to modellene, fordi det bygger videre på eksisterende planverktøy. Vi mener at man kan utvikle et bedre planleggingsverktøy for utvikling av friluftsområder i skog, ved å kombinere de gode egenskapene fra de ulike modellene.
Forfattere
Christian E. MongSammendrag
The strategy for genetic conservation in Norway aims to manage existing adaptions and thus secure each species\" ability to adapt to environmental change and to evolve. The main aims of this report are three-fold:register the regeneration of lime/linden Tilia cordata Miller in three regions of Southern Norwayidentify factors influencing regenerationsuggest means to secure a sustainable management of this species. A total of 27 sites were studied in the eastern, southern, and western regions of South-Norway. Environmental variables were sampled from 217 genets of lime. The topography was categorised, shoots (shorter than 137 cm above grond) counted, and the diameters of all stems (taller than 137 cm) measured. A search was made for seedlings at every site.Of the adult limes, 53% were rooted in ground sloping more than 30 in topography classified as scree or precipice. There was a positive assosiation between clonal regeneration, expressed as number of stems per genet, and steep terrain. The populations of lime in Southern Norway may thus be the survivors after more extensive forests 5-6000 years before present.By looking at frequencies of stems per diameter class, after an approach by Leak (1965), one may evaluate population dynamics based on data collected from one season only. According to this approach the populations for all three regions are evaluated as stable or growing in the sense that the density of stems per genet may be increasing.Only 11 seedlings of lime were found. These were all found in the climatically warmest parts of the country, in southern Vest Agder and inner parts of Oslofjorden. Most of them had established in dense vegetation on relatively level ground. Hence, different factors may govern sexual and clonal regeneration - and steep terrain does not seem to be a part of the regeneration niche of seedlings.A series of studies from Great Britain demonstrate that lack of sexual regeneration in lime is attributable to low temperatures. Fruits collected in northern England and Scotland are unfertilise because the pollen tube does not grow into the stigma in the prevailing climate of that region.Many parts of South-Norway have comparable temperatures during the flowering season of lime. Based on fruit collections from three years in Sogn og Fjordane, in 1994, 1995, and 2004, there is evidence that at least some years fertilisation takes place and some embryos develop. Still, temperature is the most plausible factor that may limit the sexual regeneration of lime in South-Norway - many of the embryos have not ripened properly, indicating a too short growing season.The importance of this factor should be further studied by germination experiments. In addition to germination tests, mapping of genetic variation both at the within and at the between stand level of lime is recommended to ensure a sustainable management can be given to lime in Norway.
Forfattere
Ketil KohmannSammendrag
Utbredelse og klimakrav for de ulike arter og litt om egenskaper.
Forfattere
Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag